Lang musikk til lange feriedager (59)

Det kan kanskje virke litt rart at mens Bob Dylan og Bruce Springsteen dukker opp stadig vekk her i spalten med ulike rariteter, uutgitte låter og liveinnspillinger, så har David Bowie, som jeg tross alt har vært fan av lengst, bare vært her én gang før. Det var i 2009 med "Platinum Collection", en bra, men tradisjonell "greatest hits"-samling. En 3CD-boks i digital versjon som dekket karrieren frem til omtrent da, først og fremst med de mest kjente albumlåtene, med litt singler og godt kjent småplukk ellers.

Hva kommer det av at Bowie, med sin enorme karriere. ikke for lengst har gitt ut noen "bootleg series" eller "b-sides and rarities"? Nå begynner det heldigvis å komme noen digre slike samlinger som dekker enkeltepoker, som Ziggy Stardust-årene, Berlin-årene osv og som har mye mer enn albummaterialet, men det har latt vente på seg.

Og kanskje er noe av problemet er at Bowies karriere har vært så ujevn. Hans mest kreative og produktive år var konsentrert til 1970-tallet. Da kom det 12 album fra Hunky Dory i 1971 til Scary Monsters i 1979 som er ekstremt forskjellige sjangermessig og i budskap og toneleie, men der hver enkelt av dem er helhetlige konsepter som bør nytes i sin helhet. Mens det før og etter 1970-tallet dessverre er mye lengre mellom de musikalske perlene. Herfra gir det mening å plukke ut det beste og lage en konsentrert samling. Men å rote dette sammen med en eller to eller tre sanger hver fra Ziggy Stardust-perioden, Berlin-trilogien, Diamond Dogs og Station To Station kan bli litt rart.

Nå har jeg likevel gjort akkurat det. Jeg har hørt ordentlig på Bowies siste store samling, "Nothing has Changed" fra 2014 og som faktisk fungerer bra veldig bra, selv om den er en typisk "best of"-mix med en sang her to der, spredt utover hele karrieren. Det er viktig å velge deluxe utgaven (som i fysisk versjon har 3 CDer) med 59 sanger. En morsom vri er at sangene er i omvendt kronologisk rekkefølge. Et ordentlig tilbakeblikk der han går lengre og lengre tilbake og endre med "Liza Jane", den første singelen.

Det som fungerer best her for min del er de første 25-30 sangene, nesten halve samlingen, som, fordi det er omvendt kronologisk rekkefølge, dekker perioden fra etter at Let's Dance kom i 1983 og frem til 2014. Det er 30 år med David Bowie som mange, og i hvert fall jeg, har mye dårligere oversikt over. Jeg har visst at han gjorde noe bra og mye dårlig, så det å få en slik redigert samling av høydepunkter er veldig fint. Regigeringen innebærer også at noen av dem er i andre versjoner enn albumversjonene. Blant høydepunktene er sanger som "Spaceboy" (versjonen med Pet Shop Boys), "Where are we now", "The Stars are out tonight" og "Time will crawl".

Så kommer denne 70-talls-delen med "Ashes to Ashes", "Heroes", "Rebel Rebel", "Ziggy Stardust", "Changes" og resten av kjernepensumet til Bowie. Trygt og forutsigbart, uten andre overraskelser enn at det et par steder er en singelversjon eller en litt annen mix. Det som er fint er at også den delen av kjernepensumet som ikke kom ut på de ordinære albumene, som "All the Young Dudes", "Dancing in the Streets", " og "Under Pressure" er med. Men jeg savner "Cat People".

Og så er det en liten avdeling med syv sanger fra starten av karrieren helt til slutt. "Space Oddity" selvsagt og "The man who sold the word", men også to sanger helt til slutt innspilt av Davy Jones and the Lower Third og Davie Jones and the King Bees fra 1964. Det gir et spenn på i alt 50 år fra slutt til begynnelse. Og med det som rammebetingelse synes jeg oppgaven er godt løst.

--------

Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.