lørdag 14. november 2015

Terror i Frankrike - igjen

Igjen er Frankrike rammet av en stor terroraksjon, denne gangen enda mer dødelig enn den forrige store i januar i år da redaksjonen i Charlie Hebdo og en jødisk matbutikk ble angrepet. Det er fortsatt tidlig, og mange flere detaljer om denne aksjonen og hvem som stod bak, vil komme frem. Men vi vet allerede mye, blant annet at unge mennesker fra en rekke ulike land ble rammet.

Jeg synes Anders Giæver i VG har et godt poeng når han i en kommentar på VG-nett i dag skriver at terroristenes åpenbare mål er å bli kvitt det åpne, moderne og liberale Europa ved å angripe de unge menneskene som utgjør det åpne, moderne og liberale Europa:

"13. november-angrepet var et militært angrep på sivilbefolkningen. Og ikke et tilfeldig utvalg av sivilbefolkningen, men de unge, urbane menneskene som er ute og nyter storbylivet på en fredagskveld. De moderne, åpne, liberale menneskene som utgjør Europas fremtid og som jevnt over har en åpen og tolerant holdning til andre nasjoner og religioner. De var totalt forsvarsløse, de hadde ikke mulighet til å gjemme seg, og de ble meiet ned uten nåde, før terroristene avsluttet sitt nihilistiske massedrap med å blåse seg selv i luften. Hvordan beskytter man seg mot en slik vilje til å spre smerte, lemlestelse og død?"

Han skriver også at den europeiske sivilisasjonen mål ha en sterk rygg for å bære dette, spesielt hvis det er slik at terroristene nå har endret strategi og har tenkt å fortsette gjennomføre massakrer mot innbyggere og turister som er på konserter, restauranter, barer og fotballkamper i vestens byer. Da vil det i praksis bli svært krevende å klare å være like åpen, moderne og liberal som i dag, For selv om terroristene ofte vil mislykkes, vil de noen ganger lykkes. Noe de nord-irske terroristene i IRA slo fast på sin makabre og kyniske måte i en presseuttalelse da de nesten to livet av statsminister Margaret Thatcher i Brighton i 1987 og sa at: "...but remember we only have to be lucky once. You will have to be lucky always".

Hvorfor har det blitt slik at terroren har rykket nærmere og hva kan vi gjøre med det? The Economist har noen viktige poenger i sin kommentar i dag. De peker blant annet på hvor forbausende enkelt det er for forvirrede sjeler å reise fra Europa og rett inn i terroristenes baser:

"The ease with which such recruits have been able to travel to IS’s stronghold in Raqqa, Syria by just getting a plane ticket to Turkey and then continuing by road is not quite matched by their ability to return to their homes. Security agencies and police do their best to monitor them and prosecute them if they have evidence. But it is estimated that at least half the jihadists who have gone to Syria in the past four years have come back hardened, brutalised and plugged into technically savvy support networks. In both France and Britain, there may be around 400-500 such people. To them can be added unknown numbers of radicalised individuals who have never left home, but are persuaded by the ceaseless flow of jihadist propaganda on social media to carry out so-called “lone wolf” attacks."

En annen bekymring som jeg ser blir nevnt både av The Economist og flere andre medier nå er hvordan denne aksjonen tilsynelatende ikke ble fanget opp av etteretningstjenestene i forkant slik at de kunne aksjonere. Vanligvis vil det være noen signaler et eller annet sted om at noe er i ferd med å skje. Det blir interessant å følge analysene av om dette var annerledes nå og hva årsakene til det eventuelt har vært. The Economist har også noen tanker om hvor utfordringen ligger:

"If it is true, as early reports suggest, that Western surveillance agencies failed to pick up any of the “chatter” that usually precedes a major operation (...) that will be a source of considerable alarm. The planning that went into last night’s attacks must have taken several weeks and involved more than the immediate perpetrators. (...) Fears have been growing that the strong encryption routinely built into smartphones and messaging apps by tech firms to protect their customers’ privacy is also a gift to terrorists who want to “go dark” when an operation is being planned. In both France and Britain, security agencies have been getting new powers to eavesdrop on suspects, but even with those it is possible that they are still falling behind in the technology arms race with the terrorists.

Og her er vi i naturligvis i kjernen av det som kan bli den politiske debatten fremover. Det er riktig, som mange politikere gjør i dag, å slå fast at vi ikke må la terrorister bestemme hvordan vi skal innrette samfunnet vårt. Vi skal ikke la oss tvinge til å mindre åpenhet og mer kontroll enn vi ønsker. Men samtidig kan vi ikke la være å gjennomføre tiltak som beskytte mennesker og materielle verdier mot angrep. Vi er nødt til å ha et forebyggende arbeid mot terrorisme som er i stand til å avdekke planer og vi er nødt til å ha en beredskap som virker og har utstyr og kapasitet til å reagere når noe skjer, Dessuten er vi og andre som vil kjempe for våre åpne, demokratisk og liberale samfunn nødt til å bidra i det arbeidet som skjer internasjonalt for fjerne organisasjonene som står bak terroren.