Vi lever i en tid der ny teknologi stadig blir tatt i bruk i ulike produkter og tjenester. Men ikke alt av ny teknologi lykkes. Noen ganger er det rett og slett ikke nok etterspørsel. Og andre ganger kommer det noe annet og bedre i stedet for det man trodde kanskje ville bli det nye store.
Mini-TV er en slik teknologi som aldri ble noe av. Jeg blogget ganske entusiastisk om denne teknologien i for 12 år siden, i mai 2009, og kalte det "En mini-TV revolusjon". Et nytt nett for distrubusjon av TV-signaler til mobile enheter og provesenderinger fra fire sendere i Oslo-området.
Jeg kjøpte til og med en liten mottaker til et par tusen kroner. Det var få kanaler, men det ville naturligvis komme flere etter hvert. Og tilgangen til utstyr til en overkommelig pris var ganske god fordi Norge satset på den såkalte DMB-teknologien, den samme som Sør-Korea hadde valget. Et land fullt av produsenter av rimelig elektronikk, også mini-TV- mottakere. Og med Samsung og LG som store produsenter av smarttelefoner ville sikkert de også kunne ta imot signalene. Hva kunne gå galt?
Vel, særlig en ting ble raskt annerledes enn Mini-TV optimistene spådde, og jeg var for så vidt inne på dette i slutten av bloggposten min fra 2009. Konkurrenten til mini-TV var å se TV på smarttelefon via 3G-mobilnettet. I 2009 var det ingen tvil om at TV-innhold til mobile enheter var interessant og kunne bli stort. Det var også slik at smarttelefoner fantes. iPhone ble lansert i 2007 i USA og og kom til Norge året etter. Det var heller ikke mange som var i tvil om at begge deler ville bli kjempestort. Troen på at mini-TV kunne lykkes kom ikke av manglende tro på at smarttelefoner med flotte skjermer skulle vise levende bilder, men av en helt annen feilvurdering som ikke er så helt uvanlig når man skal spå om fremtiden: Evnen til å forstå eksponentiell vekst når det gjelder økt nettkapasitet og fellende priser.
Det var ikke helt unaturlig å se for seg at mottakerteknologi for tradisjonell kringkasting, for TV og/eller radio kunne havne på mobile enheter, og gjerne på mobiltelefoner. DAB for radio, DMB for TV. Mobiltelefonene bruke på det tidspunktet 3G-nett med begrenset kapasitet for dataoverføring, noe sånn som 0,5 mbit/s. Jeg tror det etter hvert kom noe som het "turbo 3G" med en hastighet på 4-7 mbit/s. På en veldig liten skjerm kunne det bli et ok TV-bilde etter datidens standard, men hva hvis veldig mange skulle bruke 3G-nettet samtidig til å se på TV? Og prisene for å overføre data var veldig høye, og kanskje den aller største begrensningen. TV over 3G virket ikke så veldig realistisk, i hvert fall ikke på kort sikt.
Nå tok det ikke så lang tid før dette endret seg. Smarttelefonene skape etterspørsel etter data, og 4G-nett med mange ganger høyere hastigheter ble bygget. Fra 2011 ble 4G bygget ut nasjonalt og lavere priser og nye prismodeller for datapakker gjorde at et helt eget tv-nett for mini-TV ganske raskt viste seg å ikke være noe poeng likevel. Jeg tror ikke det var så mange av oss som rakk å kjøpe en mini-TV før det var slutt.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar