Gode klimamål

Mange i media hadde nok forventet seg at en prosess i Stortinget for å fastsette nye norske klimamål ville bli ganske kaotisk, der partiene konkurrerte om å overby hverandre og der regjeringen risikerte å til slutt bli tilskuer til utformingen av målene. Slik gikk det ikke. I stedet for kaos ble det dag lansert en enighet som regjeringen og samarbeidspartiene i Stortinget står bak, og som ser ut til å få støtte både hos partene i arbeidslivet og langt inn i miljøbevegelsen.

Hva er så årsaken til denne enigheten som ser ut til å overraske mange? Hovedgrunnen er ganske enkelt at de fire partiene faktisk har et høyt ambisjonsnivå i klimapolitikken. Og også innser at vi oppnår mest ved å gjennomføre tiltak i et forpliktende samarbeid med andre land . Dagens Næringslivs Kjetil Bragli Alstadheim skriver:

"I løpet av høsten og vinteren har presset fra regjeringen handlet om at Norge må være like ambisiøst som EU. Både miljøorganisasjoner og opposisjonen har hyllet EUs mål om 40 prosent kutt i 2030 sammenlignet med 1990. Nå er det nettopp det Norge blir. Norge vil påta seg å kutte utslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Ikke nok med det. Norge skal koble seg enda tettere på EUs klimapolitikk. En stor del av norsk klimapolitikk er allerede overlatt til EU. Halvparten av norske utslipp er omfattet av EUs system for klimakvoter. Det gjelder både industrien og oljesektoren. Disse utslippene ligger under et felles europeisk tak på utslippene. Reglene for kvotesystemet avgjøres av EU. Nå skal også resten av norske utslipp inn i EUs felles klimaboble."

Anders Bjartnes i nettavisen Energi og klima, der han ofte har vært svært kritisk til regjeringens klimapolitikk, er positiv og skriver at:

"Satt på spissen legger regjeringen opp til at Norge melder seg inn i EU på klimapolitikkens område. Det er et klokt grep. Slik vil Norge få Brussel på nakken om man ikke gjør det man har lovet, samtidig som Norge kan ta del i flere europeiske samarbeidsmekanismer enn tilfellet er i dag. Samlet skal EU redusere utslippene med 40% i 2030 målt mot 1990."

Aftenpostens Thomas Hornburg er opptatt av hva dette samarbeidet om klimapolitikken betyr politisk, og beskriver det slik i sin artikkel med overskriften "En god dag på jobben for Solberg":

"Onsdag var en svært god dag for det borgerlige samarbeidsprosjektet. Firkløveret unngikk en ny, opprivende krangel i Stortinget på klimaområdet. Nå må - og vil - Ap, med LO i ryggen, dilte etter en samlet borgerlig side. Regjeringspartner Frp er med - ulikt forrige gang da de ble kastet på gangen."

Det er flere som har hatt en god dag i dag. Bellonas Fredrik Hauge sier at dette er: "En god dag for norsk klimapolitikk". Og NHO kaller det; "Et veiskille i norsk klimapolitikk".