Kritisk om ESG-rapportering

Begrepet ESG-rapportering, som betyr environmental, social and governance, stammer vel fra tidlig på 2000-tallet, men røttene går i hvert fall tilbake til Brundtland-kommisjonen på 80-tallet og begrepet "trippel bunnlinje" (økonomi, miljø, samfunn) som de mest bærekraftsbevisste bedriftene var opptatt av å redegjøre for i sine årsrapporter allerede på den tiden. 

Selve tanken om at investorer, alt fra store institusjonelle investorer til privatpersoner, skal kunne gjøre informerte beslutninger om hvilke bedrifter de vil investere i basert på standardisert, sammenlignbar og dokumentert informasjon om hvor gode bedriftene er til å gjøre ting som bidrar til å skape en bedre verde, er glimrende, Da kan også ulike fond og ratingselskaper gjøre business ut av å hjelpe folk finne gode investeringsvalg slik at både hjelperne og kundene tjener penger på bærekraften. En vinn-vinn.vinn der altså.

- Men stopp litt, sier The Economist i sitt spesialbilag "A broken idea - ESG investing" i helgen som var. Det er ikke så enkelt som at ESG redder planeten. Til det er verktøykassen for sprikende, uoversiktlig og uferdig, og bidrar først og fremst til at noen fond kan ta høyere priser fra kundene sine, uten at selskapsporteføljene de investerer i er vesentlig annerledes enn i andre fond, mener The Economist. Og trekker blant annet frem S&Ps beslutning om å kaste Tesla ut av sin ESG-indeks, men samtidig beholde Exxon, som en god illustrasjon på hvor absurd det kan bli:

"In May S&P Dow Jones Indices kicked Tesla out of the ESG-version of its S&P 500 index, while keeping oil giants like ExxonMobil in. It noted the electric-vehicle maker’s contribution to promoting sustainable transport but gave it short shrift. Instead it penalised Tesla for workplace and governance issues. Elon Musk, Tesla’s boss, was not the only person to consider this absurd. Many detect too much toing and froing over complex ethical questions. Arms-makers, shunned by the ESG crowd before the war in Ukraine, are now bemused to find themselves being feted as defenders of democracy. John Gilligan, of Big Issue Invest, a $100m impact fund allied to a social enterprise for the homeless, sums up the subjectivity. “The idea of measuring ESG is like trying to find a measurement for your favourite child,” he says."

Selv er jeg en sterk tilhenger av tanken om å bruke markedsmekanismene i investormarkedet til beste for å oppnå miljømål og samfunnsmessige mål. Det er tross alt bedriftene og deres investorer, og ikke politikere, som tar risiko og utvikler nye og mer bærekraftige og innovative produkter, tjeneste og forretningsmodeller. Som må gjøre det som bringer verden videre. Men nettopp derfor er det viktig å ta kritikken fra The Economist på alvor og rette opp det som ikke fungerer, og i verste fall kan virke mot sin hensikt. 

The Economist peker på at det særlig er tre problemer: For det første er den virkelige verden full av målkonflikter. Å bygge vindturbiner på land kan for eksempel være bra for noen miljømål (ren energi), men negativt for andre (naturinngrep). Et selskap (som Tesla) kan være helt i front i verden på elektrifisering, men får kritikk for manglende åpenhet eller dårlig forhold til fagforeninger. Hvordan avgjør man om det et slikt selskap er bra eller dårlig i en indeks? Det er sannsynligvis bedre å vurdere og konfrontere målkonfliktene og ikke tro at alt kan besvares i et modellverktøy.

For det andre kan det lett oppstå forvirring når det er ulike indekser som samme ting på ulike måter, og noen ganger ulike ting på ulike måter, og bruker et batteri av ulike indikatorer. The Economist skriver:

"ESG has a measurement problem: the various scoring systems have gaping inconsistencies and are easily gamed. Credit ratings have a 99% correlation across rating agencies. By contrast, ESG ratings tally little more than half the time. Firms can improve their ESG score by selling assets to a different owner who keeps running them just as before. As investors become wiser to such flim-flam, they are growing more sceptical. This, coupled with turmoil in financial markets, is slowing the influx of money into sustainable funds. It is surely time, then, for a rethink. The first step is to unbundle those three letters: e, s and g. The more targets there are to hit, the less chance of bullseye-ing any of them."

For det tredje er det i følge The Economist slik at det ikke alltid er full ærlighet om sammenhengen mellom ESG-investeringer og økonomisk avkastning. Det er skapt et inntrykk av at det alltid lønner seg å invester grønt, etisk og sosialt. At avkastning økonomisk og det å redde kloden henger sammen. At de slemme og uetiske blir straffet. The Economists poeng er ikke at dette alltid er feil, men at det er veldig avhengig av hva man måler og når man måler. Og at det ikke alltid er så enkelt som at man kan få i både pose og sekk.

Men hva kan man så gjøre hvis dette egentlig er en godt konsept som har fått en for dårlig innretning, eller i hvert fall er ufullstendig, gjennomført? The Economist tar til orde for å forenkle, Ikke tro at alt kan løses på en gang og i samme modell, men bryte ting ned i standardiserte og mer sammenlignbare størrelser, - Measure less, but better, skriver de:

"To make ESG measurement more effective it must be streamlined. Standard-setters should not impose measurements to satisfy every interest group or asset manager’s pet social cause. Instead, they should try to ensure that non-financial disclosures are required only if they are material to an industry. Measures of more general relevance can be disclosed voluntarily, as they are via the Global Reporting Initiative. The asset-management industry should customise its offerings. It should make products better tailored to particular investor constituencies: climate funds for people who want to reduce carbon emissions, social funds for those interested in human capital; and governance funds for those worried about mismanagement. If it wants to sell products that put sustainability ahead of all other considerations, they should be marketed as “impact” funds, without reckless promises of high returns."