søndag 15. februar 2015

Norges største næringer

Årlig nasjonalregnskap, 2014
Hvilke næringer er egentlig de største i Norge? Jeg tror de fleste vanligvis nevner olje- og gassvirksomhet som den største, men stemmer det? Og hvilke næringer er nummer to og nummer tre? Er det byggenæringen? Eller varehandel? Og hvor viktig er egentlig industrien blitt etter alt snakket om at Norge har blir avindustrialisert? Hva med ikt-næringen, finansnæringen og andre kunnskapstjenester som er i vekst?

(Oppdatering: Her har jeg skrevet en oppdatert versjon av denne bloggposten med tallene for for hvor store næringene var i 2015)

Noen ganske gode svar på dette får vi hvert år når foreløpige anslag over Norges nasjonalregnskap legges frem av SSB, tall som inkluderer beregninger av hva som produseres i Norge i løpet av året som gikk som til sammen utgjør bruttonasjonalproduktet. Jeg sier ganske gode svar fordi det må tas et par små forbehold. Det ene er at det i dagens verden, med rask teknologisk utvikling, mye bransjeglidning og mange ledd i verdikjedene, ikke alltid er så enkelt å finne helt presise avgrensninger av hvor en næring slutter og en annen begynner.

Det andre vi må bestemme oss for er hvordan vi definerer størrelse på en næring. Er det for eksempel næringens omsetning vi sammenligner. Eller er det næringens verdiskaping? Heldigvis har SSB tabeller som gjør det mulig å lage lister over begge deler. Vi kan begynne med verdiskapingen, eller det som SSB enda mer presist definerer som "bruttoprodukt etter hovednæring i basisverdi". I listen over "begreper i nasjonalregnskapet" defineres dette verdiskapingsbegrepet slik:

"Økonomisk merverdi opptjent gjennom innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor (eller totalt for alle næringer/sektorer), avledet og definert som produksjon minus produktinnsats. Bruttoprodukt publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi)."

Med dette som utgangspunkt viser tabellen at de største næringene målt i verdiskaping (i milliarder kroner) er:

1. Utvinning av råolje og naturgass         620 mrd kroner
2. Industri                                             221
3. Varehandel                                       201
4. Bygg og anlegg                                 163
5. Finansnæringen                                145
6. Tekniske og vitenskapelige tjenester  130
7. Informasjon og kommunikasjon          108
8. Transport                                           92

I kategorien industri er det naturligvis et ganske bredt spekter med ulike industrier, alt fra næringsmiddelindustri, via maskinindustri til skipsverft, og de kunne naturligvis vært splittet opp, men det samme mangfoldet gjelder også de andre næringene. Kategorien faglig, teknisk og vitenskapelig tjenesteyting inneholder både rådgivende ingeniørbedrifter og forskningsinstitutter. Og kategorien informasjon og kommunikasjon inneholder alt fra forlag og kringkastingsvirksomhet til it-konsulenter og programmerere.

Rekkefølgen på næringene blir litt forskjellig om vi i stedet måler næringenes omsetning, eller det som SSB mer presist definerer som "produksjon etter hovednæring i basisverdi". I listen over begreper i nasjonalregnskapet defineres dette omsetningsbegrepet slik:

"Verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner. Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester. Produksjon publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi)."

Produksjonsbegrepet tar med flere innsatsfaktorer og måler virksomhetenes økonomisk aktivitet utover det som tilføres av merverdi i hvert ledd i verdikjeden (noe som gjør at samme aktivitet kan bli målt flere steder og noen næringer med mye innsats av for eksempel råvarer og energi fremstår derfor som ganske mye større). Målt i omsetning ser rangeringen av de største norske næringene slik ut (målt i milliarder kroner) i følge tabellen fra SSB:

1, Industri                                           833 mrd kroner
2. Utvinning av råolje og naturgass       771
3. Bygg og anlegg                               478
4. Varehandel                                     401
5. Transport                                        246
6. Tekniske og vitenskapelige tjenester 243
7. Informasjon og kommunikasjon         224
8. Finans og forsikring                          217

Hva med jordbruk, fiske og reiseliv? Ingen av disse næringene er store nok til å komme med på disse listene over de åtte største, Målt i verdiskaping (bruttoprodukt) bidrar jordbruk og skogbruk med 19 milliarder kroner, fiske og akvakultur med 28 milliarder og overnattings- og serveringsvirksomhet med 37 milliarder. Alle er naturligvis betydningsfulle næringer i norsk sammenheng, men de er fortsatt et stykke unna de aller største.

Så bør det jo også nevnes at det også er en tredje måte man kan presentere en nærings størrelse på, men som etter mitt syn ikke treffer fullt så godt. Man kan rangere etter hvor mange ansatte det er i ulike næringer målt i antall årsverk. Måler vi årsverk blir arbeidsintensive bransjer større og kapitalintensive bransjer mindre, slik at varehandel blir Norges største næring med 297 000 årsverk foran industri (238 000), bygg og anlegg (204 000), forretningsmessig tjenesteyting (121 000) og transport (114 000). Kapitalintensive næringer som utvinning av olje og gass, med 62 000 årsverk og finansnæringen, med 49 000 årsverk, blir betydelig mindre. Inkluderer vi offentlige virksomheter er helse og omsorgstjenester størst av alle næringer med 456 000 årsverk, mens undervisning også kommer høyt på listen med 183 000 årsverk.

Det bør også nevnes at helse og omsorgstjenester har så høy verdiskaping (bruttoprodukt på 287 milliarder kroner) og omsetning (produksjon på 364 mrd kroner) at den som næring ville vært kvalifisert til en plass veldig høyt på alle listene, men fordi det meste av virksomhetene drives av offentlige virksomheter (kommuner og statlige helseforetak), er det ikke riktig å inkludere dem hvis målet er å finne ut hvilke næringer som er størst i det private næringslivet.