torsdag 12. august 2010

Bedre måter å måle innovasjon

I mars i år la EU fram sin årlige European Innovation Index. Den viste, som vanlig, at Norge er en sinke når det gjelder innovasjon. I år er Norge havnet på 19. plass av 33 land, litt dårligere enn EU-gjennomsnittet. Norge blir beskrevet som en "moderat innovatør", på linje med land som Bulgaria og Hellas, mens både Sverige, Danmark og Finland er i tetgruppen i Europa.

Nå i sommer har norske medier oppdaget rapporten og bedt om kommentarer. NHO og en assortert gruppe innovasjonsforskere bruker anledningen til å kritisere rammebetingelsene for innovasjon i Norge. Mens Innovasjon Norge og Forskningsrådet er mest opptatt av at målemetoden er feil og at norsk næringsstruktur er spesiell. Og mens opposisjonen i Stortinget bruker denne indeksen som bevis for at næringspolitikken til regjeringen er feilslått, mener regjeringen at det egentlig står ganske bra til, til tross for Norges elendige plassering.

Problemet med denne måten å føre debatten på er at vi ikke kommer videre. EU har utviklet en rapport som helt åpenbart har noen svakheter når det gjelder å forklare hvordan det kan være slik at Norge er så lite innovativ men likevel klarer seg så bra når det gjelder produktivitetsvekst og levestandard. Hvis innovasjon er så viktig for verdiskaping som vi tror må det være et eller annet som mangler i analysen. Men så langt har ingen foreslått noen bedre måte å måle verken norsk næringslivs innovasjonsevne eller hvor godt rammebetingelsene for næringslivet virker. Det holder jo ikke at Innovasjon Norge avviser EUs måte å måle innovasjonsevne hvis ikke Innovasjon Norge er i stand til å komme opp med bedre ideer til hvordan vi kan få mer innsikt i hvor godt Norge gjør det.

Et land som faktisk gjør noe med dette og er i ferd med å utvikle et helt nytt sett med målekriterier for innovasjon i næringslivet er Storbritannia (og takk til Rasmus Falck for å gjøre oppmerksom på dette i sin blogg). Bakgrunnen er at Storbritannia også scorer relativt lavt på innovasjonsindekser som vektlegger forskning i næringslivet høyt. Storbritannia har dessuten en stor og innovativ tjenestesektor, blant annet innenfor forretningsmessig tjenesteyting, mens den tradisjonelle industrien er bygget ned. Det betyr at innovasjon ofte skjer på andre måter enn å utvikle nye high-tech industriprodukter, noe tradisjonelle innovasjonsindekser sliter med å fange opp. Derfor har National Endowment for Science, Technology and the Arts (NESTA) fått i mandat å utvikle en bedre innovasjonsindeks. Det arbeidet er de i gang med, det er etablert en egen webside for formålet og det er utgitt en pilotrapport i november 2009. I forordet skriver de dette om bakgrunnen for prosjektet:

"Until now, public debate on the UK’s innovation performance has disproportionately focused on the science base and investment in scientific research and development. These factors will remain important to the UK’s economy in the future. But the UK’s economic success will depend on its ability to commercialise and profit from research and ideas, and to innovate in the service sector and the creative industries. The investments needed to make this happen range from product and service design to developing innovative skills and organisational innovation."

NESTAs indeks deler innovasjonsinvesteringene i næringsivet inn i syv ulike kategorier og beregner hvor mye næringslivet i UK bruker på de ulike områdene. De syv områdene er:

Forskning og utvikling. Tradisjonelle investeringer i forskning og utvikling er veldigt viktige, men de utgjør i følge denne rapporten ikke mer enn 11 prosent av de totale innovasjonsinvesteringene.

Design. Også dette er et ganske opplagt område å inkludere i målinger av investeringer i innovasjon. Kategorien design inneholder også utvikling av nye tjenester og nye finansielle produkter. I UK er investeringene i design større enn investeringene i tradisjonell FoU.

Organisatoriske innovasjoner. Et område det kan være vanskelig å avgrense og måle nøyaktig, men helt opplagt viktig for næringslivets evne til å omstille og innovere. Det er ofte de organisatoriske innovasjonene som må til for å muliggjøre gjennomføringen av nye og kreative ideer.

Opplæring og utvikling av medarbeidere. I en bedrift som satser på å være mer innovativ enn konkurrentene er det helt opplagt at investeringer i kompetanseheving og utvikling av medarbeiderne i virksomheten er avgjørende. Denne kategorien er spesielt viktig for tjenesteinnovasjoner. I UK er dette den største kategorien for investeringer i innovasjon.

Utvikling av software. Interessant nok er utvikling av software og databaser satt opp som en egen indikator. Grunnen er naturligvis at en slik investering kan gi et konkurransefortrinn på linje med det man oppnår gjennom FoU eller desiginnovasjoner og derfor må telle med i innovasjonsstatistikken

Markedsundersøkelser og markedsføring. Både kunnskap om markedsmuligheter og investeringer i bygging av en posisjon i markedet er naturligvis helt sentrale elementer i en innovasjonsprosess. Men heller ikke dette blir fanget opp av tradisjonelle innovasjonsindikatorer.

Øvrige tiltak. Her har UK plassert to interessante kategorier: Investeringer i IPR-tiltak for å sikre beskyttelse og muligheten til kommersiell utnyttelse, og investeringer i tiltak for å øke kunnskapen om utvinnbare naturressurser. Disse områdene er forholdsvis små i den britiske statistikken. I Norge ville nok den siste kategorien ha en ganske mye større betydning hvis vi målte den i våre innovasjonsstatistikker.

Rapporten beskriver videre hvordan summen av disse innovasjonsinvesteringene kan forklare hele to tredeler av Storbritannias produktivitetsvekst i privat sektor de siste årene:

"This investment in innovation made a significant contribution to the UK’s economy. Our interpretation of these results is that innovation was responsible for two-thirds of the UK’s private-sector labour productivity growth between 2000 and 2007, increasing productivity by an average of 1.8 percentage points per year. Again, a significant part of this productivity increase came not from traditional research and development but from other types of investments in innovation, such as design, the development of innovative skills, brand equity and organisational innovation."

Det ville være veldig interessant om vi kunne få frem en tilsvarende bred måte å måle innovasjon i norsk næringsliv, i stedet for å stadig høre at EUs indeks er feil. Vi vet, blant annet fra Abelias rapport og Riksrevisjonen, at Innovasjon Norge i for liten grad bidrar til innovasjon i næringslivet. Med bedre indikatorer ville det være lettere å få til endringer som peker i riktig retning i Innovasjon Norge også.