Donella H. Meadows: Thinking in Systems

Jeg har hatt for lite tid til å lese bøker. Kanskje det er mer korrekt å si at jeg tar meg for lite tid til å lese bøker. Men det fine med sommerferie på en badestrand er at det er helt perfekt i kombinasjon med både mange bøker på en Kindle og mye "lang musikk". Noe av musikken er allerede omtalt her på bloggen, men jeg må også innom noe av det jeg har brukt tid på å lese.

En veldig god anbefaling jeg fikk da jeg begynte i Halogen var å lese Donalla H. Meadows bok "Thinking in Systems" som en innføring i hvordan man beskriver, forklarer og forandrer, eller beskytter systemer. I miljøet der jeg jobber kan det noen ganger bryte ut interessante diskusjoner om det heter systemdesign, systemorientert design eller kanskje heller systeminnovasjon fordi det er nødt til å være tverrfaglighet i tilnærmingen, men det er ikke poenget i denne boken. 

Donella Meadows inngang til arbeidet med systemiske utfordringer var det vi i dag vil omtale som bærekraftsutfordringer, og spesielt store globale og regionale miljø- og ressursutfordringer. Hun var hovedforfatter av rapporten "Limits to Growth" skrevet for The Club of Rome i 1972 (sammen med blant annet Jørgen Randers) og jobbet senere mye å beskrive og forklare ulike problemstillinger der årsak og virkning ikke uten videre er kjent og det derfor ikke er noe enkelt tiltak som settes inn og ordne ting. Tiltaket kan i slike tilfeller virke helt mot sin hensikt, eller skape langt større problemer på andre områder enn det løser. 

Donella Meadows døde 59 år gammel i 2001 og etterlot seg et manus fra 1993 til en uutgitt bok om systemtenking og en del andre notater og artikler. Dette ble redigert av Diana Wright og utgitt som "Thinking in Systems" i 2008. Boken er en pedagogisk gjennomgang av hva som kjennetegner systemer, hva de består av, hva slags koblinger som det kan være mellom de ulike deler. Tidlig i boken definerer hun systemer slik:

"A system’ is an interconnected set of elements that is coherently organized in a way that achieves something. If you look at that definition closely for a minute, you can see that a system must consist of three kinds of things: elements, interconnections, and a function or purpose."

Når man så beskriver disse elementene i et system, og hvordan de er koblet sammen, kan man analysere fysiske strømmer, informasjonsstrømmer, hvordan feedback-mekanismer fungerer og kan være raske eller langsomme og hvordan lagre og buffere virker. Noen systemer er både motstandsdyktige og selvregulerende (resilient), slik at det kan være vanskelig å få til endringer.

Dette siste kan noen ganger være veldig bra (for eksempel at kroppen vår eller naturen klarer å reparere seg selv ytre sjokk), mens i andre sammenhenger, der selvregulerende systemer opprettholder noe vi ikke ønsker, for eksempel at mennesker faller utenfor, kan vi komme i skade for å tro at vi har satt i verk tiltak som løser problemet, men så faller alt tilbake der vi var før fordi de velmente tiltakene ikke endrer noe der det har betydning. Og noen ganger kan vi snakke om "systemfeil" der vi får ulike selvforsterkende effekter, for eksempel jevnt avtagende kvalitet for den ressursinnsatsen som settes inn.

Boken er helt utmerket for ikke-fagfolk fordi den bruker enkle og forståelige eksempler og bilder, for eksempel vannstrømmer inn og ut av et badekar, og temperaturregulering ved hjelp av termostat, som forklaringer på mer generelle mekanismer og interaksjoner i systemer. Hun har også noen veldig interessante drøftinger av hvordan systemtenking er et kraftfullt verktøy og hvorfor man ha en viss kritisk sans og bruke varsomhet når man bruker det. Det gjelder for eksempel makten som ligger i å definere hva som er innenfor og hva som ligger utenfor systemet man beskriver (det er alltid noe mer man kunne inkludert). 

Og så er hun veldig opptatt av at man må erkjenne at man ikke har full kontroll. Et komplekst system, enten det er økologisk, samfunnsøkonomisk eller demokratisk, kan i beste fall påvirkes gjennom å dytte på og flytte på enkelte punkter i systemet. Da handler det om å forstå hva man gjør, men ikke om å tro at man kan innføre en ny planøkonomi og få kontroll over alt. Erfaringene som ble gjort der man har prøvd seg på 5-årsplaner for hele samfunnet viste hvor galt det kan gå.

Siste del av boken handler om disse punktene i systemet man kan påvirke. Hva som er dumt å prøve å endre fordi det egentlig bommer på hva som er viktig, hva som er viktig, men omtrent umulig å få til og hvor det kan ha effekt å gjøre noe. Denne delen av boken, som er en slags nedtelling i det hun kaller "leverage points" finnes også som en egen artikkel på nett det kan være verdt å se på av og til, ikke minst hvis man er en beslutningstaker og er i en situasjon der man ønsker å sortere mellom hva som er symbolpolitikk og hva som handler om gjennomføringkraft. Leverage Points: Places to intervene in a system heter den artikkelen.

-----------

Det finnes også et nettsted: Donella Meadows Project - Academy for systems change som har flere artikler og lenker til relevant stoff. Både ting hun selv gjorde og skrev, men også fra folk som har fulgt opp i samme spor.