94 100 helt arbeidsledige

Arbeidsledigheten i Norge er på vei nedover igjen. For første gang siden mars 2020 er antall helt arbeidsledige under 100 000. Etter at nedgangen flatet litt ut i forbindelse med andre smittebølge og nye innstramminger på slutten av fjoråret og inn i 2021, ser vi nå de positive effektene av at butikker og utesteder kunne åpne opp igjen i de mest folkerike dele av landet. 

NAVs månedstall for ledigheten i mai fanger opp bedringen i smittesituasjonen i Viken i løpet av mai, mens lettelsene i Oslo først vil synes i juni-tallene. NAV skriver på sine nettsider at:

"– Det har vært en stor nedgang i antallet arbeidssøkere den siste måneden, etter at smittevernstiltakene har blitt lettet på flere steder. Men effekten av de siste nasjonale lettelsene og gjenåpningen i Oslo blir synlig først neste måned, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

94 100 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av mai, noe som utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 111 600 personer, eller 3,9 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 72 300 registrert som delvis ledige."

Som jeg har vært inne på er på bloggen tidligere er denne krisen veldig ulike andre kriser vi har hatt i nyere tid i Norge ved at den rammer veldig ulikt. En pandemi rammer tett befolkede områder hardere enn spredt befolkede områder og den rammer næringer der hele poenget er at folk gjør ting sammen, som servering, overnatting og kultur, særlig hardt, mens en rekke næringer andre næringer i liten grad er berørt. NAV skriver:

"Ved utgangen av mai var andelen helt ledige høyest innen reiseliv og transport, med 10,1 prosent av arbeidsstyrken, og lavest innen undervisning og akademiske yrker, begge med 0,9 prosent. Antallet arbeidssøkere har falt i alle fylker den siste måneden, justert for normale sesongvariasjoner. Nedgangen har vært størst i Viken (-8 %). Antall helt ledige falt kraftig, mens antall delvis ledige økte noe. Antall arbeidssøkere falt også kraftig i Vestfold og Telemark, samt Oslo. Andelen helt ledige i prosent av arbeidsstyrken er høyest i Oslo, med 5,2 prosent, og lavest i Nordland med 2,2 prosent."

Den svenske voldsbølgen

Det er en veldig interessant sak i Aftenposten i dag med overskriften "Sverige var et av Europas fredeligste land. Nå topper de den svært negative listen". Den handler om hvordan det fredelige og rolige Sverige går gått i motsatt retning av alle andre europeiske land de siste årene og har hatt en vekst i voldelig kriminalitet, spesielt med skytevåpen. Aftenposten skriver:

"Mens Sverige siden midten av 2000-tallet har opplevd en økning i dødelig vold med skytevåpen, kan ingen andre europeiske land vise til den samme utviklingen. Tvert om: De fleste andre steder går tallene nedover. Mens de fleste vesteuropeiske land nådde toppen for drap med skytevåpen på 80- og 90-tallet, endret det seg for Sverige i 2013. Det kommer frem av en ny rapport fra Brottsförebyggande rådet (Brå), et statlig organ som gir svenske politikere og beslutningtakere råd for hvordan de skal bekjempe kriminalitet."

Drap med skytevåpen er svært sjeldne i Europa, og der det har vært mer vanlig har antallet gått kraftig ned, som i de baltiske landene. Det er nå i gjennomsnitt 1,6 personer pr million innbyggere som blir drept med skytevåpen i Europa. I Sverige er det 4 pr million og økende.

En svensk forsker som siteres i artikkelen peker på tre årsaker: Fremveksten av voldelige kriminelle nettverk, dårlig integrering av innvandrere og en boligpolitikk som har gitt sosial segregering. Det høres ut som gode og fornuftige forklaringer. Men det er kanskje ikke helt fritt for ideologisk ønsketenking når "fritt skolevalg" trekkes frem som en viktig delforklaring. Et godt kritisk kontrollspørsmål kunne da være om alle de andre landene i undersøkelsen, der den voldelige kriminaliteten har falt, har gått i retning av mindre frie utdanningsvalg. Jeg er nokså sikker på at det ikke er slik.

The Smashing Pumpkins: Tonight, Tonight

Og når jeg likevel er innom 90-tallet, og noen litt mer alternative amerikanske bidrag, passer det jo fint å trekke frem Smashing Pumpkins fra Chicago. Da de ga ut singelen Tonight, Tonight i 1996 hadde de allerede holdt det gående i mange år og hatt flere singler på hitlistene i UK enn i hjemlandet, men det var med denne sangen de for første gang deltok på Top of the Pops, BBCs ukentlige hitlisteprogram:

Mazzy Star: Fade Into You

Jeg har skrevet om Mazzy Star noen ganger før her på bloggen, et 90-talls band som må være noe av det mest lavmælt introverte pop-historien har klart å frembringe. Men også noe av det vakreste. Mazzy Star preget ikke toppen av hitlistene, men var i hvert fall i nærheten av en stor hit med "Fade Into You" i 1994, men listeplassering i både USA og UK. 

Jeg delte en video med den sangen her på bloggen for et par år siden, men det er visst tatt ned fra YouTube. Det gir derfor en god grunn til å finne frem et nytt klipp. Her er Mazzy Star frontet av vokalist Hope Sandoval på Jools Holands musikkprogram på BBC, i 1994:

Verdens største influencere

Vi lever visstnok i influencernes tidsalder. Og det er jo utvilsomt et stort og viktig fenomen i vår tid at noen mennesker har mengder av følgere  og fans på ulike sosiale medieplattformer som Facebook, Twitter, Instagram, YouTube, TikTok og Twitch som de kommuniserer direkte med. 

Men hvem er egentlig størst innenfor de sosiale mediene? Hvem har flest følgere i verden, på tvers av alle plattformer? Det har nettstedet Visual Capitalist laget en oversikt over i artikkelen "The world's top 50 social media influencers", som også har en tilhørende grafikk.

Et par viktige ting kan man slå fast ganske raskt. For det første at ingen i toppen av denne listen er bare influencere, folk som er kjent for å være kjent, men der det er uklart hva de ellers gjør. Idrett, musikk og film- og TV-verdenen dominerer stort og de eneste blant de 30 største i verden som ikke tilhører disse kategoriene heter enten Barack Obama (nummer 19) eller tilhører familien Kardashian/Jenner (Kylie Jenner er øverst av disse på en 8. plass med 333 millioner følgere. Det er mye, men det finnes noen andre som er enda større.

For det andre er ikke politikere spesielt store i sosiale medier. Selv Donald Trump som bygget hele sitt politiske prosjekt på å kommunisere direkte med fansen og provosere media via sosiale mediekanaler hadde "bare" 140 millioner følgere da han ble kastet ut. Det er et sted rundt 40. plass. Obama har 221 millioner følgere. Indias president Narendra Modi har 175 millioner, det samme som Justin Timberlake og Billy Eilish.

Det er noen andre som er langt større. Aller størst er den portugisiske fotballspilleren Cristiano Ronaldo, superstjerne i toppklubber som Manchester United, Real Madrid og Juventus og har 517 millioner følger. De tre som har mellom 400 og 500 millioner er Justin Bieber, Ariana Grande og Selena Gomez. Litt bak disse, med mellom 300 og 400 millioner følgere, finner vi Taylor Swift, Dwayne Johnson, Kate Perry, Kylie Jenner, Rihanna og Kim Kardashian. Men Lionel Messi er nede på 11 plass med 289 millioner følgere, men da er han en nummer to blant idrettsstjernene og litt foran Neymar.

Oversikten viser også hvor gamle hovedtyngden av følgerne er, Det er ikke slik at det å følge kjente stjerner i sosiale medier er et ungdomsfenomen, men det er forskjell på hvem man følger. De under 40 følger mest musikk- og idrettsstjerner, men det i etterkrigsgenerasjonen og generasjon x (mine samtidige) er slik at man i større grad følger skuespillere og TV-personligheter. Som "The Rock" Dwayne Johnson, Ellen De Generes og Will Smith og politikere. Dessuten følger mange musikere som Shakira, Jennifer Lopez og Eminem, men ikke Justin Bieber, Cardi B, Demi Lovato og Billie Eilish

Innvandringen falt i 2020

Innvandringen til Norge i 2020 var den laveste på veldig lenge. 24 438 personer innvandret til landet, 36 prosent færre enn i 2019 og 52 prosent færre enn i 2010.

Nå er ikke nedgangen spesielt overraskende med tanke på at Norge fra midten av mars og ut pandemiåret 2020 har vært ganske stengt. Men det er uansett interessant å se på hva tallene viser om hvilke kategorier innvandring som har falt mest. Det er jo ulike grunner til at folk kommer til Norge. Siden 1990 har de to største gruppene innvandrere til Norge vært arbeidsinnvandrere og folk som er gjenforent med familiemedlemmer i Norge. Noe mindre er innvandring på grunn av flukt (asylsøkere og flyktninger).

Tallene for 2020 viser at det kom 33 prosent færre arbeidsinnvandrere til Norge. Med 11 137 personer var dette likevel den største gruppen som kom. Antall innvandrere med familie i Norge var 8296, en nedgang på 35 prosent. Antall personer som kom på grunn av flukt falt enda mer og var 43 prosent lavere i 2020 enn i 2019. Mens antall personer som innvandret på grunn av utdanning var hele 48 prosent lavere.

Den globale usikkerheten faller

Jeg har nylig blogget om indikatorer som viser at optimismen er igjen er større enn pessimismen i USA, for første gang siden før pandemien. Nye norske tall viste det samme for noen dager siden. Følelsen av at vi nå er på vei inn i en opptur brer om seg, og det er bra, ikke minst for næringsliv som skal investere.

Det vinnes også mer avanserte indikatorer som bygger opp under samme virkelighetsoppfatning. I artikkelen "Global uncertainty is on the wane" skriver the Economist om den kvartalsvise rapporten World Uncertainty Index som bruker tekstanalyser som teller bruken av begrepet usikkerhet i landanalyser for 143 land. Da får man også fanget opp endringer raskere enn rene BNP-analyser fordi det tar tid før BNP-tall foreligger i mange land.

Denne rapporten viser nå at usikkerheten nå er på det laveste nivået på 14 år. Og som grafen over viser var usikkerheten om den fremtidige utviklingen på det høyeste nivået som noen gang er målt i første kvartal 2020. Det kan kanskje virke litt overraskende at med så gode tall for første kvartal 2021, men det har nok med at vi nå ser at vaksiner virker og at det bare er et tidsspørsmål før ting er ganske normale igjen.

Så minner The Economist oss også om at denne forbedringen ikke bare har med pandemi å gjøre. Også rett i forkant av pandemien var det mye å være bekymret for, med en uavklart Brexit og med en president i USA som ikke var helt lett å forutsi hva kunne finne på. The Economist skriver:

"By this measure the outlook was murky even before covid. Mr Ahir and his colleagues reckon that two previous events—Britain’s chaotic exit from the EU and the American presidency of Donald Trump—may have increased uncertainty from its 1996-2010 average by as much as 10% and 20%, respectively. The pandemic pushed it higher still. By the first quarter of 2020 uncertainty had surpassed levels reached during the 9/11 attacks and the euro-zone sovereign-debt crisis. But by the time Mr Trump was voted out of office in November, and Britain had struck a Brexit deal with the EU in the final days of 2020, the uncertainty index had already begun to fall. That decline may have been helped, too, by the first announcement of an effective vaccine by Pfizer-BioNTech on November 9th. As rich countries rolled out inoculation programmes in short order in the first quarter of this year, it tumbled below its long-run average."

Måneskin: Beggin'

Det italienske glamrock-bandet Måneskin vant Melodi Grand Prix. Fullt fortjent etter min mening. Men selv om de kan virke i overkant alternative til å være med i mainstream grand prix, viser den nære historien deres at de slett ikke er fremmed for folkelige TV-konsepter. I 2017 deltok Måneskin i den italienske utgaven av X-Factor, der de til slutt endre på andreplass. Og på veien i den konkurransen spilte de også sin coverversjon av norske Madcons "Beggin'":

Rettelse 26.07.2021: Jeg har som flere andre kommet i skade for å skrive at Beggin' er Madcons sang. Det tror vi fordi det hadde en stor intenasjonal hit med den i 2007. Men VG minner oss om at det var Frankie Valli og hans band the Four Seasons som først spilte den inn og gjorde den til en topp-20 hit i USA i 1967. Den er krevet av Bob Gaudio og Peggy Farina som i likhet med bandet også kommer fra New York-New Jersey-området på østkysten i USA.

Nick Cave & P.J. Harvey: Henry Lee

 Nick Cave ga ut albumet "Murder Ballads" i 1996, et album som kanskje er aller mest kjent for duetten med Kylie Minogue på "Where the Wild Roses Grow". En sang som både bidro til allbumsalget og til at Nick Cave ble mer kjent for sine andre sanger. For eksempel en annen duett på samme album med P.J. Harvey, en artist som også har holdt det gående på høyt nivå veldig lenge, og som nok var en mye mindre gjesteartist enn Kylie Minogue var, i hvert fall på den tiden. Her er Henry Lee:

 

Murder Ballads er ingen dum tittel på albumet. Det inneholder i alt 10 sanger. I 9 av de 10 sangene er det noen som dør. Noen har regnet ut at det i alt er omkring 70 personer som dør i løpet av de 9 sangene. Unntaket er sangen "Death is not the End", en coverversjon av en Bob Dylan-sang. Den eneste sangen der ingen dør.

Mini TV - En teknologi det aldri ble noe av

Vi lever i en tid der ny teknologi stadig blir tatt i bruk i ulike produkter og tjenester. Men ikke alt av ny teknologi lykkes. Noen ganger er det rett og slett ikke nok etterspørsel. Og andre ganger kommer det noe annet og bedre i stedet for det man trodde kanskje ville bli det nye store.

Mini-TV er en slik teknologi som aldri ble noe av. Jeg blogget ganske entusiastisk om denne teknologien i for 12 år siden, i mai 2009, og kalte det "En mini-TV revolusjon". Et nytt nett for distrubusjon av TV-signaler til mobile enheter og provesenderinger fra fire sendere i Oslo-området. 

Jeg kjøpte til og med en liten mottaker til et par tusen kroner. Det var få kanaler, men det ville naturligvis komme flere etter hvert. Og tilgangen til utstyr til en overkommelig pris var ganske god fordi Norge satset på den såkalte DMB-teknologien, den samme som Sør-Korea hadde valget. Et land fullt av produsenter av rimelig elektronikk, også mini-TV- mottakere. Og med Samsung og LG som store produsenter av smarttelefoner ville sikkert de også kunne ta imot signalene. Hva kunne gå galt?

Vel, særlig en ting ble raskt annerledes enn Mini-TV optimistene spådde, og jeg var for så vidt inne på dette i slutten av bloggposten min fra 2009. Konkurrenten til mini-TV var å se TV på smarttelefon via 3G-mobilnettet. I 2009 var det ingen tvil om at TV-innhold til mobile enheter var interessant og kunne bli stort. Det var også slik at smarttelefoner fantes. iPhone ble lansert i 2007 i USA og og kom til Norge året etter. Det var heller ikke mange som var i tvil om at begge deler ville bli kjempestort. Troen på at mini-TV kunne lykkes kom ikke av manglende tro på at smarttelefoner med flotte skjermer skulle vise levende bilder, men av en helt annen feilvurdering som ikke er så helt uvanlig når man skal spå om fremtiden: Evnen til å forstå eksponentiell vekst når det gjelder økt nettkapasitet og fellende priser.

Det var ikke helt unaturlig å se for seg at mottakerteknologi for tradisjonell kringkasting, for TV og/eller radio kunne havne på mobile enheter, og gjerne på mobiltelefoner. DAB for radio, DMB for TV. Mobiltelefonene bruke på det tidspunktet 3G-nett med begrenset kapasitet for dataoverføring, noe sånn som 0,5 mbit/s. Jeg tror det etter hvert kom noe som het "turbo 3G" med en hastighet på 4-7 mbit/s. På en veldig liten skjerm kunne det bli et ok TV-bilde etter datidens standard, men hva hvis veldig mange skulle bruke 3G-nettet samtidig til å se på TV? Og prisene for å overføre data var veldig høye, og kanskje den aller største begrensningen. TV over 3G virket ikke så veldig realistisk, i hvert fall ikke på kort sikt.

Nå tok det ikke så lang tid før dette endret seg. Smarttelefonene skape etterspørsel etter data, og 4G-nett med mange ganger høyere hastigheter ble bygget. Fra 2011 ble 4G bygget ut nasjonalt og lavere priser og nye prismodeller for datapakker gjorde at et helt eget tv-nett for mini-TV ganske raskt viste seg å ikke være noe poeng likevel. Jeg tror ikke det var så mange av oss som rakk å kjøpe en mini-TV før det var slutt.

Flere barnefødsler i 1. kvartal

"Overraskende økning i fruktbarheten", skriver SSB i en nyhetssak denne uken. Og de kunne lagt til "gledelig". For det er både overraskende og gledelig at det første kvartal i 2021 ble født flere barn enn i noe førstekvartal siden 2016.

Fødselstallet i Norge har vært på vei ned gjennom flere år. Kvinner i Norge er eldre enn før når de får barn for første gang og de får færre barn enn før. Men en pandemi i tillegg som skaper usikkerhet om fremtiden skulle man tro at det er enda færre som velger å få barn akkurat nå. Slik har det vært i andre land land. Men slik er det ikke i Norge.

De nye norske tallene for første kvartal, ni måneder etter andre kvartal 2020 da vi hadde den mest omfattende nedstengingen, viser en vekst i antall barnefødsler i Norge. SSB skiver:

"I løpet av årets tre første måneder ble det født 13 700 barn i Norge. Det er nesten 700 flere barn enn i 1. kvartal 2020, viser nye kvartalstall fra statistikken Befolkning. Det har som kjent vært fallende fruktbarhet i Norge i over ti år, og det er fire år siden sist vi hadde fødselstall på nivå med dette i et førstekvartal. Økningen begynte allerede i desember i fjor, og fortsatte gjennom januar, februar og mars."

Tallene viser at det er en litt ulik trend i ulike aldergrupper. Mens nedgangen i antall fødsler fortsatte blant kvinner under 29 år var det en kraftig økning i antall barnefødsler blant kvinner fra 29 år og oppover, spesielt i aldersgruppen 30-34 år, som er aldergruppen der flest får barn. SSB skriver:

"Økningen i antallet fødsler skjer for kvinner i alle aldre fra 29 år og oppover. Kvinner i alderen 30-34 år står for den desidert største økningen. Sammenlignet med samme periode i 2020 fikk kvinnene i denne aldersgruppen 1000 flere barn i 1. kvartal i år. I årets tre første måneder fikk 30-34 åringer 4 452 barn i 2020, mens de i 2021 fikk 5 445. Også for kvinner over 35 år er det en liten økning i antall fødsler. For aldersgruppene under 30 år går fødselstallene fremdeles ned. Særlig stor er nedgangen i antall fødsler for kvinner mellom 20 og 24 år. Dette er en utvikling som har pågått i flere år, og tallene for 1. kvartal i år er derfor i tråd med trenden."

Hvor mange døde av koronavirus?

 The Economist har brukt mye spalteplass det siste året på å omtale det de mener er det reelle antall døde av koronavirus. I motsetning til de offisielle statistikkene, som i mange land grovt undervurderer alvoret i situasjonen. Denne helgen hadde de noen nye beregninger, og noen prognoser for hvordan den globale utviklingen kan bli fremover. Her er et videoklipp som forklarer:

No Doubt: Sunday Morning

 Akkurat denne søndags morgenen er det siste dag på landsmøtet i Høyre. Et digitalt landsmøte som har vart i to dager og skal vare en dag til før programmet for neste stortings- og regjeringsperiode er vedtatt- Men når landsmøtet er digitalt er det begrenset med musikalske og kulturelle innslag. Man må heller finne frem noe selv, og da kan det jo passe godt med No Doubt og "Sunday Morning":

Bortgjemte musikalske perler (143)

Oasis sang "Don't Look Back in Anger" er blitt en av de viktigste sangene i den engelske sangboken. En sånn sang som alle i England kan utenat og synger med på, spesielt hvis det er konsert. Og det behøver ikke være noen fra Oasis som synger (og de opptrer som kjent aldri sammen mer). Her er det den amerikanske duoen Twenty One Pilots, som en gang for lenge siden var et band, som spiller den på Reading-festivalen i 2019. 

At de er amerikanere gjør ingen ting, og at det at publikum til tider overdøver bandet gjør heller ingen ting når noe av det beste som finnes er å synge "Don't Look Back in Anger" som allsang. Jeg tipper det kan bli mye av det fremover. Når koronaen slipper taket.

Bortgjemte musikalske perler (142)

 Akkurat hva som foregår her, og om det var vanlig at Red Hot Chilli Pepppers spilte coverversjoner av Bee Gees-låter på konserter, vet jeg ikke. Men de høre det i hvert fall her, i et konsertklipp fra 2006. Her er Red Hot Chilli Peppers med "How Deep is your Love":

Nedstenging har gitt nytt BNP-fall

Som ventet har de nye nedstengningene i deler av landet på grunn av den tredje smittebølgen på begynnelsen av 2021 også slått ut i BNP-statistikkene. Ikke som et like bratt fall som i mars 2020, da stort sett alt ble stengt, men, som vi ser på grafen til venstre, har tiltakene i Oslo og Viken påvirket økonomien negativt. SSB skriver:

"BNP Fastlands-Norge var 2,0 prosent lavere i mars 2021 enn i desember 2020. Til sammenligning falt BNP Fastlands-Norge med 10,4 prosent fra februar til april 2020, under den første smittebølgen. Når nedgangen var så mye mindre denne gangen skyldtes det dels at aktiviteten i mange av tjenestenæringene allerede var betydelig redusert, og dels at smitteverntiltakene nå var mer målrettet. Tiltakene var i større grad lokale enn nasjonale."

Til tross for at en del tjenestenæringer hadde opplevd et kraftig fall fra nivået tidlig i 2020 allerede, var det likevel slik at næringer som overnatting og servering, transport, kultur og underholdning bidro til omkring halvparten av BNP-nedgangen i første kvartal i følge SSB. Hva så med varehandelen? Her har nedgangen naturligvis vært stor i de områdene i landet som har hatt stengte butikker og kjøpesentre, men den skjedde fra et høyere nivå. Så bildet her er litt mer sammensatt. SSB skriver:

"Varehandelen er en av tjenestenæringene som har klart seg bra gjennom pandemien, men i 1. kvartal falt produksjonen også her. Smitteverntiltakene ble gradvis strammet inn i januar, og butikker i flere kommuner på Østlandet ble stengt med virkning fra 23. januar. Aktiviteten i varehandelen falt med hele 4,1 prosent i januar. En har da korrigert for at varehandelen normalt synker i januar, og tar en med også denne normale nedgangen, var fallet på hele 18,3 prosent. Samlet var bruttoproduktet i varehandelen 2,7 prosent lavere i 1. kvartal enn i 4. kvartal. Likevel var nivået i mars 2021 fortsatt høyere enn i februar 2020, før pandemien rammet."

Mest av alt minner denne statistikken opp under et bilde av at pandemien har rammet svært ulikt. Deler av offentlig sektor har fått mer å gjøre, men det gjelder også for deler av næringslivet som har klart seg forbausende godt, til tross for noen utfordringer med tilgang til arbeidskraft. Problemer med tilgang til råvarer, komponenter eller reservedeler har derimot vært et mye mindre problem enn fryktet og de globale verdikjedene og handelssystemene har klart seg svært godt. SSB skriver:

"Produksjonen innen annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg og anlegg, økte med 0,7 prosent fra 4. til 1.kvartal. Fiske, fangst og akvakultur hadde en nedgang etter et forholdsvis bra siste kvartal i 2020. Dette ble mer enn veiet opp for av vekst i kraftnæringene og bygg og anlegg på henholdsvis 1,5 prosent og 0,8 prosent. Kvartalsveksten på 1,1 prosent i industri og bergverk dempet nedgangen i BNP Fastlands-Norge betydelig og var bredt basert. Industrien har hatt jevn oppgang i produksjonen siden i fjor sommer, men denne utviklingen snudde til nedgang i både februar og mars i år. Mens aktiviteten i de konsumdrevne og eksportrettete industrinæringene i mars lå over nivået i februar 2020, er aktiviteten i leverandørnæringene om lag 7 prosent lavere, til tross for moderat vekst i 1. kvartal. I likhet med leverandørnæringene i industrien vokste næringen tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning i 1. kvartal, med 2,3 prosent, drevet av mye aktivitet knyttet til produksjons- og leteboring."

Sterk vekst i fornybar energiproduksjon

Pandemien har redusert energietterspørselen i verden med omkring 4 prosent sammenlignet med nivået før koronaen tok tak. Det legger også en demper på investeringene i ny produksjon. Likevel er det sterk vekst i en del av energimarkedet. Tross pandemi og lavere forbruk er det bygget ut rekordmye fornybar energiproduksjon globalt, spesielt solceller og vindkraft.

The Economist refererer til nye tall fra IEA og beskriver et investeringshopp på 45 prosent for ny fornybar energi, en produksjon som er like stor som all energiproduksjonen i Tyskland. Nå skyldes noe av dette brå hoppet at subsidier i noen land ble avviklet eller redusert, men det er likevel slik at man venter at fjorårets høye investeringsnivå vil holde seg fremover. The Economist skriver:

"Renewable-energy generation grew at its fastest rate in two decades, according to a new report by the International Energy Agency (IEA), an intergovernmental forecaster. New renewable-energy capacity grew by 45% last year, adding an extra 280GW to the world supply—more than the entire energy-generation capacity of Germany."

Så er det likevel slik at det trengs enda mer vekst i den fornybare energiproduksjonen for å bidra til en reduksjon i den ikke-fornybare produksjonen. Når verden nå skal ut av krisen vil transporten og forbruket gå kraftig opp igjen. Mer av vekten enn før vil være grønn og fornybar energi, men det vil trengs en enda større omlegging før det blir slik at det fornybare tar helt over. Det skal både mer forskning og teknologiutvikling, og mer investeringer i solcelleanlegg, vindkraft, hydrogenproduksjon, batterier og andre fornybare energikilder og distribusjonsteknologi for at det skal begynne å skje.

En forsterket digital grunnmur

Stadig mer samfunnskritisk og virksomhetskritisk informasjon, og alt mulig annet viktig i livene våre, er avhengig av at digitale mobil- og bredbåndsnett virker. Konsensene av å ikke ha tilgang til nettet er langt større i dag enn for noen år siden.  Derfor har beskyttelse av nettene mot skader, vær og ondsinnede angrep blitt stadig viktigere. 

Jeg blogget for noen dager siden om den nye stortingsmeldingen om den digitale grunnmuren vår der dette er et helt sentralt tema. Men det er ikke bare et tema for stortingsmeldinger og store generelle analyser, men et området der det gjennomføres helt konkrete tiltak for å gjøre nettet sikrere og tryggere.

I det reviderte budsjettet som kom fra regjeringen i dag kom det enda et eksempel på en slik satsing. Det skal brukes 25 millioner kroner allerede i år på en styrking av den digitale grunnmuren i Troms. KMDs nyhetssak om dette tiltaket i RNB gir også litt bakgrunn for denne satsingen:

"Satsinga bygger på erfaring frå sårbarheitsanalyse og tiltak for 45 millionar kroner for å styrke den digitale grunnmuren i Finnmark. Dei neste åra vil Nkom gjennomføre denne typen analysar i minst fem nye regionar for å identifisere moglege tiltak. Tiltaka i Troms blir bestemt etter sårbarheitsanalysen, men kan mellom anna inkludere fleire føringsvegar i transportnetta slik at utfall ein stad ikkje nødvendigvis vil føre til utfall av tenester for innbyggarar og verksemder, og styrking av viktige enkeltpunkt i netta."

Denne satsingen på en mer sikker og robust ekom-infrastruktur er også en viktig oppfølging av anbefalingen som kom fra Lysne-utvalget for noen år siden og som var særlig opptatt av sårbarhetene i den digitale infrastrukturen. Men dette er ikke de eneste tiltakene som gjennomføres for å ha bedre og sikrere nett. En annen satsing som har gått gjennom flere år handler om å ruste opp den lokale infrastrukturen i kommunene. Nyhetssaken fra KMD beskriver det slik:

"I 2014 innførte regjeringa minstekrav for reservestraumkapasitet i mobilnetta i heile landet, med spesielt høge krav i spreiddbygde strøk. Dette har kosta mobilnettilbydarane omlag ein milliard kroner. I tillegg har regjeringa bidratt med omlag 500 millionar kroner til forsterka mobilberedskap i 64 kommunar sidan oppstart av "Program for Forsterket ekom" i 2014 og fram til 2020. Kommunane får oppretta minst tre døgns reserverstraum i mobilnetta i utvalde område. Nye kommunar står for tur i 2021."

Govcoins

Midt i all hypen om bitcoin og annen kryptovaluta, og valutakurser som kan sprette opp og ned med et tosifret antall prosent i løpet av en uke, finnes det en type digitale penger som går litt under radaren. Og som i følge The Economist kan vise seg å bli langt viktigere enn alle dagens kryptovalutaer.

Når The Economist i lederartikkelen denne helgen skriver om "The digital currencies that matter" er det myndighetsutstedte digitale penger de tenker på. Ikke digitale penger som operere helt på siden og uavhengig av sentralbanker, men tvert imot digitale penger som er produsert av og garantert av myndighetene. The Economist skriver:

"This metamorphosis of central banks from the aristocrats of finance to its labourers sounds far-fetched, but it is under way. Over 50 monetary authorities, representing the bulk of global gdp, are exploring digital currencies. The Bahamas has issued digital money. China has rolled out its e-yuan pilot to over 500,000 people. The eu wants a virtual euro by 2025, Britain has launched a task-force, and America, the world’s financial hegemon, is building a hypothetical e-dollar."

Her kan det også legges til at også Norges Bank har skrevet en rapport som utforsker spørsmålet om det er en god ide med digitale sentralbankpenger i Norge, men uten å konkludere. Lederen i The Economist, sammen en egen lengre "special report" om "The future of banking", utforsker både fordeler og ulemper ved en stor overgang til at kunder kan plassere sparepengenes sine rett i sentralbanken og også ta ut digitale penger derfra. 

Blant fordelene de nevner er at det vil tilbakeføre kontroll og makt over pengepolitikken til staten, i en tid der ulike varianter av privat finansiell innovasjon, også utenfor den tradisjonelle bank- og finansnæringen, brer om seg og kan bidra til økt finansiell ustabilitet og et mindre kraftfullt arsenal å ta i bruk for å bekjempe kriser. Et helt annet type argument er at digitale myndighetspenger kan bidra til å gjøre grunnleggende finanstjenester både billigere og mer tilgjengelige for verdens befolkning.

Men det er også nye ulemper og tankekors å bygge opp et system der stater skal gjøre mye mer av det private banker og finansinnovatører gjøre i dag. Det vil innebære stordriftsfordeler, men også sentralisering av makt og penger til stater. Og på sin måte også en økt risiko, av den typen som inntrer når området som er åpent for konkurranse om nye og innovative produkter og tjenester innskrenkes. Temaet er fortsatt ikke kommet helt opp til overflaten i den store samfunnsdebatten, men det er ikke sikkert det tar så langt før det blir nødvendig.

Miley Cyrus: Light Of A Clear Blue Morning

Lørdagens Saturday Night Live fikk mye oppmerksomhet i helgen, og aller mest fordi Elon Musk var gjesteprogramleder. Han sier og gjør litt underlige ting iblant, så poenget var å dra på med en solid dose selvironi. Men også den musikalske gjesten fikk sin del av oppmerksomheten. Miley Cyrus fremførte tre sanger i løpet av programmet. Den første allerede før programlederen hadde ønsket velkommen, det amerikanerne kaller en "cold open". 

I anledning "Mothers Day", som feires nå i USA, fremførte hun Dolly Partons sang "Light Of A Clear Blue Morning" til være for alle mødre. Det er naturligvis ingenting i veien med Miley Cyrus county-gener. Dessuten er Dolly Parton hennes gudmor. og en artist hun har covret flere ganger tidligere også

No Doubt: Spiderwebs

Gwen Stefani er på hitslistene igjen med musikken hun ble kjent for og ikke bare country og julemusikk. Og det er jo ska-musikk og latino-inspirerte ting vi helst vil høre. Når hun har kommet dit kan det jo også være greit å minne om hvordan No Doubt hørtes ut da de slo igjennom med et brak med sitt tredje album "Tragic Kingdom" i 1995. Også singlene fra albumet herjet på hitlistene: "Just a Girl", "Spiderwebs" og "Don't Speak". Her er musikkvideoen til "Spiderwebs"

Økt digitalisering under pandemien

Vi har alle sett hvordan digitaliseringstempoet har økt gjennom koronatiden. Vi deltar på digitale møter, jobber digitalt fra hjemmekontor og mange bruker ulike nyutviklede digitale løsninger for å kommunisere med det offentlige, for eksempel for å søke om penger fra en kompensasjonsordning.

Men selv om vi vet at Norge er digitalisert i et rekordtempo, er det greit å gå det dokumenter. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører jevnlig undersøkelser om digitalisering i offentlig sektor og i år har de stilt noen tilleggsspørsmål om statens og kommunenes digitalisering i koronatiden.

Svarene viser at det har skjedd mer enn vanlig i både stat og kommune. 78 prosent av de statlige virksomhetene og 82 prosent av kommunene svarer at de har økt digitaliseringstakten i koronatiden. 83 prosent av kommunene og 78 prosent av de statlige virksomhetene svarer at utgiftene til IKT har økt. På spørsmålet om det er en økning i satstingen på å utvikle digitale tjeneste svarer 76 prosent av kommunene og 73 prosent av de statlige virksomhetene bekreftende.

Men aller høyest andel som bekrefter økt digitalisering er det på spørsmålet om økt bruk av fjernarbeidsløsninger. 98 prosent i staten og 94 prosent i kommunene svarer bekreftende på det. Kanskje ikke spesielt overraskende når hele det siste året har handlet mye om teams-møter og zoom-møter fra hjemmekontoret.

Pessimismen mister taket

For første gang siden pandemien startet er det ikke lenger slik at pessimistene er i flertall når det gjelder fremtidsutsiktene for USAs økonomi. 

En viktig indikator når det gjelder økonomien er hva folk svarer på spørsmålet "Tror du økonomien blir bedre eller dårligere i tide som kommer?" Fordi folks forventninger om fremtiden også påvirker egne valg, for eksempel 

skriver:om man gjøre dyre investeringer eller låner penger, betyr det mye om folk synes det går bedre eller dårligere. 

I USA har stemningen på kort tid gått fra å være svært pessimistisk til å være i balanse. Og trenden er veldig tydelig. Nå er det optimistene som er på offensiven. The Economist har analysert disse tallene i artikkelen "American economic confidence has returned to pre-pandemic levels" og skriver:

"A poll released on May 5th by YouGov in partnership with The Economist shows that, for the first time since the coronavirus pandemic began, Americans are split on whether the economy is on the rise or in decline. The survey, conducted between May 1st and May 4th, asked 1,500 American adults, “Overall, do you think the economy is getting better or worse?” Roughly 30% said the economy was on the upswing, 30% said it was trending downwards and 28% said it was about the same."

Det hjelper naturligvis at myndighetene pumper mer penger inn i USAs økonomi enn noen gang før. Men først og fremst handler dette om vaksiner og om gjenåpning. Ting åpner igjen. Folk kommer tilbake i jobb igjen. Og med tro på fremtiden bruker folk penger igjen. 

Mer gründervennlig opsjonsskatt

Årets reviderte statsbudsjett kommer ikke før i neste uke, men noen nyheter får vi jo i forkant. En slik gladnyhet kunne vi lese om i Dagens Næringsliv i dag. Det handler om at regjeringen vil foreslå å lage en opsjonsbeskatning som er gunstigere for små og relativt unge bedrifter. 

Dette er små bedrifter som ikke nødvendigvis har så stor lønnsevne i starten av sitt liv, men ønsker å belønne ansatte ved å gi dem en del av en fremtidig verdistigning, ved å tildele opsjoner som gir rett til å kjøpe aksjer til en forhåndsavtalt kurs.

Nå er det ikke nytt at regjeringen endrer beskatningen av opsjoner i mer gründervennlig retning, men finansdepartementets tall viser at ordningen i liten grad er blitt brukt, sannsynlig vis fordi den ikke har vært attraktiv nok. Det vil regjeringen gjøre noe med nå. DN beskriver de viktigste endringene slik:

• Verken tildelingen av opsjonen eller gevinst ved innløsning av opsjonen utløser skatteplikt.

• Det er ikke lønnsbeskatning i den nye modellen. Gevinst ved salg av aksjene og innløsning av opsjonene skattlegges fullt ut som aksjeinntekt og først ved realisasjon av aksjene.

• I tillegg utvides grensene for selskapets størrelse og alder, sånn at flere bedrifter inkluderes i ordningen, slik at den tilsvarer den gjeldende svenske ordningen:

• Grense for antall ansatte øker fra 25 til 50

• Grense for omsetning og balansesum økes fra 25 til 80 mill. kroner

• Grense for selskapets alder i tildelingsåret økes fra 6 til 10 år.

• Hvis selskapet inngår i et konsern, gjelder vilkårene for konsernet samlet

• Forslaget vil ikke omfatte underkursopsjoner og opsjoner som kan omsettes

Hva handler så disse endringene om? For det første handler endringene om å ikke gjøre nåløyet så lite at ingen kommer inn. Det er jo meningen at et fornuftig opsjonsskattesystem skal stimulere entreprenørskap, bedriftsetableringer og jobbskaping, ikke være en ordning for noen få spesielle tilfeller. Derfor er grensene for hvem som kommer innenfor, antall ansatte, omsetning, balanse og selskapenes alder, utvidet.

Den andre endringen handler om gevinsten skal beskattes som kapitalinntekt og ikke som lønnsinntekt, slik det også er med andre aksjegevinster. Her skal det bli interessant å se hvordan små oppstartsbedrifter innretter opsjonsordningene sine for å tiltrekke seg de kloke hodene de trenger. Det som ikke blir mulig er å utstede opsjoner med en avtalt innløsningskurs som er lavere enn markedskurs på utstedelsestidspunktet. Slike "gratis" gevinster faller utenfor ordningen.

Men det tredje og aller viktigste, også i følge artikkelen i DN, blir at tidspunktet for skattelegging skyves på. Det store problemet i tidligere ordninger er at man har betalt en skatt på en gevinst lenge før aksjene er solgt og man har penger til å betale skatten med. Litt som å betale skatt på urealiserte lottogevinster før trekningen har funnet sted. Det har gjort ansattopsjoner til en nokså usikker ordning. Nå blir det annerledes. Skatten skal betales på overskuddet når det faktisk er der. Jo mer gevinst, jo høyere skatt. Det er et godt og fornuftig prinsipp og kan oppmuntre flere til å starte nye bedrifter.

Bortgjemte musikalske perler (141)

Det skal innrømmes at det er en god del mer musikk fra 80-tallet enn fra 90-tallet her på bloggen. Det har noen gode forklaringer. Men alt var jo ikke håpløst på 90-tallet heller. Britpop for eksempel. Og blant disse i særdeleshet Suede, spesielt i starten da de var på sitt mest ungdommelig angstbiterske. 

Suede var en slags glam-fløy innenfor britpop. En velkommen motpol til grunge, som dominerte på den tiden. Her er sangen "So Young", som kom ut som singel i 1993 som den fjerde fra Suedes første album, som fantasiløst nok også het "Suede". Her er "So Young" på BBCs "Top of the Pops".