Litt færre nye studenter

Tallene for årets opptak av nye studenter til universiteter og høyskoler kom i dag. Det er alltid interessant å analysere både hvilke utdanninger som er mest populære. hvor mange som har fått ønskene sine oppfylt og hvor mange studieplasser det blir på de ulike områdene neste år. I en tid der det er knapphet på kompetanse og arbeidskraft på mange områder er jo dette en viktig mekanisme, både for den enkelte og for samfunnet.

I regjeringens pressemelding om opptaket er de mest opptatt av å fortelle at rekordmange har fått oppfylt førstevalget sitt. Og det er jo riktig. Av 121 198 kvalifiserte søkere har 64 744 fått førstevalget innfridd. I tillegg har noen fått et annet ønske enn førstevalget oppfylt, så i alt har 105 216 personer har fått tilbud om en studieplass. Det er en nedgang fra 110 119 i fjor, eller 4,5 prosent. 

Hovedgrunnen til at flere får innfridd førstevalget er at mens antall studieplasser går litt opp så går antall kvalifiserte søkere ned med over 12 prosent. Det er særlig blant de litt eldre søkerne, de over 25 år, at det er en stor nedgang. Det har en ganske opplagt forklaring i at det under pandemien var et stort hopp i antall søkere til høyere utdanning, og dårligere jobbmuligheter, mens vi nå er tilbake på 2019-nivå i antall kvalifiserte søkere, mens arbeidsmarkedet er godt. Og når antall studieplasser er omtrent det samme, så blir det plass til flere.

Det andre det er interessant å se på er hvor mange som søker seg til ulike utdanningsområder. Hvordan ser det store bildet når det gjelder hva unge mennesker velger å utdanne seg til ut? Grafen over viser hvor mange som er tilbudt plass på de ulike utdanningsområdene. Helsefagene er størst med nesten 20 000 plasser, foran økonomiske og administrative fag med 17 600. Då er det et lite hopp ned til de tre neste: Samfunnsfag med litt over 12 000, teknologiutdanninger med  litt under 10 000 og lærerutdanninger omtrent like mange studieplasser. Deretter er det et nytt hopp ned til informasjonsteknologi og språk med litt over 5000 plasser hver. Så følger historie, realfag, juss, idrettsfag. og mediefag.

Så er det for det tredje interessant å se på hvor det er stort sprik mellom antall søkere og antall tilbudte plasser. Nå er ikke dette en helt eksakt vitenskap fordi det alltid er en del frafall ved at folk som har søkt likevel takker nei, ikke møter opp eller faller fra like etter oppstart. Noen har parallelt søkt på private høyskoler som ikke er en del av det samordnede opptaket, som Handelshøyskolen BI. Noe som gjør at man operer med såkalt "overbooking" basert på tidligere erfaringer. Mens det er planlagt 62 500 studieplasser er det hele 105 216 som nå er tilbudt plass. Det sier litt om størrelsen på frafallet. Det er laget et eget notat om "overbookingen" på ulike utdanninger.

Men som sagt er det uansett interessant å se på spriket mellom antall søkere og plasser. Her er helsefagene i en særstilling når det gjelder antall søkere: 38 000 søkere i fjor, ned til 32 000 i år, mens 19 800 har fått tilbud. Det betyr at de utgjør 24 prosent av søkerne, men bare 18 prosent av plassene. Jeg antar dette har med at frafallet er større på helsefag enn på andre utdanninger. Det kan i hvert fall ikke være fordi det ikke er behov for flere med helsefagutdanning i årene som kommer. Det mest bekymringsverdige i tallene er at antallet som har sykepleierutdanning som førstevalg har falt fra over 16 000 i 2017 og i 2018 til bare 10 000 studenter i 2022.

Det er også interessant å sammenligne antall søkere og antall plasser innenfor teknologifag og for informasjonsteknologi. Det blir stadig argumentert med at det er et stort underskudd på studieplasser for teknologer og it-folk. Men det er de siste årene opprettet mange nye studieplasser og det er kanskje ikke få studieplasser som er hovedutfordringen, man at det trengs enda flere kvalifiserte søkere? På meg virker årets tall som det er ganske balansert og at den største utfordringen er at det trengs flere søkere, og særlig norske søkere. Til teknologistudiene var det 13 830 med teknologi som førstevalg, flest ingeniører og sivilingeniører. Og det er 9 828 personer som er tilbudt plass. Og for informasjonsteknologi var det 6 886 med dette som førstevalg (flest på UiO, NTNU og UiB) og 5383 som er tilbudt studieplass.

Ellers er det også slik at det parallelt med dette opptaket til universiteter og høyskoler pågår et tilsvarende opptak til høyere yrkesfaglige utdanninger, de såkalt fagskolene. Her er det mindre forhold, med litt over 12 000 studieplasser og litt over 12 000 søkere, med helsefag og teknologifag som de klart største utdanningsområdene. Man kan lese mer om det i et eget notat.