Navnet på konferansen handler rett og slett om konferansens røde tråd: Hvorfor er det slik at dansk life-science utgjør en så mye større del av næringslivet og økonomien enn den norske? For å sitere fra programmets omtale av temaet for foredraget til Stig Jørgensen, CEO i Medicon Valley Alliance:
"Danmark posisjon i europeisk sammenheng er sterkt. Målt i antall pipe-lines rangeres dansk life-science som nr. 3, og som nr. 1 korrigert for folketall. Life-science segmentet utgjør 5% av dansk BNP, og sysselsetter over 40.000 mennesker. Om man legger som premiss at Norge og Danmark har et relativt likt utdanningssystem, omtrent like mange kloke hoder og er like kulturelt - hva kan forklare Danmarks sterke posisjon? Hvilke operative grep har de gjort, og kan noen av disse forklare forskjellen mellom bransjens posisjon i våre to land?"
Flere av foredragsholderne, blant annet Mette Kristine Agger fra Lundbeckfondenes venturevirksomhet og Torbjørn Hansen fra Pfizer, vil snakke om hva som kjennetegner biotech-klyngen i Danmark, hva slags eierskap, kapitaltilgang og insentiver de har og hvilke erfaringer de har gjort. Og som en vil se av programmet er det også solid deltagelse fra det norske virkemiddelapparatet og fra Kunnskapsdepartementet som vil si noe om strategier for å få til mer næringsutvikling innenfor life science her i Norge.
Den største nyheten på konferansen er såvidt jeg kan skjønne Torger Reves gjennomgang av hva som kjennetegner den norske medtek- og biotek-kyngen. Det å beskrive klyngen er en del av det store forskningsprosjektet Et Kunnskapsbasert Norge, der en ser på ulike klyngeegenskaper og forutsetninger for å lykkes i internasjonal konkurranse innenfor 13 ulike næringer. Blant tingene som er analysert er klyngens forutsetninger når det gjelder tilgang til kompetent arbeidskraft, kvaliteten på samarbeidet med forskningsmiljøer, tilgang til kompetent kapital og den lokale klyngedynamikken.
Dette er forhold som til sammen kan fortelle oss en hel del om hvor attraktive norske næringsklynger er i forhold til tilsvarende klynger andre steder i verden, og hva vi bør gjøre for å innrette næringspolitikken slik at vi blir enda mer konkurransedyktige i kampen om å få fremtidens kunnskapsbedrifter til å være her. I E24 har det nylig vært en diskusjon om biotek kan bli "den nye oljen", eller om det er helt urealistisk å tro at Norge kan få noen ledende posisjon på dette området. Innlederne på konferansen vil helt sikkert bidra til å dra den debatten et steg videre. For det er et spennende program konferansearrangør Tove Cecilie Viebe har satt sammen. Konferansen er som sagt 20, januar på Grand Hotel i Oslo. Det kommer mye folk, men det er fortsatt mulig å melde seg på.
Dette er forhold som til sammen kan fortelle oss en hel del om hvor attraktive norske næringsklynger er i forhold til tilsvarende klynger andre steder i verden, og hva vi bør gjøre for å innrette næringspolitikken slik at vi blir enda mer konkurransedyktige i kampen om å få fremtidens kunnskapsbedrifter til å være her. I E24 har det nylig vært en diskusjon om biotek kan bli "den nye oljen", eller om det er helt urealistisk å tro at Norge kan få noen ledende posisjon på dette området. Innlederne på konferansen vil helt sikkert bidra til å dra den debatten et steg videre. For det er et spennende program konferansearrangør Tove Cecilie Viebe har satt sammen. Konferansen er som sagt 20, januar på Grand Hotel i Oslo. Det kommer mye folk, men det er fortsatt mulig å melde seg på.
"Blant tingene som er analysert er klyngens forutsetninger når det gjelder tilgang til kompetent arbeidskraft, kvaliteten på samarbeidet med forskningsmiljøer, tilgang til kompetent kapital og den lokale klyngedynamikken."
SvarSlettHva med dette: http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/prosjekter/gaustadbekkdalen/GBDgrønnPort.pdf :
"Universitetet i Oslo (UiO) er landets største forskningsinstitusjon innen kjemi, farmasi og molekylær Life Science*. I tillegg til universitetets enheter, er det i området en rekke andre forsknings‐ og utviklingsmiljøer. Det ferdige anlegget vil befeste Gaustadbekkdalen og Osloregionen som den nasjonale hovedarenaen for forskning, utdanning og næringsrettet kunnskapsutvikling innen Life Science."
Prosjektet virker jo lovende mtp samtlige av de kriteriene som nevnes. Dessuten, selvom sektoren ikke blir like stor som olje/gass kan det jo likevel bli en suksess.
Hva tror du da Paul? Har du troa? :-)
@Yosh: Det er mye man kunne si om Life Science-bygg og UiO. Kanskje gjør jeg det her på bloggen etter hvert også. Men kortversjonen av det jeg tror om prosjektet er vel omtrent:
SvarSletta) Ja, det er veldig bra med en stor satsning som har som mål å gjøre UiO og Oslo-regionen mer attraktiv for ledende forskere, studenter og entreprenører. Å legge til rette for innovative og nyskapende koblinger mellom relevante fagmiljøer er bra.
b) Faren er at dette prosjektet får mer oppmerksomhet som et bygningsprosjekt enn det som skal foregå inne i bygningene. Det er konkret og ganske lett å drive kampanjer for nye bygg (selv om det er mye penger). Politikere liker nye bygninger. Og universitetsledelser forstår at politikere liker nye bygninger. Det er langt vanskeligere å bygge kultur for forskning av høy internasjonal kvalitet eller kultur for entreprenørskap og næringslivssamarbeid. Det kan ikke løses gjennom lobbyvirksomhet og bevilgninger alene, det krever noen tøffe veivalg. Men får man det til kan dette bli veldig bra.
c)Et vanskelig spørsmål (og her ikke jeg noen ekspert) er i hvor stor grad et universitet i utkanten av verden ikke kan satse bredt på alle mulige områder innen life science, men må velge en bevisst spissing av forskning og/eller undervisning inn mot noen smalere nisjer vi tror vi har spesielt gode forutsetninger for å bli gode på, for eksempel marin bioteknologi eller kreftdiagnostikk og behandling. Jeg antar at det er slik at det må gjøres noen strategisk valg i en slik prosess og at ikke alle fagmiljøer kan få like mye ressurser.
Og ja, jeg er helt enig i at ting kan være en suksess selv om det målt i inntekter ikke er like stort som olje og gass. Ingen grunn til å snakke ned biotek eller ha som utgangspunkt at vi i Norge ikke kan lykkes på dette området.
Takk for grundig og godt svar. Jeg vet altfor lite om emnet til å uttale meg noe særlig om det, men jeg sitter jo med et lite håp om at når all forskningen/næringen faktisk kommer sammen at det blir en klynge og det blir synergier.
SvarSlettJeg føler meg iallefall litt klokere etter å ha lest svarkommentaren din, her tok du inn mye viktige og interessante aspekter.
Det er stortingsvalg i 2013 Paul.. Go for it!! :)
SvarSlett