Toppmøte om forskning

Det kan nok ha gått en viss inflasjon i begrepet "toppmøte", men i dag var uttrykket helt dekkende. Når statsminister og kunnskapsminister ønsker velkommen og rommet er fullt av rektorer, næringslivsledere, forskningsdirektører og unge toppforskere er det et toppmøte. Og i tillegg fungerte dagens møteplass også som et veldig spennende gruppearbeid der det ble delt kunnskap og diskutert rundt noen av de viktigste utfordringene vi har som kunnskapssamfunn.

Diskusjonen rundt bordene handlet dels om hvorfor det er viktig å satse på å bygge opp flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge og hva som skal til av virkemidler, innsats og kulturendring for å få det til. Og diskusjonen handlet også om hvordan vi identifiserer og utvikler de talentene som skal skape denne fremragende forskningen som skal produsere kunnskapen vi skal leve av i fremtiden. I sin innledning sa Erna Solberg blant annet dette om hvorfor talentutvikling var pekt ut som tema:

"Vi har invitert dere hit for å få innspill til svar på noen viktige spørsmål – for eksempel: Hvordan kan vi gjenkjenne talent – og har vi et system som fanger opp de beste? Har vi ordningene som trengs for å følge talentene opp? Er det for eksempel slik at prosjektet som ser solid ut på papiret, vinner frem – på bekostning av talentet med en ambisiøs idé? Hvordan kan vi tiltrekke oss de beste talentene internasjonalt? Og hvordan drar vi nytte av de verdensledende miljøene i arbeidet med å utvikle talenter? Mange av dere som er her i dag, er ledere innen norsk forskning. Et stort ansvar hviler på dere. Akkurat som de store fotballklubbene, må dere dyrke frem de unge, lovende talentene, samtidig som dere rekrutterer de beste fra utlandet. Men hva kan regjeringen gjøre for å legge best mulig til rette for at dere får jobbet strategisk med å dyrke frem talent? Vi har også invitert noen av våre fremste yngre forskere. Er det noe ved deres erfaring som tilsier at vi burde endre praksis?"

Rett etter statsministerens innlegg fikk vi et konkret eksempel på den siste problemstillingen. Nele Meckler, en nyrekruttert ung toppforsker innenfor klimaforskning som skal bygge opp en ny forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen basert på en helt ny forskningmetodikk, fortalte hvorfor hun har valgt å komme til Bergen og Norge. Hun er tysk, studerte selv i Bayern og har vært forsker ved Caltech i California og fra 2011 ved ETH Zurich, to av verdens ledende teknologiuniversiteter . De har åpenbart veldig mye å tilby både faglig og på andre måter, men hun har valgt å komme til Norge for å forske. I innlegget beskrev hun hvordan faglige utfordringer, UiBs satsing på forskningsinfrastruktur, et bredt fagmiljø i Bergen og et ERC Starting grant fra EU, kombinert med praktiske løsninger som gjør det attraktivt for en familie å komme til Norge, gjør at det finnes forutsetninger for å bygge internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge på noen fagområder. Men det må satses bevisst og langsiktig på å få det til. Disse miljøene kommer ikke av seg selv.