17. mai på Snarøya

Petter, Cathrine og Lisa venter på toget

Været ble heldigvis langt bedre enn værmeldingen, noe som også bidro til en flott markering av 17. mai her på Snarøya. Marianne er russ i år, og har ikke vært observert på over et døgn, men vi andre var som vanlig ute og så på toget gå forbi huset og fulgte det opp til Snarøya barneskole der selve arrangementet foregår hvert år.

17. mai er ganske store og velorganiserte greier på Snarøya, der hele nabolaget, både med og uten barn på skolen, kommer til skolen for å høre taler, spise pølser og kaker, synge Snarøyasangen og prate med naboer og venner. Det er foreldrene i 4. klasse som alltid har ansvaret, og det er en ganske stor jobb der alle må bidra for at det skal bli en suksess. Noe jeg tror vi som har vært med på å arrangere tidligere år er ekstra oppmerksomme på.

I år var arrangementet litt ekstra toppet ved at Maria Haukås Mittet sang både nasjonalsangen og "Hold On Be Strong" fra Grand Prix for fire år siden. Hun steppet inn på kort varsel for Helene Bøksle som skulle være der, men satt fast på en flyplass i utlandet. At arrangørene i år hadde fått med store navn som dette tror jeg har sammenheng med at Jan Fredrik Karlsen var blant foreldrene som stod bak arrangementet i år. Det satt i hvert fall en ekstra spiss på et godt gjennomført opplegg.

Eneste lille utfordring er at skoleplassen på Snarøya skole begynner å bli litt liten, etter all innflyttingen til Fornebu-området som har skjedd i det siste. Jeg tror vi opplever at prognosene for hvem som skulle flytte hit også har vist seg å være litt feil. Kommunale planleggere har nok regnet med at det ville være en stor overvekt av eldre mennesker som ville flytte ut villaer med eplehager og inn i nye og mer praktiske leiligheter, men det virker som det er flere småbarnsfamilier som kommer en det man har trodd. At det flytter inn både eldre og unge er flott for miljøet, men det krever noen tilpasninger - for eksempel at man må vurdere hvor man skal arrangere 17. mai når det kommer enda flere.