Kindle singles

Digitalisert innhold og elektronisk distribusjon er en måte å sørge for en raskere og mer praktisk måte å kjøpe og bruke et produkt. Produktet kan være akkurat det samme, en bok, et musikkalbum, en avis, et bilde eller en video, men den fysiske bæreren av produktet er borte. Utfordringen mange i disse bransjene nå opplever er at det ikke stopper der, det hadde jo vært greit om vi kjøpte musikk som album i butikken og som album på internett, men digitalisering av innhold og distribusjon gjør at vi plukker ting fra hverandre og sette dem sammen igjen på uendelig mange flere måter. Det blir et annet produkt enn før.

Og det er i stadig større grad kunden som vil dekonstruere, og som velger hvilke biter som skal plukkes opp og settes sammen. Musikkbransjen har opplevd dette i mange år, ved at folk kjøper enkeltsanger i stedet for album. Kjøpere anbefaler ikke andre å kjøpe nye album, men sanger på spillelister de har satt sammen selv. Men kan man tenke seg at det også i bokbransjen er slik at vi kjøper tekster enkeltvis, i form av noveller og essays, i istedet for å kjøpe dem som en del av bøker eller i magasiner?

Ja, mener tydeligvis Amazon som har lansert Kindle Singles, enkelttekster som typisk koster mellom en og fire USD å kjøpe. Bra for oss lesere, som slipper å kjøpe hele essaysamlinger der flere av tekstene er utdaterte for å få tak i en klassiker man skal ha. Og bra for forfattere som kan distribuere sine tekster direkte til leserne, uten å oppleve at den forsvinner når magasinets salgsperiode er over eller boken ikke lenger er å oppdrive.

Og det er mye interessant på listen, jeg har allerede kjøpt og lastet ned et par stykker til min Kindle, blant annet den avbildede The Enemy av Christopher Hitchens, et helt ferskt essay om Osama bin Ladens betydning etter hans død. Hitchens tar et oppgjør med alle som prøver å "forstå" bin Laden og alle som tror han var på lag med de fattige og undertrykte og hadde en slags antiimperialistisk agenda. Til det siste minner Hitchens oss om at målet var å reetablere det osmanske muslimske kalifatet, som hersket over både muslimske befolkninger og en hel del ikke-muslimer i 400 år, og til slutt ble nedkjempet i første verdenskrig. Bin Ladens mål om å gjenopprette imperiet og utvide det med blant annet hele Spania, må vel i aller høyeste grad sies å være imperialistisk

At bin Laden og hans allierte på noen som helst måte skulle være på folkets side er helt absurd, i følge Hitchens. De har ikke gjort noe for å støtte demokratibevegelsene i Midt Østen. Tvert imot ser de ut til å ha sterkest bånd til de mest repressive regimene, som Sudan, Syria, Pakistan og Irak under Saddam. De stedene bin Ladens samfunnsmodell har kommet nærmest sin praktiske realisering er i Somalia og Afghanistan, kanskje de to landene som har opplevd det sterkeste levestandardsmessige forfallet i verden noen gang.

Slike ting kan det være greit å minne om, og til et slikt formål, å få distribuert et politisk essay om et dagsaktuelt tema, er Kindle Singles et bra medium. Det blir neppe færre bøker eller færre magasiner av dette. Men forhåpentligvis kan gode tekster få enda flere lesere på denne måten.

George Orwells betydning

Why Orwell Matters er en leseverdig bok om forfatteren og journalisten George Orwell. Det er ikke noen fullstendig biografi om Orwell, men mer en slags pamflett, skrevet av Christopher Hitchens i 2003, som minner oss om hvorfor Orwell fortsatt er viktig.

Hitchens minner innledningsvis i boken om at de tre store demokratiske kampene i forrige århundre var kampen mot kolonialismen, kampen mot fascismen og kampen mot stalinismen. Orwell skrev bøker, essays og artikler til forsvar for demokratiet mot alle disse autoritære politiske systemene, i en tid da det ikke var opplagt at det liberale demokratiet ville vinne frem. Orwells beste bøker er oppgjørene hans med den totalitære venstresiden i Animal Farm, 1984 og Homage to Catalonia.

Det kan kanskje være vanskelig å forstå det i dag, men i Orwells samtid var det mange av hans kolleger blant forfattere, kulturfolk og intellektuelle som ikke ville være med på hans sterke fordømmelse av Stalins Sovjet. Enten fordi de mente kritikken var overdrevet, at den var basert på løgnaktig propaganda fra høyresiden eller fordi de mente at selv om metodene var litt harde så var det Sovjet hadde oppnådd så viktig at man måtte ha forståelse for bruken av kraftfulle midler. Eller som Hitchens sier det:

"There isn't much room for doubt about the real source of anti-Orwell resentment. In the view of many on the official Left, he committed the committed the ultimate sin of 'giving ammunition to the enemy'. Not only did he do this in the 30s, when the cause of anti-fascism supposedly necessitated a closing of ranks, but he repeated the offence in the opening years of the Cold War and thus - 'objectively', as people used to say - became an ally of the forces of conservatism."

Et kapittel innledningsvis handler om Orwell og venstresiden. Men det er også kapitler om Owell og høyresiden, Orwell og imperiet, Orwell og kvinner, Orwell og postmodernistene, Orwell og USA og Orwell og det engelske. Temaer der det er mye interessant å reflektere rundt. Boken er naturligvis farget av at Christopher Hitchens er politisk nært beslektet med Orwell og har sterke meninger om hans kritikere. Men det er jo hele poenget med en slik bok at den ikke er nøytral.

Christopher Hitchens gjest hos Charlie Rose

Christopher Hitchens i intervju hos Charlie Rose

Christopher Hitchens er en av verdens fremste journalister og forfattere. Han er uvanlig belest og kunnskapsrik, skriver godt og ikke så rent lite polemisk. Boken hans om Clinton-klanen het for eksempel No One Left to Lie to - The Values of the Worst Family.

Og så har Hitchens beveget seg en del politisk. I tillegg til å flytte geografisk fra England til USA, har han gått fra en posisjon langt ute på venstre ytterfløy til å bli en sterk tilhenger av USAs kriger i Irak og Afghanistan, begge flyttinger gir grunnlag for svært giftige angrep fra gamle politiske venner på venstresiden i England. Men når han skriver bøker som God is not great - How religion poisons everyting, kommer det minst like harde angrep fra den kristne høyresiden i USA, så helt enkel å plassere er ikke Hitchens.

Christopher Hitchens har i sommer gitt ut selvbiografien Hitch 22. Men akkurat da han startet på boklanseringsturne i USA, og samme dag som han var på The Daily Show, fikk han beskjed om at han har en alvorlig kreftdiagnose. Dette er bakteppet for intervjuet med en tydelig alvorlig syk, men fortsatt like intellektuelt krigersk Christopher Hitchens hos Charlie Rose på fredag. Kreftsykdommen er også tema i et essay av Christopher Hitchens i siste nummer av Vanity Fair, der han er en av redaktørene.

I et intervju i søndagens Miami Herald blir Hitchens spurt: - Would it be safe to say that Hitch-22 is the story of your falling out of love with Marxism and in love with all the possibilities inherent in the American Dream? Han svarer: - It'd be tempting to say that, but it wouldn't be true. I still do think as a Marxist in many ways. I don't call myself a socialist anymore, but that would've happened to me wherever I lived. It fell away. Marx's best writing is on America, especially about Lincoln and the Civil War. He thought of the United States as the great future country of revolution and equality and freedom. And Russia as the great country of backwardness and stupidity and servility. He was right, by the way, about both things."

Det har for øvrig vært grundige og godt bokanmeldelser av Hitch 22 i blant annet The Guardian og New York Times. Og så er det fascinerende å se intensiteten i de giftige angrepene fra gamle venner på den ytre venstresiden, representert ved Terry Eagleton i New Statesman. Men som sagt, intervjuet med Charlie Rose er langt, men vel verdt å høre på.