Produktivitetskommisjonen (1)

 Tirsdag la Produktiviteteskommisjonen frem sin første rapport, en murstein av en utredning på over 500 sider. Det blir helt sikkert debatt om noen av anbefalingene der, men jeg tror det er grunn til å å ha et håp om at kunnskapsgrunnlaget og mange av analysene vil få en bred tilslutning. Det er i hvert fall et imponerende stykke arbeid som er gjort og jeg vil helt sikkert komme tilbake her på bloggen med mer om noen av temaene som er behandlet.

Rapporten begynner med å beskrive det teoretiske fundamentet for analyser av produktivitet og ser så på hvordan Norge har klart seg. Vi kan først og fremst takke den høye produktiviteten for det velstandsnivået vi har i Norge i dag, men de senere årene har det vært en bekymringsfull utvikling med lavere produktivitetsvekst enn tidligere. Faren er at høye inntekter fra petroleumsvirksomhet tilslører behovet for å gjøre noe for å holde oppe det tempoet i produktivitetsforbedringer som historisk har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i.

Rapporten går så inn og beskriver forhold som påvirker produktiviteten i ulike sektorer i offentlig og privat sektor. Det er kapitler om urbanisering, omstillinger i næringslivet, innovasjon og entreprenørskap, konkurransepolitikk, byggenæringen, arbeidstidsreguleringer, offentlig støtte, effektivisering av offentlig sektor, kommunesektoren, utdanningssektoren og samferdselssektoren. Til sammen utgjør dette et imponerende faktamateriale om omstillingsbehov og -muligheter.

Rapporten avrundes med et eget kapittel om erfaringene med store reformer tidligere, der kommisjonen går igjennom skattereformen i -92, pensjonsreformen, sykehusreformen, samhandlingsreformen, NAV-reformen, energimarkedsreformen, avskaffelsen av telemonopolet og forsøket på kommunereform i 1995. Man kan vel trygt si at både prosessene forut for disse reformene og graden av suksess har vært variabel, og at det kan en del å lære av alle disse erfaringene.

Hva er det så som er aller viktigst for å oppnå en fortsatt god produktivitetesutvikling som bidrar til at Norge fortsetter å være et av verdens beste land å bo i? De mange temaene som er listet opp tilsier at det det ikke er et enkelt og stort svar på hele utfordringen, men at dette handler om summen av store og små skritt på veldig mange områder. Likevel synes jeg kommisjonen gir et god beskrivelse av et område som i hvert fall er mer overordnet enn veldig mye annet når de i sammendraget i rapporten skriver:

"Den samlede kunnskapskapitalen er samfunnets viktigste ressurs og grunnlag for høy produktivitet. Produktivitetsvekst drives fram av ny og bedre kunnskap. Utdanningssystemet er myndighetenes viktigste virkemiddel for å påvirke kunnskapskapitalen. Kapittel 6 viser at produktivitetsveksten i Norge avhenger av evnen til å utnytte ny teknologi som i stor grad skapes utenfor landets grenser. Denne evnen til å lære av andre land er nært knyttet til befolkningens samlede kunnskaper og ferdigheter. Et avansert land som Norge kan i tillegg gjennom forskning og innovasjon bidra til å flytte teknologifronten på enkelte områder der Norge har verdensledende kunnskapsmiljøer. Dette kan bidra til å heve produktiviteten både hjemme og ute."

Jeg kommer som sagt tilbake med mer her på bloggen når jeg får grav meg litt dypere ned i de mange spennende problemstillingene produktivitetskommisjonen har analysert.