torsdag 22. mars 2012

Noen tanker om Altinn

DNVs vurdering av  Altinn II
Altinn er i skrivende stund nede og det er uklart når den kommer i gang igjen. For næringslivet er dette svært alvorlig. Det er i dag over 30 offentlige etater som har laget sine innrapporteringsløsninger i AltInn, inkludert skatt,  moms og NAVs løsninger mot næringlivet, og mange er avhengige av å bruke Altinn hver eneste dag. Hele poenget med Altinn har nettopp vært å lage en felles portal der man kan levere skjemaer og rapporter til det offetnlige, og etter hvert også motta informasjon, uten å måtte forholde seg til masse forskjellige skjemaer og nettsider der man må rapportere det samme flere ganger.

Næringslivet har i all hovedsak vært fornøyd med Altinn. Når det virker bidrar det til å spare mye tid og energi som kan anvendes langt bedre på helt andre områder, for eksempel til å selge varer og tjenester til kunder eller til å drive med innovasjon. Det bør derfor satses videre på å utvikle gode digitale samhandlingsløsninger som forenkler rapporteringsbyrden og sparer bedriftene og samfunnet for store kostnader. Men forutsetningen er selvfølgelig at det lages løsninger som virker. Det er helt uakseptabelt at en så sentral del av infrastrukturen ikke er i orden.

Alle som interesserer seg for problemstillinger man kan møte i store it-prosjekter generelt og Altinn spesielt, bør lese DNVs evaluering av Altinn II-plattformen. Den er på omkring 50 sider og gir en god gjennomgang av hvilke utfordringen denne løsningen har hatt. Det er ikke noe litterært mesterverk, rapporten er nok først og fremst laget for en målgruppe som har strategisk og teknologisk kompetanse på it-prosjekter, men innholdsmessig er den svært treffsikker. Den forklarer ikke konkret hva som har skjedd og som gjør at Alltinn ikke virker nå, det vet foreløpig ingen, men den har gode forklaringer på hvorfor slike situasjoner har kunnet oppstå.

Litt forenklet vil jeg si at DNVs rapport tar opp minst tre veldig store problemer man er nødt til å ta tak i dersom tilliten til offentlige it-systemer skal kunne opprettholdes:

For det første er det tydelig ut fra rapporten at det er lansert en løsning som har vært full av feil og problemer, og at det ikke har vært satt av nok ressurser til å rette feilene. De lanserer begrepet "teknisk gjeld" for å beskrive det problemet et stort it-system kommer opp i hvis man skyver uløste feil og problemer foran seg og ikke får gjort alt man hadde tenkt å gjøre:

"Teknisk gjeld er en metafor som brukes for å si at det du ikke har gjort eller det du burde ha gjort har en “prislapp”. Man må “betale ned” teknisk gjeld for å gjøre systemet mer vedlikeholdbart."

I Altinn har DNVs evaluatorer avdekket en enorm mengde "teknisk gjeld". Og det er slik med "teknisk gjeld" som med annen gjeld at hvis den stadig hoper seg opp så når man et punkt der den blir så stor at man mister kontrollen og ikke klarer å betale gjelden tilbake.

For det andre er det et lederskapsproblem. Det er i dag over 30 etater som er deleiere. De er alle sammen veldig opptatt av at akkurat deres del av systemet virker, men ikke nødvendigvis så opptatt av helheten, det it-folk gjerne kaller strategi og arkitektur. Det lederskapet og den kompetansen som kreves for å få helheten til å fungere har manglet. Dette er Næringsdepartementets og Brønnøysundregistrenes ansvar. Det har manglet et eierskap og en ledelse som har trukket opp visjon og strategi for AltInn, og sørget for at arkitekturen og det tekniske og driftsmessige er tilpasset den overordnede strategien.

For det tredje er evalueringen til DNV veldig tydelig når det gjelder å slå fast at det å legge mange egg i samme kurv medfører en svært stor risiko. Det er naturligvis fornuftig å gjenbruke it-løsninger i offentlig sektor slik at ikke alle skal finne opp hjulet på nytt. Men gjenbruk er ikke det samme som at alle skal være avhengige av at den samme tekniske plattformen fungerer. DNVs rapport er prisverdig klar når det gjelder å minne om at AltInn ikke er en applikasjon, men en plattform. Å legges stadig flere tjenester inn i denne plattformen vil være en stor utfordring, både i forhold til skalerbarhet og i forhold til hvordan man skal gjennomføre vedlikehold og endringer. Rapporten sier:

"Det er viktig å være bevisst at Altinn II er en plattform og ikke en applikasjon. Dette betyr at endringer i systemet kan få betydning for alle tjenester som bruker plattformen. Dette betyr igjen at endringer og nye versjoner som skal testes må involvere alle tjenesteeiere og deres systemer. Etter hvert som antall tjenester i Altinn øker blir dette en økende utfordring. I tillegg til god endringsstyring er det derfor nødvendig med god planlegging av nye versjoner og samtidig la brukerne få god nok tid til å utføre sine tester."

Jeg har nokså nylig blogget om hvorfor det ikke er nødvendig å utvide Altinnplattformen for at skoler eller sykehus skal kunne begynne å sende sikker digital post til oss brukere. Jo flere virksomheter og tjenester som legges inn, desto mer komplekst blir det og flere blir rammet når ting ikke virker. Det er ikke nødvendigvis slik at et stort system kan løse alt. Det kan tvert imot være slik at kompleksiteten og risikoen blir for stor når alt er på samme plattform. Martin Bekkelund, som er en større it-ekspert enn jeg er, har blogget om det han kaller "elastic computing" og utfordringer i skjæringspunktet mellom teknologien og lovverket hvis man vil bruke nettskyen til håndtere større kompleksitet og store svingninger i volumet.

Og uansett hvor ille det som har skjedd i Altinn er, vil vi i hvert fall få en mer opplyst diskusjon når den videre strategien for digitalisering av offentlig sektor skal legges.