Jeg skal ikke skryte på meg å å være ekspert på valg og politikk i spanske regioner, men når man tilbringer mye ferietid i Andalucia, helt sør på det spanske fastlandet, er det jo naturlig å følge litt med. 19. juni var det dessuten et svært interessant valg på regionalt parlament i Andalucia.
Litt om Andalucia: Det er den største spanske regionen i folketall, med 8,5 millioner innbyggere, og den er nest størst i areal. Andalucia er tørt, kupert med høye fjell, og har både Middelhavskyst og Atlanterhavskyst. Tradisjonelt jordbruksdominert, med mye fiske langs kysten, men i dag er det tjenestenæringene som dominerer økonomien, spesielt turisme. De største byene er regionhovedstaden Sevilla, Malaga, Cordoba, Granada og Jerez de la Frontera (der de lager Sherry).
Om politikken i Andalucia kan man si at partibildet er nokså likt det som finnes på nasjonalt plan og det er ikke som i noen andre regioner der det finnes helt egne regionale partier. Andalucia har de to store tradisjonelle styringspartiene: sosialdemokratene PSOE, de konservative Partido Popular (PP), de "nye" partiene: liberale Ciudadanos (Cs), venstrepopulistiske Podemos og høyrepopulistiske VOX, samt et mangfold av røde og grønne småpartier som må samarbeide i valgallianser for å lykkes, men som ofte sliter med få det til.
Men Andalucia har historisk vært rødere enn Spania. Sosialistpartiet PSOE vant samtlige valg fra demokratiet ble gjeninnført på 70-tallet til forrige valg i 2018. Da ble det et skifte, for selv om PSOE igjen ble størst med 28 prosent av stemmene, var de to største partiene svekket, som i Spania ellers, og det liberale Ciudadanos ble den store vinneren med 18 prosent. De gikk i en mindretallskoalisjon med det konservative PP som fikk 20,7 prosent, og ble støttet i parlamentet av VOX på ytre høyrefløy. Og egentlig ikke spesielt oppsiktsvekkende med litt politisk endring etter så mange år med sosialiststyre.
Valget i 2022, for tre uker siden, ble derimot betydelig mer oppsiktsvekkende. PPs Juan Manuel Moreno og hans folk må gjort en god jobb i regjering, for partiet fikk hele 43,1 prosent av stemmene, mer enn en fordobling, og rent flertall. En helt sensasjonell fremgang. Mens koalisjonspartner Cs kollapset og fikk 3 prosent og null mandater. PSOE gikk litt tilbake og fikk 24 prosent, VOX på ytre høyre gikk litt frem og fikk 13,5 prosent, Det røde Andalucia har blitt veldig mye blåere.
Til venstre for sosialdemokratiet er det problemer. De røde og grønne fløypartiene klarte ikke å bli enige om en felles allianse, men stilte to lister, som, så vidt jeg forstår, konkurrerer både om å være mest røde og grønne, men også prøver å finne støtte for ulike venstrepopulistiske og venstrenasjonalistiske tanker, blandet med en dose andalusisk regionalisme. Det fungerte tydeligvis ikke hos velgerne, Den ene gruppen fikk 7,7 prosent, den andre fikk 4,6 prosent.
Betyr dette at PP kan spasere inn til seier i det nasjonale valget i slutten av 2023, etter å ha overbevist stort i Madrid i fjor og i Andalucia nå? Naturligvis ikke. Det er lenge til valget og PP har også hatt noen interne konflikter. Og sosialistpartiet ser ut til å holde stillingen ganske godt på landsbasis, til tross for en krevende koalisjon de må holde orden på og en venstreside som har mye uavklart også nasjonalt. Spennende blir det i hvert fall.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar