Det engelske bandet Suede, som hadde sin storhetstid midt på 90-tallet, var i en tidlig periode så kreative og produktive at de skrev langt flere bra låter enn de fikk plass til på albumene. Det løste de ved å gi ut singler der a-siden var hentet fra albumene, men der b-siden (som ofte bestod av mer enn en låt) var låter som ikke var med på noe album, men som ofte var like bra som albumlåtene.
Den siste av disse virkelig store b-sidene til Suede kom i 1996 og heter Europe is our Playground. Dette er klasssisk Suede, melankosk og litt dystert, og blant det beste bandet noen gang spilte inn:
Europe is our Playground kom ut som b-side til singelen Trash (her er "Trash" som musikkvideo på YouTube), en stor hit og den første singelen i forkant av det nye albumet Coming Up som kom i september 1996. Albumet representerte et skritt i retning glam-pop, var mye mer tilgjengelig og kommersielt, og resulterte i et internasjonalt gjennombrudd for Suede. Men musikalsk skulle det vise seg at dette var begynnelsen på slutten. Perioden med et overskuddslager av gode låter var over.
Heldigvis ble det gamle kreative overskuddslageret til Suede samlet opp og utgitt som en dobbel CDen Sci-Fi Lullabies med 27 slike b-sider som aldri fant veien til noe album. Den første CDen med 14 låter er helt der oppe på høyde med de beste albumene Suede laget. Mens CD2 høres ut som et album med b-sider (samtlige sanger på CD2 er b-sider til singler hentet fra albumet "Coming Up"), men også den har sine høydepunkt. New Musical Express skrev blant annet dette da Sci-Fi Lullabies kom ut
"For while the 'proper' albums ballooned with bombast, Suede's B-sides increasingly became their chance to chill out, grope through their sleaziest baggage and indulge the seedy side of their muse. Hence we have 'My Insatiable One' and its legendary tales of retarded high-wire acts, blow-up partners and nasty trouser accidents on escalators. We have 'The Big Time'; like Elvis Costello's 'Shipbuilding', but for the victims of success rather than the Falklands War. And we have the ode against heroin that is 'The Living Dead', which is, frankly, as beautiful as music gets. In fact, CD1 stakes a formidable claim as the fourth Suede album in its own right. Better than 'OK Computer'. Better than 'Ladies And Gentlemen...' Better than... well, 'Coming Up'. Arguably."
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar