 |
| Christopher Hitchens i intervju hos Charlie Rose |
Og så har Hitchens beveget seg en del politisk. I tillegg til å flytte geografisk fra England til USA, har han gått fra en posisjon langt ute på venstre ytterfløy til å bli en sterk tilhenger av USAs kriger i Irak og Afghanistan, begge flyttinger gir grunnlag for svært giftige angrep fra gamle politiske venner på venstresiden i England. Men når han skriver bøker som God is not great - How religion poisons everyting, kommer det minst like harde angrep fra den kristne høyresiden i USA, så helt enkel å plassere er ikke Hitchens.
Christopher Hitchens har i sommer gitt ut selvbiografien Hitch 22. Men akkurat da han startet på boklanseringsturne i USA, og samme dag som han var på The Daily Show, fikk han beskjed om at han har en alvorlig kreftdiagnose. Dette er bakteppet for intervjuet med en tydelig alvorlig syk, men fortsatt like intellektuelt krigersk Christopher Hitchens hos Charlie Rose på fredag. Kreftsykdommen er også tema i et essay av Christopher Hitchens i siste nummer av Vanity Fair, der han er en av redaktørene.
I et intervju i søndagens Miami Herald blir Hitchens spurt: - Would it be safe to say that Hitch-22 is the story of your falling out of love with Marxism and in love with all the possibilities inherent in the American Dream? Han svarer: - It'd be tempting to say that, but it wouldn't be true. I still do think as a Marxist in many ways. I don't call myself a socialist anymore, but that would've happened to me wherever I lived. It fell away. Marx's best writing is on America, especially about Lincoln and the Civil War. He thought of the United States as the great future country of revolution and equality and freedom. And Russia as the great country of backwardness and stupidity and servility. He was right, by the way, about both things."
Det har for øvrig vært grundige og godt bokanmeldelser av Hitch 22 i blant annet The Guardian og New York Times. Og så er det fascinerende å se intensiteten i de giftige angrepene fra gamle venner på den ytre venstresiden, representert ved Terry Eagleton i New Statesman. Men som sagt, intervjuet med Charlie Rose er langt, men vel verdt å høre på.
Takk for tipset. Veldig bra intervju.
SvarSlettHitchens har lenge fascinert meg, først og fremst som en velartikulert ateist. Hans artikler, intervjuer og bøker har vært en viktig kilde av informasjon, ideer og formuleringer som har hjulpet meg å ukrystallisere mine egne uferdige tanker rundt religionen.
Politikeren Hitchens har ikke vært like imponerende, etter min mening. Spesielt i forhold til Irak-krigen. Du derimot ser ut til å legge spesielt merke til hans politiske forvandling, som kanskje minner om ditt?
Jeg har sans for Hitchens oppgjør med den dogmatiske venstresiden, ja. Og oppgjøret med de som unnskylder overgrep som blir begrunnet ideologisk. Men jeg har også sans for hans oppgjør med det irrasjonelle, både i religion og andre steder. Er for øvrig interessant at hans bror Peter Hitchens har hatt behov for å skrive en bok til forsvar for kristendommen.
SvarSlettHei igjen,
SvarSletthvis du ikke har rukket å lese Hitch-22, anbefaler jeg den på det varmeste. Apropos Peter Hitchens, her er et intervju med han og Christopher om Bosnia. Intervjuet er fra 1994, forut for den militære intervensjonen (Operation Deliberate Force), og de diskuterer kort hva verden burde gjøre i forhold til konflikten. Innenfor realfag er den ultimate testen for en teori, hvoridt den klarer å predikere fremtidige hendelser. Hvis man anvender dette til å bedømme Peters forståelse av verden, kommer han svært dårlig ut.
http://wn.com/peter_christopher_hitchens_bosnian_war,_britain,_sex_scandals__news_events_part_1_1994