Om valgene i Hellas og Frankrike

Velgerne i Hellas og Frankrike sørget for at uken som gikk ikke akkurat ble noen opptur for eurosamarbeidet eller planene om å iverksette de tiltakene som må til for å redde de sør-europeiske økonomiene. Vinnerne ble populistiske politikere som forteller velgerne at det ikke er så farlig om staten bruker langt mer penger enn den har. En høyst bekymringsfull utvikling, med andre ord.

The Economist har en omfattende dekning av dette i dagens nummer, blant annet en svært god lederartikkel som advarer mot å gå vekk fra en holdning om at det må gjøres tøffe valg, og skli inn i en drømmeverden der man tror at ting kan løses enkelt. The Economist skriver:

"Now they have lurched into dreamland. France is the most obvious example. Mr Hollande is right that growth would transform Europe’s prospects, by making debt more manageable, restoring banks and curtailing unemployment. But that truth is undone by two falsehoods. Although he pays lip-service to fiscal consolidation, he has, above all, promised to spend and tax his way out of the crisis, leaving French voters with the fantasy that the rich can pay and that their own hardship will be limited. And he has told them that liberalism, privatisation and deregulation are to blame for Europe’s crisis: France is now committed to the idea of sheltering behind the very barriers to enterprise that have made its economy uncompetitive."

Jeg opplever at akkurat dette er det sentrale poenget nå. Det er ikke nødvendigvis det helt kortsiktige som er hovedproblemet, det kan godt hende at man skal øke pengebruken på enkelte områder, for eksempel på kunnskapsinvesteringer og på infrastruktur. Testen er om man samtidig, og på lengre sikt, klarer å gjennomføre de nødvendige reformere som tiltrekker seg private investeringer til næringslivet og oppmuntrer til mer entreprenørskap. Det er jo ikke vanskelig å bruke mer penger. Problemet er å gjøre de endringene som gjør at man kan finansiere en slik pengebruk på mellomlang og lang sikt. Faren er at valgene som nå er gjennomført reduserer viljen til å gjøre nødvendige reformer.

The Economist har i tillegg til lederartikkelen hele tre "briefings" om utviklingen i Europa akkurat nå, etter de to valgene: Et om konsekvensene av valget i Hellas for EUs redningspakke der, et om effektene av det som skjer i Hellas på de andre landene med størst problemer, særlig Irland og Portugal, og en artikkel om  konsekvensene av presidentvalget i Frankrike. Den siste konkluderer med at det mest sannsynlig er slik at den innkommende President Hollande og Angela Merkel vil finne ut av det med hverandre, Frankrike er tross alt ikke Hellas, og at mange av hans velgere derfor kan bli skuffet. Men det blir ikke så lett for Hollande å holde løftet om 60 000 nye lærerjobber og nedsatt pensjonsalder fra 62 til 60 år for noen grupper hvis han også skal lage et felles program med Merkel.