Pew Research Center |
Bruksintensiteten er naturligvis ulik i ulike aldersgrupper, de yngste er mest på nett og hyppigere brukere av for eksempel tjenester for statusoppdateringer, som Twitter. Men forskjellene er mindre enn man kanskje skulle tro. Tallene fra Pew Internett viser at det på en gjennomsnittsdag er 18 prosent av 18-29 åringene som bruker Twitter og tilsvarende statusoppdateringer. I gruppen 30-49 er det 9 prosent. Og i gruppen 50-64 er det seks prosent. Mashable er opptatt av at det vi nå ser er at mens veksten i bruk av sosiale medier er i ferd med å flate ut blant de yngste, så er den sterkeste veksten det siste året i gruppen over 50 år.
Så selv om de unge selvfølgelig er tidligst ut med å ta i bruk nye teknologier og tjenester, er det mest forbausende hvor liten forskjell det er på unge og eldre når det gjelder sosiale medier. Mens 20-åringene kastet seg over MySpace og Facebook i 2006 og 2007, kom foreldrene deres i 2008 og 2009, og nå ser det ut som besteforeldrene også er på rask vei. Forskjellen mellom generasjoner er kanskje mindre enn mange nettsynsere og trendeksperter har hevdet? Kanskje er ikke de over 50 så håpløse teknologibrukere likevel? Eller er det slik at den unge nettgenerasjonen ikke er fullt så annerledes og "always on" som noen påstår. Jeg tror i hvert fall det kan være to interessante ting å reflektere over når vi ser tall som viser at generasjonsforskjellene i bruk av sosiale medier flater ut:
Det ene man man bør tenke igjennom, i hvert fall hvis man er en virksomhet som konkurrerer om talenter, kunder og oppmerksomhet, er hvem man lager sosiale nettsteder for. Jeg blir ofte invitert til å holde foredrag om hvorfor det er viktig å bruke sosiale medier for en bedrift eller offentlig virksomheter. Utgangspunktet da er gjerne at noen i ledelsen av en bedrift eller noen i en næringslivsorganisasjon opplever et behov for å gjøre noe for å rekruttere ungdom, kommunisere med unge kundegrupper eller lage nettverksarenaer der de yngre medarbeiderne kan utveksle erfaringer og samarbeide. Og det kan godt hende virksomheter skal lage strategier som er spesielt målrettet mot yngre målgrupper. Men det er ingenting som tyder på at sosiale medier bare er for de unge, mens man skal bruke andre kanaler for å nå andre deler av befolkningen. Man må begynne å skille diskusjonen om valg av kanal fra diskusjonen om målgruppe og budskap når det gjelder sosiale medier. De som i dag tror at Facebook og YouTube er noe veldig kult som bare brukes av ungdom, har fulgt veldig dårlig med.
Det andre man bør tenke igjennom, i hvert fall hvis man er en tradisjonell mediebedrift som en TV-kanal, radiostasjon eller en avis, er om det raset vi har sett i oppslutning om tradisjonelle medier blant ungdom kan spre seg raskere i befolkningen ellers enn man har trodd. Statistisk Sentralbyrås Mediebarometer viser at det blant de mellom 16 og 24 år bare er 15 prosent som ser NRK 1 en gjennomsnittsdag, mens 70 prosent bruker sosiale nettsteder (dette siste tallet er dessverre så gammelt som fra september 2007 og sikkert enda mye høyere nå). I gruppen 45-66 år ser fortsatt 62 prosent på NRK 1 en gjennomsnittsdag. Men nettopp i denne gruppen har det vært en eksplosiv vekst i bruk av sosiale medier, spesielt Facebook, det siste året. Hvordan vil dette slå ut for aviser og TV? Og hva skjer med de øvrige mediene når de som er enda litt eldre tar i bruk sosiale nettsteder i et enda større antall? Dagsrevyens medianseer er vel allerede 60 år, hva skjer når også hun bruker mer tid på sosiale medier? Jeg tror ikke man trenger å være noen stor spåmann for å se at den samme type endringer i brukeradferd vi har sett blant de yngste også vil påvirke resten av befolkningens bruk av tradisjonelle medier. I så fall vil ikke nedgangen i tradisjonelle medier avta i hastighet, den vil øke.
Egentlig en naturlig utvikling, siden de "unge" - under 50-60 allerede er der, derav naturlig av den veksten som er sterkest er blant de som er på vei. De to mest interessante elementene i din blogg post er: 1) Å se forskjellige sos.media. som kanaler, i stedet for et samlebegrep 2) at den digitale (online) utviklingen ikke nødvendigvis vil føre til at "off-line" aktiviteter, (kanaler) vil avta.
SvarSlettang. 1) Det er vesentlig å se internett som en infrastruktur, diverse løsninger (web, apps, video/tekst/audio etc. etc.) som kanaler. I forhold til hvorfor være tilstede her, eller der tilhører det å utvikle en helhetlig digital strategi, som forholder seg til virksomhetens kjerneaktivitet.
2) Kompleksitet i "online" versus "offline" er stor, og det er, som du sier en feilvurdering å tro at det ene automatisk er på bekostning av det andre. Har skrevet om det her : http://gstene.wordpress.com/2010/08/18/social-media-in-a-business-perspectiv/ hvor det også er link til Spiegel online sin artikkel om at unge "logger av?" hvor jeg mener at det er feil problemstilling; det er heller slik at erfarne online/ digitale brukere, etterhvert ikke oppfatter et skille mellom on/off, men forholder seg sterkt til å være i dialog/ relasjon, både til venner og nettverk OG til virksomheter / "Brand" dette tror jeg også gjelder voksne og eldre, når erfaringen med å være "on" er tilstrekkelig.
Takk for kommentar og interessante lenker, Geir. Som du skriver på bloggen din også, er det lett å blande sammen innhold og kanal/infrastruktur når en medieteknologi er ny. Tror som du skriver at dette er en veldig sentral utfordring for mange virksomheter som skal finne rett måte å gjøre det på.
SvarSlett