Invasjonen i Ukraina har satt en del energipolitiske dilemmaer på spissen. Det er bred enighet om å bli minst mulig avhengig av Russland, men i flere europeiske land pågår det diskusjoner om hva det innebærer i praksis. Betyr det å forlenge levetiden til kullkraftverk som skulle avvikles på grunn av klimamålene? Betyr det å satse mer på naturgass og LNG fra andre steder enn Russland og investere tungt i LNG-terminaler, regassifiseringsanlegg og gasskraftverk? Eller betyr det en enda raskere overgang til sol- og vindkraft enn tidligere planlagt?
Kanskje betyr det litt av alt dette. Det er tross alt ikke slik at politikere alene bestemmer hva energiprodusenter skal satse på og investere i. Og dagens turbulente situasjon i energimarkedene vil helt sikkert føre til både konkurrerende politiske oppfatninger om hva som er riktig strategi, men også konkurrerende forretningsstrategier. Og det kan jo bli spennende.
Det som i hvert fall virker sikkert er at satsingen på fornybar energi ser ut til å overoppfylle forventningene om vekst. Den europeiske interesseorganisasjonen for solenergi, SolarPower Europe skriver i en pressemelding nå i juli at prognosene for ny installert solenergikapasitet i 2022 overgår selv de mest optimistiske prognosene fra tidligere:
"SolarPower Europe's mid-year analysis shows that European solar is set to overshoot even our highest deployment projections for 2022, and support the continent’s shift from gas. After breaking a decade-long installation record in 2021 with 27 GW, 2022 is set to see 39 GW of new European solar capacity. 39 GW of additional solar replaces the equivalent of 4.6 BCM of gas."
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar