Govcoins

Midt i all hypen om bitcoin og annen kryptovaluta, og valutakurser som kan sprette opp og ned med et tosifret antall prosent i løpet av en uke, finnes det en type digitale penger som går litt under radaren. Og som i følge The Economist kan vise seg å bli langt viktigere enn alle dagens kryptovalutaer.

Når The Economist i lederartikkelen denne helgen skriver om "The digital currencies that matter" er det myndighetsutstedte digitale penger de tenker på. Ikke digitale penger som operere helt på siden og uavhengig av sentralbanker, men tvert imot digitale penger som er produsert av og garantert av myndighetene. The Economist skriver:

"This metamorphosis of central banks from the aristocrats of finance to its labourers sounds far-fetched, but it is under way. Over 50 monetary authorities, representing the bulk of global gdp, are exploring digital currencies. The Bahamas has issued digital money. China has rolled out its e-yuan pilot to over 500,000 people. The eu wants a virtual euro by 2025, Britain has launched a task-force, and America, the world’s financial hegemon, is building a hypothetical e-dollar."

Her kan det også legges til at også Norges Bank har skrevet en rapport som utforsker spørsmålet om det er en god ide med digitale sentralbankpenger i Norge, men uten å konkludere. Lederen i The Economist, sammen en egen lengre "special report" om "The future of banking", utforsker både fordeler og ulemper ved en stor overgang til at kunder kan plassere sparepengenes sine rett i sentralbanken og også ta ut digitale penger derfra. 

Blant fordelene de nevner er at det vil tilbakeføre kontroll og makt over pengepolitikken til staten, i en tid der ulike varianter av privat finansiell innovasjon, også utenfor den tradisjonelle bank- og finansnæringen, brer om seg og kan bidra til økt finansiell ustabilitet og et mindre kraftfullt arsenal å ta i bruk for å bekjempe kriser. Et helt annet type argument er at digitale myndighetspenger kan bidra til å gjøre grunnleggende finanstjenester både billigere og mer tilgjengelige for verdens befolkning.

Men det er også nye ulemper og tankekors å bygge opp et system der stater skal gjøre mye mer av det private banker og finansinnovatører gjøre i dag. Det vil innebære stordriftsfordeler, men også sentralisering av makt og penger til stater. Og på sin måte også en økt risiko, av den typen som inntrer når området som er åpent for konkurranse om nye og innovative produkter og tjenester innskrenkes. Temaet er fortsatt ikke kommet helt opp til overflaten i den store samfunnsdebatten, men det er ikke sikkert det tar så langt før det blir nødvendig.