Flere offentlige data på nett

At data som er samlet inn av offentlige myndigheter blir tilgjengeliggjort på internett i åpne og maskinlesbare formater er bra for demokratiet og åpenheten i samfunnet vårt, men det er også god næringspolitikk. Ofte er gründere og næringsliv lagt bedre egnet enn staten til å sette sammen dataene på spennende måter og utvikle nye og innovative tjenester. Når mange innovatører slippes løs kan det også skje at noen er muligheter ingen andre ser.

Derfor er det regjeringens mål at data fra stat og kommune, der det ikke er personvern- og sikkerhetshensyn som hindrer det, skal åpnes opp. Og i en pressemelding på KMDs nettside for et par dager siden kan vi lese at det nå går rett vei. Mange flere datasett er nå tilgjengelige:

"Tall fra Difi viser at det er registrert 6700 nye datasett på data.norge.no så langt i 2016. Ved årsskiftet var det registrert 1650 datasett. Den store økningen skyldes først og fremst SSBs åpning av Statistikkbanken i mai. Andre aktører som bidrar til økt tilgjengelighet er Kulturrådet, Riksantikvaren, Riksarkivet, DFØ, Stavanger kommune – og nå sist Kartverket."

KMD har en pådriverrolle overfor de andre departementene og sektorene når det gjelder å få åpnet opp og tilgjengeliggjort data som egner seg for offentliggjøring. Her har vi prioritert fem områder: Geodata, kulturdata, forskningsdata, transportdata og data om offentlige utgifter. Alt dette er data som mange andre enn myndighetene har nytte av å få tilgang til og som kan verdifulle for noen som vil forsøke å utvikle innovative tjenester.

Ukens gladnyhet om åpne data er at når Norge nå skal laserskannes fra fly, slik at vi får til 230 000 kvadratkilometer Norge i 3D, så vil denne høyde- og terrengmodellen være åpen og tilgjengelig for alle, både kommuner, statlige etater, bedrifter og privatpersoner:. 

– På det store datatreffet "Hack4no" kunne jeg fortelle at staten frigir alle høydedata som blir samlet inn når hele landet nå laserskannes fra fly. Disse dataene kan brukes til veldig mye forskjellig. Her er det bare fantasien som setter grenser, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

Ny digital veiviser: Bolig for velferd

En god og trygg bosituasjon er ofte en forutsetning for å ta en utdanning, holde på en jobb eller opprettholde et sosiale liv. Spesielt for barnefamilier er en trygg bosituasjon avgjørende. Derfor er det målrettede boligsosiale arbeidet en sentral del av vårt sosiale sikkerhetsnett i Norge, med ordninger som bidrar til å fremme arbeid og utdanning, og redusere utenforskap.

Det som imidlertid er en utfordring for mange er å finne frem i offentlige systemer der det er mange etater som har ansvar for ulike deler av virkemidlene som er der. Og det offentlige selv, kan slite med å fremstå samordnet overfor brukerne, på tvers av sektorer og mellom stat og kommune. Det kan også være en utfordring for kommunene å ha oversikt over hvilke muligheter og virkemidler som finnes og hvem til er ment for.

Derfor er det nå lansert en ny digital verktøykasse, Veiviseren.no, som har offentlig ansatte som medvirker i dette arbeidet som målgruppe. Verktøykassen skal gi en innføring i lov- og regelverk, bidra til å forstå helheten bedre og støtte opp om planlegging og sammensetting av tiltak på tvers av de ulike etatene. Veiviserens nettside sier dette om om hva den skal bidra til:

"Veiviseren.no er en digital verktøykasse utviklet primært for kommunene, men også for ansatte i direktoratene, fylkesmannsembetene, samarbeidspartnere og brukerorganisasjoner. Mange har behov for sammensatte tjenester. I Veiviseren har vi samlet «alt på ett sted» innenfor bolig – og tjenesteområdet på både strategisk og operativt nivå. Veiviseren skal bidra til å heve kompetansen hos kommuner og samarbeidspartnere, gjøre offentlig sektor mer transparent og bidra til en mer lik praksis overfor innbyggerne lokalt. Veiviseren skal bygge opp under målsettingene i strategien Bolig for velferd om å skaffe bolig til vanskeligstilte og styrke muligheten for å mestre boforholdet."

Det er seks forskjellige direktorater, NAV, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Husbanken og Kriminalomsorgsdirektoratet, som samarbeider om denne veiviseren sammen med kommuner, fylkesmenn og brukerorganisasjoner. Veiviseren beskriver temaer som: planlegge, lede og utvikle, brukermedvirkning, finansieringordninger, lover og forskrifter, samarbeid med frivillig sektor, bruk av sosial innovasjon, oppfølgende tjenester og arbeidet knyttet til overganger fra fengsel, barnevern, asylmottak og helseinstitusjoner. Bare for å nevne noen av temaene som er dekket her.

Brukervennlighetspris til helsenorge.no

For noen dager siden, under Webdagene 2016 i Oslo Spektrum, hadde jeg gleden av å stå på scenen sammen med generalsekretær Arnt Holte i Norges Blindeforbund og dele ut en pris til en særlig brukervennlig nettløsning. I kriteriene for nominasjoner til denne UX-prisen stod det:

"Norges Blindeforbund og Siteimprove har inngått samarbeid og vil for første gang dele ut UX-prisen på Webdagene 2016. Vi ønsker hjelp fra deg til å gi en anerkjennelse til en virksomhet eller et team, som har gjort en enestående innsats for å skape helhetlige og gode brukeropplevelser på nettet som er tilgjengelige for alle - inkludert mennesker med funksjonsnedsettelser eller andre utfordringer."

Arbeidet med universell utforming, det å designe fysiske løsninger og digitale løsninger slik at de er tilgjengelige for alle, er svært viktig. Det er dyrt og ofte vanskelig å lage spesialtilpasninger i etterkant og mye smartere å utforme løsninger som ikke har skaper barrièrer for folk med nedsatt funksjonsevne. Dessuten er det jo slik at i et samfunn der stadig flere blir eldre, med de utfordringene det innebærer for mange når det gjelder bevegelse, syn og hørsel, er det rett og slett veldig lurt å lage løsninger som ikke gjør at mange blir stengt ute fordi de har en nedsatt funksjonsevne på noen områder.

UX-prisen jeg var med på å dele ut handler om den digitale delen av universell utforming, som er i ferd med å bli minst like viktig som det fysiske. Digital tilgang er på stadig flere områder blitt den viktigste og noen ganger den eneste tilgangen til informasjon, kunnskap, nyheter og tjenester. Det å løfte frem gode eksempler på virksomheter som baner vei og som kan inspirere andre gjennom en slik pris er en flott måte å bidra til at god og brukervennlig design får økt oppmerksomhet. Det var seks finalister fra både stat og kommune som var plukket ut som finalister. 

Kandidaten som fikk flest poeng fra ekspertpanelet og som vant prisen var tjenesten helsenorge.no, den offentlige helseportalen som samler informasjon og tjenester fra flere aktører i helsesektoren og gjøre det lettere for oss innbyggere å holde oversikt over det som gjelder oss selv. Det er Direktoratet for e-helse som har ansvaret for disse sidene og mottok prisen. Det er god grunn til å gratulere.

The future of TV

Teleselskapet AT&T har lagt inn et bud på 108 milliarder dollar for alle aksjene i Time Warner, The Economist skriver at denne fusjonen må forstås som et forsøk på å skape et selskap som er i stand til å flyttes virksomheten dit TV-seerne er i ferd med å flytte seg ("Angling for the future of TV").

Det er fryktelig mye penger og det er to selskaper som allerede hver for seg har nokså omfangsrike porteføljer. The Economist skriver:

"Broadcasters are willing to pay more to show live sporting events, and to invest more in producing TV shows, to make their networks the must-see choice for viewers. This trend has spurred the largest-ever merger of a telecommunications company with a media firm. AT&T, America’s wireless and pay-TV giant, announced on October 22nd an offer for Time Warner, the owner of HBO, CNN and Warner Brothers studio, worth $109bn. In doing so AT&T is betting that a few vertically integrated platforms will dominate the future of viewing."

Selv om det kan være krevende å finne svaret, er det ikke særlig vanskelig å peke på problemet, Tradisjonell TV-seing er på full fart nedover, også i USA. Bare de over 50 holder stand, i alle andre aldersgrupper har det vært en markant fall i oppslutning om tradisjonell TV, Bare siden 2010 ser amerikanerne 11 prosent mindre på tradisjonell TV. De som er i aldersgruppen 12 til 24 ser 40 prosent mindre på TV og de som er 25-34 ser 30 prosent mindre TV. Selv seertallene til amerikansk fotball er på vei nedover. 

Akkurat hvordan denne fusjonen skal svare på utfordringen er ikke åpenbart, men en tanke er nok i hvert fall at når mobilnettene oppgraderes til 5G om noen år, og muliggjør enda mer høykvalitetes video over det mobilt internett, så blir det enda viktigere å ha tilgang på innhold som holder høy kvalitet og som folk vil se:

"Owning content might become more imperative as the multi-channel pay-TV system falls apart. Smaller TV networks and studios could be rolled into bigger ones. A recombination of CBS and Viacom would become more likely. Another Silicon Valley firm, like Apple, might jump into the production business as Netflix did, pouring billions more into programming. In that world AT&T’s purchase of Time Warner might then make more commercial sense. HBO NOW, the network’s new streaming service, could be one of the standalone channels on that TV set of the future."

Nei, tiden for ny vannkraft er ikke over

Lørdag var det 150 år siden Sam Eyde ble født, Norges kanskje viktigste gründer og industriutvikler noen gang. I 2015 ble en viktig del av denne arven markert da Rjukan og Notoddens industriarv kom med på UNESCOS verdensarvliste.

Er det så slik at denne industriarven er noe som tilhører historien? Der det som kan bygges ut er bygget ut, mens resten er vernet, der kraftkrevende industri er på museum og der det det eneste som vokser er sol- og vindkraft?

At det ikke er slik, men tvert imot slik at ren norsk vannkraft også har en stor fremtid fikk vi et godt eksempel på for et par uker siden da Statkraft åpnet Nedre Røssåga kraftstasjon i Hemnes kommune i Nordland. Kraftsstasjonen ble opprinnelig bygget på 1950-tallet, men har vært gjennom en stor oppgradering som kapasitetsøkning. Statkraft skriver i sin pressemelding:

"Rehabiliteringen og utvidelsen startet våren 2012 og er blant de største vannkraftprosjektene i Norge på 2000-tallet. (...) Den totale kapasiteten i Nedre Røssåga er økt fra 250 MW til 350 MW. Total årlig produksjon øker med ca. 200 GWh til omtrent 2150 GWh, tilsvarende behovet til mer enn 100.000 norske husstander."

Årsproduksjonen fra kraftverket på rundt 2,1 TWh tilsvarer omkring 1,6 prosent av Norges elektrisitetsproduksjon. Men det er ikke bare i en norsk sammenheng anlegg som dette er viktige. I et europeisk energimarked som har som mål å kutte bruken av kull og der man blir stadig mer avhengig av elektrisitet fra sol og vind, som bare kommer når solen skinner og vinden blåser, er vannkraften en svært viktig bidragsyter.

Vannkraft er som et slags miljømessig kinderegg, som gjør tre bra ting på en gang: Det er for det første en ren og utslippsfri energikilde som i seg selv er et betydelig fortrinn i en verden der energiproduksjon er en stor bidragsyter til både lokal forurensning og til utslipp av klimagasser. Og som eksemplet i Røssåga viser er det også mulig å få enda mer ren energi ut av eksisterende utbygger. For det andre er vannkraft en viktig muliggjører for økt bruk av annen fornybar energi, Vannkraft samspiller godt med sol- og vindenergi fordi magasinene i praksis fungerer som enorme batterier som har en ekstra viktig rolle når været blir kaldt, vinden avtar, solen forsvinner og etterspørselen går til himmels.

Og for det tredje er ren vannkraft en viktig partner for fremtidens kraftkrevende og grønne industri, I en verden som både skal løse store klimautfordringer og samtidig skal fjerne fattigdom og skape mervekst og velstand for verdens befolkning. blir koblingen mellom industri og energi minst like viktig som på Sam Eydes tid, Det bygges nye kraftkrevende datasentre for å lagre alle dataene våre i nettskyen. Robotisering, automatisering og 3D-printere gjør at industri som har flyttet til lavkostland kan bli mer konkurransedyktig hjemme. Men den trenger ren og fornybar energi. Ikke rart kommunikasonsdirektør Bente Engesland i Statkraft ser en lys fremtid for stor vannkraft i sitt innlegg om åpningen av Nedre Røssåga kraftstasjon:

"Fremover vil vi få flere store rehabiliteringer i Norge. Statkraft gjør oppgraderinger for halvannen milliard i året på de norske vannkraftverkene – og tallet kan bli høyere i fremtiden. For de store vannkraftutbyggingene fant sted på 1960-tallet, og nå skal de rustes for tiår med ny ren produksjon. Oppgraderingen av norske vannkraftverk er vesentlig for en fornybar fremtid og et direkte bidrag til grønn konkurransekraft i Norge. Vi sikrer verdien av ren og fleksibel energi for nye generasjoner. Norge må ta denne energien i bruk. Vi må skape forretningsmuligheter gjennom bruk av ren energi – gjennom elektrifisering, datasentre og annen industri."

Nøkkeltall om offentlig sektor

Lenke til nøkkeltall og statistikk her

Lurer du på hvor mye offentlig sektor kjøper av varer og tjenester fra private hvert år? Hvor mange som er ansatt i staten og hvor mange av disse som jobber i departementer og direktorater? Hvor flinke offentlig sektor er til å sende digital post og få innbyggerne til å benytte digitale selvbetjeningsløsninger. Og ikke minst: Hvor fornøyde er folk med kommunen sin og ulike statlige etater?

På noen av disse områdene har det tidligere vært dårlig med oppdatert statistikk. På andre har det vært laget statistikk, men den har vært vanskelig å finne fordi den har vært gjemt bort på ulike nettsteder. Noe som går ut over debatten om hvordan offentlig sektor skal prioritere og hvordan offentlige tjeneste kan bli bedre, fordi en opplyst debatt krever oppdatert og korrekt kunnskap.

Dette har Difi nå gjort noe med. På nettsidene sine har de en svært nyttig oversikt som heter Nøkkeltall og statistikk, der de har samlet en oversikt over nettopp nøkkeltall og statistikk om offentlig forvaltning i Norge.

Antall ansatte i stat og kommune finner man oversikter over her. Man kan klikke seg inn på statsansatte etter departementsområde og virksomheter, etter fylke og kommune eller etter kjønn, der man også kan gå inn i ansatte etter heltid og deltid.

Det er mye god statistikk over digitalisering i offentlig sektor også. Her ser man veksten i antall pålogginger via ID-porten, veksten i antall innbyggere med digital postkasse, hvilke kommuner som har flest (Oppegård leder) og færrest innbyggere med digital postkasse, antall virksomheter som sender digital post. Og så kan man se at 9 av 10 over 16 år nå er registrert i det digitale kontaktregisteret, men at det varierer ganske mye mellom ulike aldersgrupper.

Statistikk for offentlige innkjøp er her. Man kan se på innkjøpene fordelt på type varer og tjenester der man også kan bryte det ned på de ulike sektorene. Man kan se på innkjøp fordelt på departementsområder (Samferedselsdepartementet er i særklasse størst, foran JD), man kan se på hvor mye av innkjøpene som går over ehandelsplattformen.

Og så er det noen oversikter over organiseringen av de statlige virksomhetene. Med oversikt over utviklingen i antall departmenter og direktorater over tid, hvilke virksomheter som er underlagt de ulike departementene i dag, hvordan disse årsverkene er fordelt på fylker og kommuner og ikke minst hvor tilfredse innbyggerne er med offentlige tjenester. Dette siste temaet kan man gå enda dypere inn i ved å se på oversiktssiden over den store innbyggerundersøkelsen som ble gjort i 2015.

Beste og vanskeligste land å drive bedrift i

I hvilke land i verden er det enklest å eie bedrift og drive forretningsvirksomhet? Og hvor er det vanskeligst? I dag har Verdensbanken kommet med den 14. utgaven av sin store rapport, "Doing Business 2017", som rangerer hvor godt 190 land legger forholdene til rette for sitt hjemlige næringsliv. Rapporten sier dette om de 11 ulike områdene som blir rangert:

"Doing Business measures aspects of regulation that enable or prevent private sector businesses from starting, operating and expanding. These regulations are measured using 11 indicator sets: starting a business, dealing with construction permits, getting electricity, registering property, getting credit, protecting minority investors, paying taxes, trading across borders, enforcing contracts, resolving insolvency and labor market regulation."

Årets undersøkelse har for første gang tatt inn en kjønnsdimensjon i noen av indikatorene fordi de som står bak undersøkelsen, med rette, mener at dersom man diskriminerer næringsutøvere ut fra deres kjønn så er det noe som er svært skadelig for næringsliv. Og minst like skadelig fordi samfunnet da går glipp av innovasjon og vekst. I forordet i rapporten skriver de dette:

"Doing Business 2017 highlights the large disparities between high- and low-income economies and the higher barriers that women face to starting a business or getting a job compared to men. In 155 economies women do not have the same legal rights as men, much less the supporting environment that is vital to promote entrepreneurship. Doing Business 2017 gives prominence to these issues, expanding three indicators—starting a business, registering property and enforcing contracts—to account for gender discriminatory practices."

Rapporten er en omfattende sak på omkring 340 sider der det blir redegjort for de ulike indikatorene som brukes for å rangere landene. Den går også igjennom hvilke endringer som har skjedd i ulike lands lov- og regelverk siden forrige rapport.

Er man mest opptatt av selve rangeringen, både hovedlisten og de ulike delindikatorene, er det enkleste å gå inn på denne interaktive listen på nettet. På listen ser man at New Zealand er på førsteplass, foran Singapore, Danmark, Hong Kong, Sør Korea, Norge, UK, USA, Sverige og Makedonia. De fire nederste på listen, landene i veden der det er værst å drive næringliv, rangert fra plass 187 til 190 er Venezuela, Libya, Eritrea og Somalia.

Norge er på en svært imponerende 6. plass, opp to plasser fra i fjor, noe som er omtalt i nettavisen E24 i kveld som den gladnyheten det er. Og i Europa er Norge helt oppe på 2. plass, bak Danmark. Verdensbanken har laget en egen oversiktsside på nettet der man ser Norges plassering på de ulike delindeksene. Her ser vi at Norge gjør det bra på mye, men at det også er forbedringsmuligheter. Norge er for eksempel nede på 43. plass på planprosser og byggetillatelser. Her er det den største byen i hvert land som er målt, så det er både plan- og byggregelverk generelt, men også tiden det tar å få til nødvendige godkjenninger for å bygge noe i Oslo som er målt.

Ser vi videre på oversikten ser vi at Norge er nr 12 når det gjelder hvor enkelt det er å skaffe bedriften elektrisitet, på 14. plass når det gjelder registrering av eiendom, 21. plass når det gjelder for enkelt det er å få registrert en ny bedrift, nede på 75 plass på tilgang på kreditt, på 9. plass på beskyttelse av minoritetseiere, 26. plass på hvor enkelt det er å betale skatt, på 22. plass på grensekryssende handel, 4. plass på det rettslige rundt konflikter om kontrakter og 6. plass når det gjelder håndtering av konkurser.

Forenklingstiltak for næringslivet står høyt på regjeringens dagsorden. Flere nye forenklinger er allerede vedtatt, blant annet når det gjelder enklere offentlige anskaffelser, Noen ligger til behandling i Stortinget, for ekempel ytterligere forenklinger i plandelen av plan- og bygningloven, og flere forslag kommer. I dette arbeidet er slike gjennomganger som den Verdensbanken har gjort svært verdifulle. Vi ser at vi har et godt utgangspunkt, er på rett vei, men at det fortsatt er er jobb å gjøre for å få til ytterligere forenklinger for næringslivet.

148 000 ulønnede frivillige årsverk

Hvor stor er egentlig frivillig sektor i Norge? Alt det arbeidet som ikke gjøres av offentlige etater eller private bedrifter, men som skjer i regi av ideelle og frivillige organisasjoner av ulike slag. Innenfor kultur, idrett, religion,, eldreomsorg, fagforeninger, bransjeforeninger, interesseorganisasjoner, partier og alt mulig annet.

Vi vet jo at Norge er et land med mange organisasjoner og mye frivillig innsats. Vi vet også at offentlige budsjetter finansierer en god del frivillig aktivitet. Men hvor mye penger og hvor mye folk er det snakk om?  Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget en helt egen beregning, et såkalt "satellittregnskap" over hvor stor frivillig sektor er i Norge, med en flott tilhørende infografikk som synliggjør hvordan disse størrelsesforholdene ser ut. For å ta det i tur og orden:

Hvis vi først ser bort fra den store ulønnede delen av frivilligheten, og tar for oss den delen der det brukes penger, så viser SSBs beregninger at de ideelle og frivillige organisasjonene gjennom sitt arbeid bidro med en verdiskaping på over 53 milliarder kroner i 2014, noe som utgjorde 1,7 prosent av BNP, eller 2,1 prosent av fastlands BNP. Den lønnede sysselsettingen i de frivillige organisasjonene var i overkant av 86 000 årsverk. Men de lønnede årsverkene er bare en del av totalbildet. Når vi legger til nesten 148 000 årsverk som gjennomføres av de som stiller opp uten å få lønn blir verdiene enda større. SSB skriver:

"Inkludert ulønna arbeid var organisasjonenes samlede bruttoprodukt omtrent 125,5 milliarder kroner, eller omtrent 3,9 prosent av BNP. (...) Ulønnet innsats er beregnet til nesten 147 800 årsverk. En undersøkelse av frivillig arbeid fra Institutt for samfunnsforskning indikerer at det stod i overkant av 1,7 frivillige årsverk bak hvert lønnede årsverk."

Så er det for det andre naturligvis også interessante å se på hvor pengene frivilligheten bruker i sitt arbeid kommer fra. Er det slik at det, når vi trekker fra den frivillige innsatsen, stort sett er offentlige penger som finansierer aktivitetene? SSBs oversikt viser at det slett ikke er tilfelle. Av i alt 103 milliarder kroner i inntekter i 2014 kom 27,5 milliarder kroner fra staten og 16,8 milliarder fra kommunene. Den største delen , 44.6 milliarder komme fra husholdningene, mens 14 milliarder kom fra næringslivet.

Her er det også viktig å huske på at det meste av disse pengene ikke er tilskuddsordninger og gaver, men handler om at både offentlige og private kjøper tjenester og betaler medlemskontingenter for å få noe konkret tilbake. For det offentlige er tjenester levert av frivillig sektor et bidrag til større mangfold, mer innovasjon og ofte et alternativ til offentlige egenproduksjon. De største overføringene fra staten til frivillig sektor går til helse, utdanning og forskning, mens de største overføringene fra kommunene til frivillig sektor handler om kjøp av omsorgstjenester. Hoveddelen av næringslivets penger går til å betale for bransje- og næringsorganisasjoner, mens privatpersoners penger går til idrett, fritidsaktiviteter, kultur og lokalmiljø. SSB skriver:

"Av midlene fra stat og kommune gikk omtrent 73 prosent til virksomheter som tilbyr velferdstjenester som helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning. De statlige midlene retter seg hovedsakelig mot helse og utdanning, mens kommunenes bidrag i stor grad retter seg mot omsorgstjenester. Rundt 11 prosent av de offentlige midlene går til kultur- og fritidsaktiviteter. Kultur- og fritidsaktivitetene får imidlertid det meste av sin støtte, i overkant av 62 prosent, fra husholdningene. Av de samlede overføringene fra husholdninger gikk nær 11 milliarder kroner, eller 24 prosent, til kultur- og fritidsformål. Midlene fra næringslivet gikk hovedsakelig til yrkes-, bransje- og fagforeninger, samt utdanning og forskning."

Bortgjemte musikalske perler (52)

Joda, jeg forstår innvendingen som kan komme om at sent 70-tall og tidlig 80-tall er svært overrepresentert i denne spalten med bortgjemte musikalske perler. Nå finnes det noen gode grunner til at det blir slik. En er at YouTube ikke fantes den gang, slik at en del ting som har vært bortgjemt i flere tiår dukker opp først nå, En annen er at musikken var bedre på 80-tallet, i hvert fall virker det slik på meg.

Dagens bidrag er riktignok ikke fra tidlig 80-tall, men til en avveksling fra sent 80-tall. Det er Siouxsie and the Banshees sang "Last Beat of my Heart", den tredje singelen fra albumet "Peepshow" som kom ut i 1988.

I Civilization 6 kan du være Norge

Da PC-spillet Civilization V ble lansert i 2010 skrev jeg her på bloggen at det var "tidenes tidstyv". Men et eksempel på at noen tidstyver kan være av det gode, i hvert fall når man klarer å disiplinere seg. I dag, har oppfølgeren Civilization 6 endelig blitt sluppet. Jeg skal så smått gå løs på den nå i helgen og utforske hva som er nytt, og hva som er videreført fra tidligere spill. Men en viktig nyhet må nevnes allerede: Når man velger land innledningsvis kan man velge å være Norge. Med vikingskip, berserker og stavkirker som unike norske enheter, og utstyrt med noen maritime konkurransefortrinn. Se her:

Fra 33 til 21 universiteter og høyskoler

Norge er i ferd med å gjennomføre en svært vellykket strukturreform i høyere utdanning. Det er kanskje derfor vi hører så lite om den.

Når høyskolene i Hamar og Lillehammer nå har besluttet å slå seg sammen fra nyttår er nok en beslutning tatt i det som er den største reformen i norsk høyere utdanning på over 20 år. Det har vært laget store utredninger tidligere, og enkelte sammenslåinger ble også gjennomført på 2000-tallet, som da høyskolene i Oslo og Akershus slo seg sammen og da høyskolene i Vestfold og Buskerud gjorde det sammen, men det er først i denne regjeringsperioden at vi har lykkes med å få på plass en helt ny struktur.

Hvorfor er dette så viktig? Først og fremst fordi forskning og høyere utdanning på høyt nivå krever kvalitet og konsentrasjon. Det er fullt mulig å  ha gode utdanningstilbud mange steder i landet, men alle kan ikke drive med alt. En ny struktur muliggjør satsing på fagmiljøer som har kritisk masse og en tydeligere arbeidsdeling både innenfor og mellom institusjonene. En ny struktur viser tydeliggjør at noen institusjoner har tatt en tydelig rolle innenfor arbeidslivsnær og erfaringsbasert forskning og undervisning. Samtidig vet vi at mulighetene for å delta i internasjonalt toppforskningssamarbeid eller å realisere satsinger på forskning og innovasjon sammen med næringslivet blir også langt større når man har større og mer slagkraftige forskningsmiljøer.  Kunnskapsdepartementet skriver på sine nettsider at:

"Fusjonen i innlandet er hittil siste skritt etter at regjeringen la frem stortingsmelding 18 Konsentrasjon for kvalitet i mars 2015. Hensikten med strukturreformen er å samle ressursene på færre, men sterkere universiteter og høyskoler. En rekke institusjoner har slått seg sammen over hele landet. 33 statlige institusjoner har blitt til 21. I tillegg har fire private høyskoler slått seg sammen til VID vitenskapelig høgskole."

Det er blitt en svært imponerende liste over sammenslåinger. De som allerede er gjennomført er etableringen av nye NTNU, som fra nyttår er Norges klart største universitet og som består av det tidligere NTNU, og de tre høyskolene i Sør Trøndelag, Ålesund og Gjøvik. I Nord-Norge har vi fått UiT - Norges Arktiske Universitet som består av universitetet i Tromsø og høyskolene i Harstad og Narvik. Nye Nord Universitet består at tidligere Universitetet i Nordland i Bodø, og høyskolene i Nesna og Nord-Trøndelag. Høgskolen i Sørøst-Norge etableres gjennom en sammenslåing av Høyskolen i Buskerud-Vestfold med høgskolen i Telemark. I tillegg er det gjennomført en sammenslåing til VID Vitenskapelige Høyskole av fire kristelig forankrede private høyskoler.

Men det kommer mer. Det er tatt beslutning om å slå sammen Universitetet i Bergen med Kunst- og designhøyskolen i Bergen. Det skal etableres en Høgskulen på Vestlandet gjennom en sammenslåing av de tre høgskulene i Bergen, Stord/Haugesund og Sogn og Fjordane. Høgskolen i Innlandet blir virkelighet når Høgskolene i Lillehammer og Hamar slår seg sammen. Og i tillegg utforsker tre høyskoler i Oslo, Arkitekt- og designhøgskolen, Norges Musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo mulighetene for å slå seg sammen.

Er det så slik at alt nå er falt på plass i den nye strukturen? Nå skal ikke jeg prøve å felle noen dom over hvilke institusjoner som vil lykkes og ikke lykkes, men det er noen som så langt ikke er involvert i noen av de pågående fusjonene. Det gjelder noen institusjoner som allerede er svært store, som Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus (som riktignok har innlemmet et par samfunnsvitenskapelige forskingsinstitutter i høyskolen), Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og NMBU på Ås (som er et resultat av en tidligere fusjon med Veterinærhøgskolen). Men det er også noen små miljøer som foreløpig stor alene og ikke deltar i noen av fusjonsprosessene. Det gjelder blant Høgskolen i Volda, Høgskolen i Molde og Høgskolen i Østfold, som går fra å være det normale i norsk høyere utdanning til å være de få små unntakene.

Et oppdatert kart over hvordan den nye universitets og høyskolestrukturen er blitt finnes her på Kunnskapsdepartementets nettsider.

Kraftig vekst i næringslivets forskning

I følge en helt ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå er det en kraftig vekst i næringlivets forskning og utvikling (FoU). I 2015 forsket bedrifter i Norge for 28,1 milliarder kroner, en vekst på 13,3 prosent sammenlignet med 2014. Også fra 2013 til 2014 var det en kraftig vekst, på 10 prosent, etter flere år med flat utvikling.

Det er flere gode nyheter i denne oversikten over bedriftenes satsing på forskning og utvikling. De foreløpige tallene for 2015 viser at det både er vekst i antall personer i næringslivet som forsker og antall bedrifter som driver med FoU i Norge. Og at det er vekst i FoU-innsatsen i både tjenestesektoren og i industrien.

For å ta det i tur og orden. Både forskningsinnsatsen og antall FoU-årsverk i næringslivet øker kraftig i en periode der det har vært vanskelige tider og lite produksjonsvekst i næringlivet. Den kan bety at bedriftene har utnyttet de vanskelige tidene til å satse på nye produkter, tjenester og produksjonsprosesser. SSB er også opptatt av dette fenomenet:

"De foreløpige tallene for 2015 viser at det ble utført 19 500 FoU-årsverk, 9 prosent flere enn i 2014. Det er andre år på rad det er en kraftig økning i næringslivets FoU-aktivitet. Det har også vært realvekst de øvrige årene etter 2010, men i mindre omfang. Økningen for 2015 kommer også i en periode med moderat produksjonsutvikling samlet sett. Brutto nasjonalprodukt for Norge viser nedgang for 2015, men det er en økning på om lag 3 prosent (nominelt) for fastlands-Norge. Det medfører at FoU i næringslivet som andel av samlet BNP øker med 0,11 prosentpoeng til 0,9 prosent."

I tillegg er det som sagt slik at flere bedrifter driver med FoU-aktiviteter enn før. Og det er blant de mindre bedriftene at veksten er størst. SSB skriver dette:

"Resultatene for 2015 viser også en klar økning i andelen foretak som utfører FoU. Denne andelen har ligget på rundt 20 prosent i flere år, men gjør for 2015 et hopp til 25 prosent for alle foretak samlet. Veksten i antall FoU-foretak slår mest ut for mindre foretak med 10-50 sysselsatte. Det er også denne gruppen av foretak som har størst økning i kostnader til egen FoU-aktivitet, 26 prosent mer enn i 2014."

Og SSB peker på at denne veksten i de mindre bedriftene sannsynligvis har en klar sammenheng med at rammebetingelsene for å drive med forskning i næringslivet har blitt betydelig bedre de siste årene. Det er bedriftene som betaler mesteparten av kostnadene, men det staten bidrar med gjennom skattefradragsordningen SkatteFUNN har hatt betydning, i følge SSB:

"Økningen for de mindre foretakene kan synes stor, men samsvarer rimelig bra med den kraftige økningen i skattefradragsordningen for FoU, SkatteFUNN, de to siste årene. Ordningen brukes i stor grad av mindre foretak. Antall godkjente søknader til SkatteFUNN har økt med vel 15 prosent for hvert av årene 2014 og 2015. I samme periode økte foretakenes budsjetterte FoU-kostnader med nær 25 prosent årlig."

I hvilke deler av næringslivet er det så denne forsknings- og utviklingaktiviteten foregår? SSB-statistikken går ikke detaljert inn i bransjer, men har en inndeling i industri, tjenesteproduksjon og "andre" næringer som i all hovedsak er olje og gass. For 10 år siden var industrien størst av disse i FoU-sammenheng, men det har gradvis endret seg. FoU-kostnadene i tjenestenæringene utgjorde i 14,6 milliarder kroner i 2015, 14 prosent høyere enn året før. Industriens FoU-kostnader var 10,3 milliarder kroner, 13 prosent mer enn året før, en uvanlig sterk oppgang .Andre næringer, inkludert utvinning av råolje og gass, utførte FoU for 3,2 milliarder kroner, en oppgang på 10 prosent.

På forskningsinstituttet NIFUs nettsider kan man også lese om hvor stor næringslivets FoU-innsats er sammenlignet med de andre forskningsutførerende sektorene. Svaret er at næringlivet er størst og vokser mest. Av en total forskningsinnsats i Norge på omkring 60,3 milliarder kroner, eller rett i underkant av 2 prosent av BNP, bruker næringslivet som nevnt 28,1 milliarder kroner. Universitetene og høyskolene forsker for 18,5 milliarder kroner, også det en kraftig vekst på 10 prosent fra 2014, mens instituttsektorens anvendte forskning bruker 13,7 milliarder kroner, en vekst på 11 prosent. 

Antall årsverk innenfor forskning har også økt kraftig, til 42 700 i 2015, en vekst på 2400 fra året før. Av det totale antall personer som forsker er 46 prosent i næringlivet enten som ansatte eller som innleide forskningsressurser. Det er med andre ord ikke bare store ord og fine formuleringer i politiske dokumenter når vi sier at det satses mer på forskning i Norge. Det er noe som skjer i virkeligheten. Og det er gledelig at den kraftigste veksten nå kommer i næringslivets investeringer i FoU. Satsinger som legger grunnlaget for nye og fremtidsrettede arbeidsplasser i Norge.