Verdens museer hardt rammet av korona

Koronapandemien har rammet hardt og bredt, og mennesker og virksomheter over hele verden er berørt. Men noen er likevel rammet hardere enn andre, som turistnæring, flyselskaper og kultur- og opplevelsesnæringer.

Blant disse er verdens museer, som lever av å tiltrekkes seg store menneskemengder som ønsker å oppleve ulike former for kunst. The Economist omtaler i en artikkel en undersøkelse som har beregnet at besøkstallet ved verdens 100 mest besøkte kunstmuseer falt med 77 prosent fra 2019 til 2020:

"An annual survey published on March 30th by the Art Newspaper documents the toll the pandemic has taken. In 2019 the 100 most popular art museums globally enjoyed more than 230m visitors; in 2020 that figure fell to 54m, a drop of 77%. Cultural institutions were closed for much of the year by lockdowns, yet even when they could reopen, social-distancing measures limited them to 20-30% of their usual capacity. Not surprisingly, museums in places where the virus was managed most effectively suffered smaller decreases. Yet they still suffered. In Australia and New Zealand, museums attracted 53% fewer visitors in 2020 than in 2019. In North America and Europe, decline was far sharper: 75% and 72% respectively."

Batteriprisen har falt 98 prosent på 30 år

Hva er grunnen til at elektriske biler er så mye mer konkurransedyktige i dag enn for 10 eller 20 år siden? I Norge har det naturligvis med noen store skattefordeler å gjøre. Fritak fra merverdiavgift og engangsavgift ved kjøp har gjort Norge til landet med høyest andel elbiler i verden. Men også i land uten et norsk avgiftsnivå eller norske elbilfordeler er elbilen i ferd med å vinne. Hva er grunnen til at det skjer nå?

Svaret handler om batterier, og kombinasjon er teknologi og pris. Batterier blir bedre og billigere raskt, noe som er gode nyheter for de som produserer og selger elbiler, men også for andre som jobber med å erstatte fossile løsninger med elektriske, noe som derfor også er bra for miljøet og for klimaet. Det beste er naturligvis at klimavennlige teknologier er de mest lønnsomme også uten skattefordeler og subsidier. Og på mange områder er det nå i ferd med å skje.

The Economist har skrevet en artikkel om denne utviklingen i artikkelen "Lithium battery costs have fallen by 98% in three decades". Litium-ionbatterier er en batteritype som brukes i elektriske biler, men også i andre sammenhenger der man trenger relativt store ladbare batterier. De skriver at:

"Batteries have come a long way in 30 years. In the early 1990s the storage capacity needed to power a house for a day would have cost about $75,000. The cells themselves would have weighed 113kg (250lbs) and taken up as much space as a beer keg. Today the same amount of power can be delivered at a cost of less than $2,000, from a 40kg package roughly the size of a small backpack."

Et tilsvarende fenomen har vi sett når det gjelder batterier som brukes i elektronikk, mobiltelefoner og datamaskiner av ulike slag. Der er har fenomenet fått navnet "Koomeys lov" etter professor Jonathan Koomey som i 2010 beskrev hvordan energimengden som trengs for å utføre et fast antall regneoperasjoner halveres hvert 2,6 år (det gikk raskere fra 50- og 60-tallet og frem til omkring 2000, men kurven flater noe ut de siste årene). Jeg blogget om Koomeys lov her i 2011.

Noen energiteknologier har den samme type "læringskurve" som innenfor elektronikk der forbedringer og kostnadsreduksjoner skjer eksponentielt og ikke lineært. Noe som betyr at endringer som virker små og ubetydelig i begynnelsen akkumulerer og blir store og viktige over tid. Og når det gjelder batteriteknologi handler dette om å passerer et punkt der elmotoren kan konkurrere med forbrenningsmotoren uten subsidier. The Economist skriver at dette tidspunktet er svært nær:

"Battery improvements are likely to keep coming. At the moment the average cost of a lithium-ion battery pack is about $140 per kilowatt hour. The holy grail is $100 per kilowatt hour: at that point EVs will become cost-competitive with combustion ones, according to BloombergNEF, a consultancy. Battery-makers could reach this goal within the next couple of years. Battery storage is also expanding: America installed a record 1.2 gigawatts-worth of storage in 2020. Australia, Germany, and Saudi Arabia have all planned large grid-scale projects along the same lines. Demand for batteries will therefore continue to grow. And prices will continue to fall."

Bortgjemte musikalske perler (134)

 The Killers var på turne i UK i 2018. Da de hadde konsert i Glasgow spilte de en cover av skotske The Waterboys megahit "The Whole of the Moon" fra 1985. Sangen er fra albumet "This is the Sea", the Waterboys tredje og klart mest suksessfulle album, i en tid de spilte musikk i en sjanger de selv beskrev som "Big Music". Og The Killers kjenner sin musikkhistorie godt, og gjør gjerne coverlåter av sine inspirasjonskilder:

Bortgjemte musikalske perler (133)

 På rock'n'roll hall of fame i 2004 stilte Tom Petty. Prince, Steve Winwood, Jeff Lynn og flere andre opp og spilte George Harrisons "While My Guitar Gently Weeps". Litt av et sjernelag med gitarister. Men det er noe helt eget å ha med Prince i fellesopptredener som dette:

Data som ressurs

Fredag gjorde vi noe vi aldri har gjort før da regjeringen la frem en stortingsmelding om data. Jeg tror ikke noen andre land har gjort akkurat det før. Stortingsmeldingen heter "Data som ressurs" og passerte statsråd fredag. Og går nå til stortinget for videre diskusjon og behandling.

Vi har laget mange strategier og stortingsmeldinger om digitalisering de siste årene. De har særlig handlet om nye og brukervennlige tjenester som skal utvikles og tas i bruk og om hvordan vi skal legge til rette for at næringslivet skal ta i bruk nye teknologier og digitale verktøy og arbedismåter. Noen gangen handler det også om teknolog: om infrastruktur og nettverk, og om fellesløsninger som ID-porten og AltInn. som gjør digitale tjenester som digital skattemelding og byggesaksbehandling mulig.. 

Så hvorfor en stortingsmelding om data? Uten oppdaterte og korrekte data er det ikke noe av det andre som virker. Dataene er ressursen som gjør det mulig å utnytte digitale teknologier til effektivisering, forenkling eller verdiskaping. På stadig flere områder er det slik at teknologiene, infrastrukturen og systemene er på plass. Men for å virkelig utnytte mulighetene må vi legge bedre til rette for innhenting, deling og gjenbruk av data. Det har vi også erfart når vi har jobbet med politikkutforming for smarte byer, kunstig intelligens, autonome kjøretøyer eller tingenes internett. Da har ofte diskusjonen og innspillene gått over til å handle om utfordringene med å fremskaffe og legge til rette for å dele de dataene som trengs for å gjøre dette mulig.

Kanskje her covid-19-situasjonen hjulpet til med å viser hvor avgjørende tilgang til data er når gjelder å bekjempe en pandemi. Det gjelder alt fra genetiske data om viruset som gjør at man har utviklet vaksiner på rekordtid til data om smittespedning som gjør det mulig å kartlegge relasjoner og spore hvor viruset har spredd seg. Det er helt avgjørende å ha dataene raskt og at de er korrekte. Gamle data og data med feil er verdiløse. og i verste fall direkte skadelige. Tilgang til oppdaterte og korrekte data bidrar til store verdier i samfunnet.

Og slik er det også på mange andre områder i samfunnet og næringslivet. Innføring av autonome kjøretøyer i trafikken vil ikke kunne fungere uten en avansert system for deling av data. I byggenæringen kan deling av data i komplekse verdikjeder vi enorme kostnadsbesparelser. Og i sjømatnæringen og energibransjen kan tilgang til ressursdata og driftsdata bidra både med sikkerhets- og miljøgevinster, men også til økt innovasjon og effektiviseringsgevinster.

Den nye stortingsmeldinger er full av eksempler på slike gevinster og hvordan mulighetene kan bli enda større fremover dersom vi legger bedre til rette for gjenbruk av data. Den beskriver også flere viktige tiltak som er satt i verk for at Norge kan spille en ledende rolle i en datadrevet økonomi. 

Noe av dette handler om at offentlig sektor kan legge bedre rette for næringsliv ved å selv bli flinkere til å dele og gjenbruke offentlige data internt. Men ofte vil det handle om å dele data som er eid av det offentlige med andre, også bedrifter, slike at det kan skapes verdier på toppen, for eksempel i form av nye tjenester, Og i noen tilfeller handler det om å legge til rette for deling av data i næringslivet. Mange bransjer har en lang tradisjon for åpen deling av sikkerhetsdata for å bli bedre av å lære av hverandre og løfte nivået i en hel bransje, eller på tvers av bransjer. 

Men denne holdningen om at vi blir bedre av å dele vil også kunne gjelder på andre områder. Når flere få anledning til å løse problemer og oppdage ting som ligger begravet i dataene, kan det gi store muligheter for ny kunnskap, nye erkjennelser, bedre tjenester og nytt næringsliv,

Norge mot 2025

Hva skjer egentlig med norsk økonomi under koronapandemien? og hvordan er den økonomiske krisen nå sammenlignet med finanskrisen for litt over ti år siden, eller tidligere økonomiske nedturer vi har hatt? Hvordan har Norge klart seg sammenlignet med andre land?

Disse temaene alene en veldig god grunn til å oppsøke innstillingen fra Norge mot 2025-utvalget som la frem sin rapport i dag. Ledet av Jon Gunnar Pedersen, og med en spennende sammensetning av folk med ulik fag- og yrkesbakgrunner, har utvalget på glimrende vis dokument hva som skjedde med arbeidsmarkedet og økonomien da pandemien rammet oss. 

De beskriver også hvilke tiltak som er gjennomført for å begrense de økonomiske skadevirkningene for innbyggere, arbeidstagere og bedrifter. Men drøfter også balansegangen mellom at tiltakspakkene er store nok, effektive nok og virker raskt, men samtidig ikke må vare så lenge eller være så store at de hindrer eller bremser nødvendig økonomisk omstilling, der nye og enda mer produktive virksomheter vokser frem, som må til for at vi skal komme styrket ut av krisen.

Men den aller viktigste grunnen til å lese Norge mot 2025 er ikke rapportens andre hovedtema, og som ligger i tittelen. Dette er ikke bare en rapport som beskriver krisen, dens hovedformål er å gi anbefalinger om rammebetingelser og retning etter krisen, og som sørger for at vi ikke drar med oss et langvarig økonomisk etterslep med lavere sysselsetting og produktivitet, men bruker dette som en god anledning til å styrke det som fungerer godt og endre på det som ikke virker så godt. 

Et tankekors her er at vi med koronapandemien kan risikere å forlenge og forsterke det som allerede var en situasjon med lavere vekst enn før. Vi har opplevd mer enn et tiår med lavere produktivitetsvekst enn tiårene før, en situasjon vi har felles med mange andre land i vår del av verden med høy vekst på 80- og 90-tallet, men også en sitasjon vi må arbeide for å komme ut av. Og kanskje kan gjenreisingen etter pandemien være et godt tidspunkt å legge forholdene til rette for dette.

Utvalgets utredning tar for seg store og brede politikkområder når den drøfter hva som kan virke enda bedre enn i dag. De drøfter sysselsettingsnivået og hvor godt arbeidsmarkedet fungerer. De ser på skattesystemet, på tilgangen på kapital og på kompetansebehov fremover. De drøfter hvordan digitalisering har gjort oss bedre rustet til å møte denne krisen, og hvordan den digitale infrastrukturen, både den fysiske og de tjenesteplattformene vi bruker, vil spille en helt avgjørende rolle for hvor smart og effektivt vi klarer å utnytte ressurser og kompetanse fremover.

Og ikke minst drøfter de hvordan svarene på klima- og miljøutfordringene, som er en enda større utfordring enn pandemien, også vil kunne være en viktig målestokk for hvordan vi innretter politikken nettopp på de områdene som er viktige for å komme styrket ut av pandemien. Vi skal ikke tilbake til der vi var før, men legge grunnlaget for flere lønnsomme arbeidsplasser, flere kompetanse- og teknologiintensive bedrifter og en smartere, mer digital og mer effektiv offentlig sektor. Norge mot 2025 bidrar med et godt kunnskapsgrunnlag og med noen viktige og krevende diskusjonstemaer.

38 prosent færre kollektivpassasjerer i 2020

Pandemien har gått hardt ut over behovet for å reise med kollektivtransport. Selv om tilbudet i stor grad er opprettholdt, er det mange færre som reiser når de fleste med kontorjobber brukte hjemmekontor det meste av tiden i 2020. 

Men hvor mange færre kollektivpassasjerer var det i 2020. Svaret på det finnes naturligvis i SSBs statistikker, akkurat oppdatert med årstallene for 2020. Der kan vi lese at:

Kollektivtransporten hadde 265 millioner færre passasjerer i 2020, en nedgang på 38 prosent fra året før. I 4. kvartal var nedgangen på 44 prosent, hovedsakelig på grunn av endrede reisevaner som følge av koronatiltak.(...) De foreløpige kvartalstallene sett sammen viser at det ble foretatt 430,8 millioner kollektivreiser i 2020. Av den samlede nedgangen i 2020, var det 142 millioner færre passasjerer som tok bussen, 79 millioner færre som brukte sporvei og forstadsbane, 39 millioner færre som tok toget og 4 millioner færre om bord på båt."

Færre passasjerer betyr også lavere billettinntekter. SSB skriver:

"De foreløpige kvartalstallene sett sammen viser at billettinntektene for kollektivtransporten i 2020 var på 8,5 milliarder kroner. Det er 44 prosent lavere enn i 2019, eller en nedgang på nesten 6,8 milliarder kroner."

Tredje koronabølge

Det er ikke bare i Norge at koronasmitten har fått et oppsving og ført til nye nedstengningstiltak. Det samme har skjedd i mange land de siste dagene, spesielt i Europa. Det omtales gjerne som "den tredje bølgen".

Men hva er forklaringen på dette oppsvinget i smitte nå? The Economist skriver i en artikkel om temaet at det er to mulige forklaringer. Den ene er at folk nå er blitt så lei, eller så oppløftede av utsiktene til en snarlig vaksine at de har senket guarden, og mange flere blir smittet fordi shopping, mingling og festing har tatt seg opp. Problemet er at data som viser mobiliteten i samfunnet, fra blant annet mobiloperatører og google, ikke viser noen slik endring.

Den andre og langt mer sannsynlige forklaringen er at koronaviruset er blitt langt mer smittsomt enn før, og sprer seg raskere og til flere. The Economist skriver:

"The second cause may be the spread of new, more contagious, variants. The one first found in Kent, England, known as B.1.1.7, is thought to be around 30% more transmissible and may be deadlier. Since its genome was sequenced on September 20th it has accounted for 55% of all cases in Britain. Border controls in Europe have failed to stop its spread. It was detected in the Czech Republic in January and has accounted for 80% of cases sequenced in the country since then. In France, 60% of the sequenced cases since February have been this variant. Perhaps more worrying is B.1.351—first found in South Africa—which has been shown to be better able to avoid antibodies generated by vaccines. Since February it has accounted for 5% of cases sequenced in France and 8% in Belgium."

Og da er vi tilbake til at det bare er en ting som kan redde oss ut av dette på kort sikt: vaksiner. Vaksineringen er godt i gang og tempoet vil øke raskt i tiden som kommer. Og det som finnes av data fra landene som har kommet lengst viser at både smitte, sykehusinnleggelser og dødsfall på grunn av covid-19 faller kraftig.

Bortgjemte musikalske perler (132)

Jeg var nylig innom det engelske bandet  Bauhaus her i musikkspalten, et band som hadde en kort og hektisk aktiv periode tidig på 80-tallet før de imploderte. Men de ble en kraftig inspirasjon for mange svartkledde og depressive band senere som tok opp arven. Og et par ganger senere har også Bauhaus prøvd seg med gjenforeninger, blant annet i 1999 da de holdt konsert i New York og spilte inn livealbumet og konsert-DVDen "Gotham".

Ikke alt som ble spilt inn kom ut på albumet. Her er en bit av dette overskuddsmaterialet, en "directors cut"-utgave av singelen "She's in Parties" fra 1983, en sang som også er på albumet "Burning from the Inside".  Noe av det beste Bauhaus har gjort.

Lana Del Rey med nytt album og ny singel

 I dag har Lana Del Rey sluppet et nytt album, det syvende i rekken, omtrent et år etter det forrige. De får stadig rarere og kulere lange navn, og dette albumet heter "Chemtrails Over the Country Club". Jeg tror både tittelen og sangene, og estetikken i det hun gjør av lyd og bilder, handler om å vise frem en slags kontrast mellom nostalgien rundt et vakkert og uskyldsrent USA, og en mørk og nokså vridd virkelighet på baksiden. 

Albumets første singel var tittelsporet, og kom ut for et par måneder siden. Nå, i forbindelse med albumslippet er andre singel slippet. Den heter "White Dress" og er vel mer Lana enn noen gang:

Stabilt jordbruksareal siste 50 år

Det blir noen ganger påstått at jordbruket i Norge bygges ned. Men svaret er avhengig av hva man er opptatt av å måle. Målt i antall virksomheter og antall ansatte har det vært en nedgang, slik det også har vært mange andre næringer. Målt i produksjon og i jordbruksarealer i drift er svaret et helt annet.

Statistisk sentralbyrå skriver om dette med overskriften "Jordbruksarealet held seg stabilt". Som denne grafen fra artikkelen viser handler det ikke bare om at det har vært stabilt siden i fjor, eller de siste 10 årene, men det har faktisk vært omtrent samme omfang av jorbruksarealer i drift de siste 50 årene. Mens antall jordbruksbedrifter i samme periode har falt til en fjerdedel. SSB skriver:

"Jordbruksarealet i drift har lege på rundt 10 millionar dekar dei siste 50 åra, medan talet på jordbruksbedrifter er sterkt redusert. Frå 1969 til 2020 har talet på jordbruksbedrifter blitt redusert med 75 prosent, frå 155 000 til 38 600. Mange av jordbruksbedriftene som legg ned drifta, sel eller leiger bort jordbruksarealet til jordbruksbedrifter som framleis er aktive. Samstundes skjer det ein tilgang i jordbruksarealet ved at areal blir nydyrka, og ein avgang ved at jordbruksareal blir tatt ut av drift og gror igjen eller blir omdisponert til andre føremål. Jordbruksareal i drift var 9,55 millionar dekar i 1969 og 9,86 millionar dekar i 2020. Gjennomsnittleg jordbruksareal per bedrift har dermed blitt firedobla i denne perioden, frå 62 til 255 dekar."

Færre bedrifter enn før med like stort areal på produserer på betyr ikke lavere jordbruksproduksjon, men like stor eller høyere. Og i virkeligheten en god del høyere enn før på grunn av en kombinasjon av teknologiske og andre produksjonsmessige innovasjoner, og stordriftsfordeler. Så er det samtidig slik at bare 3 prosent av Norges arealer, både for 50 år siden og nå, brukes til jordbruk. Disse er ganske ulike fordelt geografisk. Mens mye av Norges arealer egner seg svært dårlig til jorbruk er det i andre kommuner svært mye av arealene som er jorbruksarealer. De fem største jordbrukskommunene har 10 prosent av arealene. SSB skriver:

"Dei 5 kommunane som hadde mest jordbruksareal i drift i 2020, var Indre Østfold med 229 300 dekar, Ringsaker med 187 200 dekar, Steinkjer med 172 300 dekar, Nes (Viken) med 134 100 dekar og Levanger med 134 100 dekar. Desse 5 kommunane hadde til saman 9 prosent av landets jordbruksareal."

Kommunenes utgifter

 I Norge er det kommunene som leverer en vesentlig del av de velferdstjenestene vi benytter i gjennom livet. Men hvor store er egentlig kommunesektorens utgifter? Og hva brukes pengene til?

Svarene på dette finnes i KOSTRA-tallene fra Statistisk Sentralbyrå. Det står for kommune-stat rapportering og er en mengde oversikter og statistikker som gjelder norske kommuner.

Tallene viser at kommunenes driftsutgifter i 2020 endte på 491 milliarder kroner, mens det i fylkeskommunene var utgifter på 85,7 milliarder. Av kommunene driftsutgifter gikk omtrent hver tredje krone, 32 prosent, til helse og omsorg, 18 prosent til grunnopplæring og 11 prosent til barnehage. Det er de tre største driftsområdene. Så er det slik at kostnadene til vann, avløp og renovasjon, sosialtjenester og administrasjon er 5-6 prosent hver.

Mens kommunene har ansvaret for å sørge for flere brede velferdstjenester, og når ut vil de fleste innbyggere i ulike faser av livet, er fylkeskommunene mye mer konsentrert. De to store områdene der er videregående opplæring med 41 prosent av kostnadene og samferdsel med 35 prosent.

Koronaåret 2020 i grafer

2020 var året der alt ble helt annerledes. Statistisk Sentralbyrå har publisert en sak om "Koronaåret i 10 grafer" som viser hva som skjedde gjennom 10 ulike grafer.

Det er grafer som viser utviklingen i antall flypassasjerer, feriereiser, overnattinger, omsatte hytter, grensehandel, detaljhandelsomsetning, alkoholkjøp, sparing, befolkningsvekst og inngåtte ekteskap. 

Som en ser er det mye som har gått rett i gulvet, som flyreiser og grensehandel. Andre ting har gått jevnt nedover, som befolkningsvekst og ekteskap. Mens vinnerne i følge disse grafene er sparing, alkoholkjøp og omsatte hytter.

Bortgjemte musikalske perler (131)

Og når jeg likevel er inne på Peter Murphy, den tidligere Bauhaus vokalisten med den store stemmen og en tydelig Bowie-inspirasjon: Her er et annet konsertklipp, som jeg tror er fra Los Angeles i 2000,  der Peter Murphy både spiller sin egen sang "Strange Kind of Love"  og "Bella Lugosi's Dead". 

Bortgjemte musikalske perler (130)

 For et par uker siden var det en video i denne spalten der Massive Attack spilte det britiske bandet Bauhaus sang "Bella Lugosi's Dead". En ganske overraskende kombinasjon, og helt perfekt i denne spalten. Dagens coverlåt er også "Bella Lugosi's Dead", sangen som har fått æren for å ha skap goth-sjangeren, men nå er det noe mindre overraskende hvem som fremfører den. Vi er nærmere hjemmebane.

For her er det Bauhaus gamle vokalist, Peter Murphy, som opptrer. Men ikke alene, og kombinasjonen er gnaske spennende. Han synger nemlig sammen med Nine Inch Nails, og har også gjort det i noen andre sammenhenger, men her er det "Bella Lugosi's Dead" som gjelder, På et konsertklipp fra Washington DC i 2006:

Effekten av korona på sysselsettingen

Hvor mye har koronapandemien påvirket sysselsettingen i Norge? Og hvordan har det slått ut geografisk og mellom ulike bransjer? 

Det har kommet mye tall gjennom det siste året, og NAV har oppdaterte sine oversikter over registrerte ledige hver uke, i perioder med kraftige svingninger. Men det er først når det har gått litt tid, og vi kan se bort fra ulike sesongvariasjoner og kortvarige lokale tiltak, at det er mulig å få et mer fullstendig bilde.

En slik mulighet til å se et mer helhetlig bilde av hvordan arbeidsmarkedet er rammet har vi fått nå i SSBs statistikk over over hvordan sysselsettingen har endret seg fra fjerde kvartal 2019 til fjerde kvartal 2020. 

Det siste kvartalet i 2019 var det siste koronafrie kvartalet i Norge. Og siste kvartal 2020 var som vi husker et kvartal der vi fikk en ny oppgang i smitten etter en nedgang gjennom sommeren. Etter at ting hadde åpnet litt opp igjen ble det nye strenge tiltak, særlig inn mot julefeiringen, men likevel ikke fullt så drastiske som i mars og april i fjor. SSB skriver dette om forskjellen på siste kvartal i 2019 og 2020:

"Alle fylker har hatt en nedgang i sysselsettingen fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020. På landsbasis ble det i underkant av 30 000 færre sysselsatte i denne perioden, noe som tilsvarer en nedgang på 1,1 prosent. Troms og Finnmark var fylket som hadde størst tilbakegang med 1,5 prosent, etterfulgt av Oslo og Innlandet som begge hadde 1,3 prosent færre sysselsatte i 4. kvartal 2020 enn ved samme kvartal året før. Best ut kommer Trøndelag og Vestfold og Telemark som hadde en nedgang i sysselsettingen på henholdsvis 0,5 og 0,6 prosent viser statistikken."

Noe av det interessante i disse tallene er hvordan nedgangen er ganske jevnt fordelt mellom fylkene. Såpass ulike fylker som Troms og Finnmark, Oslo og Innlandet har en ganske lik nedgang i sysselsettingen, og topper listen. Dette er veldig ulike både finanskrisen omkring 2008 og oljeprisfallet som 2014 som rammet mye mer ulike, og der nedgangen var kraftigst i oljefylkene i vest.

Det som derimot ikke er jevnt fordelt er i hvilke bransjer nedgangen i sysselsettingen skjer. Mens de fleste næringer ikke er så veldig hardt rammet, og offentlig sektor, og spesielt fylkeskommunene har vokst i sysselsetting, er det noen bransjer i privat sektor som har en enorm nedgang. SSB skriver:

"Overnatting- og serveringsvirksomhet er hardest rammet og har hatt den største nedgangen fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020, med 17 prosent færre sysselsatte. Over halvparten av den totale nedgangen kommer fra denne næringen. Forretningsmessig tjenesteyting, som blant annet omfatter utleie av arbeidskraft, hadde en nedgang på 5,9 prosent. Enkelte næringer ser ut til å være mindre påvirket av pandemien, blant annet har finansiering og forsikring hatt en relativt normal vekst på 2,3 prosent og informasjon og kommunikasjon har en vekst på 2,1 prosent. I tillegg har næringer hvor det offentlige er sterkt representert hatt en god vekst."

Digitaliseringsprosjekter får 109 millioner

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter har valgt ut ni prosjekter som får til sammen 109,5 millioner kroner i statlige medfinansiering fra Digitaliseringsdirektoratet. Men hva er nå denne medfinansieringsordningen? 

Jeg vil si at ordningen har vært et av de viktigste tiltakene for å få opp tempoet i digitaliseringen i offentlig sektor de siste årene. Den ble etablert ganske tidlig under denne regjeringen som en måte å sørge for at flere lønnsomme digitaliseringsprosjekter, både for staten selv og for innbyggere og næringsliv, ble realisert.

I den vanlige budsjettprosessen er det gjerne slik at ulike satsinger som koster penger konkurrer mot hverandre, internt i departementene og mellom departementene, og det må prioriteres stramt. Men det kan ha den uheldige bivirkningen at lønnsomme prosjekter, eller prosjekter der kostnaden kommer et annet sted enn gevinsten, taper i konkurransen. 

Derfor ble medfinansieringen litt mindre som en vanlig satsing i budsjettet (selv om Digitaliseringsdirektoratets bidrag til prosjektene selvfølgelig er en post i statsbudsjettet) og mer som innovasjonsvirkemidler rettet mot næringslivet der de beste prosjektene konkurrerer om penger. Ordningen har siden 2016 støttet i alt 72 statlige digitaliseringsprosjekter med til sammen 754 millioner kroner. Det er beregnet av summen av prosjektene sparer staten for over en milliard i kostnader - i året. Den samfunnsmessige gevinsten er vanskeligere å tallfeste, men er svært høy og beregnet til over 26 milliarder kroner.

Årets tildeling og hvilke ni prosjekter som har fått tilsagt om penger kan man lese mer om på Digitaliseringsdirektoratets nettsider. Nåverdien av årets prosjekter er beregnet til å være 3,4 milliarder kroner over 10 år. Blant de som har fått tilsagn er Sjøfartsdirektoratet, Landbruksdirektoratet og Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Helsedirektoratets prosjekt blir beskrevet slik:

"Helsedirektoratet skal leggje til rette for at pasientar kan få digitale behandlings- og eigenbehandlingsplanar, ved å dele og samanstille data frå ulike kjelder. Helsepersonell med ansvar for å følge opp pasientar manglar i dag moglegheit til å samhandle godt nok. Dette er særleg viktig for pasientar med alvorleg sjukdom, med store og samansette behov og der fleire behandlarar er involvert på tvers av tenestestader. Tiltaket vil gi betre pasientoppfølging og spare tid i helse- og omsorgssektoren."

Et spennende eksempel på hvordan digitalisering kan bidra til mer sammenhengende tjenester for innbyggerne, i dette tilfellet pasienter med alvorlig sykdom og sammensatte behov som helst ikke skal bruke for mye tid og energi på å lete etter svar. Et annet prosjekt jeg vil nevne er Brønnøysundsregistrenes arbeid for å hjelpe personer med enkeltpersonsforetak og som kommer opp i økonomiske problemer:

"Brønnøysundregistra har registrert at ein stor del av brukarane av NAV si gjeldsrådgivningsteneste hamner i økonomisk uføre gjennom drift av enkeltpersonforetak (ENK). Den viktigaste utløysande årsaka til problema er knytt til innbetaling av MVA og skatt. Brønnøysundregistrene ønskjer å gi innbyggjarar som etablerer ENK betre føresetnader for å unngå økonomisk uføre. Dei vil difor lage ein gjenbrukbar, teknologisk infrastruktur som innhentar økonomisk data frå aktuelle kjeder, samanstille desse og lage ei teneste for brukarane som gjer dataa tilgjengelege og visualiserer dei. Data vil bli kombinert med informasjon og “dultar” til betre økonomistyring eller til å søke hjelp. Prosjektet samarbeider med Skatteetaten om deira store satsing på samordna og effektiv innkreving."

Tanken på at statlige etater for Brønnøysundsregistrene og Skatteetaten ikke bare er der for å få oss til å fylle ut skjemaer og skrive strenge brev med advarsler og purringer, men er der for å forebygge problemer og hjelpe til er kanskje litt fremmed. Men det er faktisk ikke så dumt.

Færrest bryllup siden 1927

2020 var på alle måter et uvanlig år, også når det gjaldt inngåelse av ekteskap. Det var 16 200 vigsler i Norge i 2020, en nedgang på 19 prosent fra 2019 og det laveste tallet siden 1927. Det er SSB som skriver om dette på nettsidene. De skriver at:

"– Førre gang det var så få vigslar i løpet av eit år budde det 2 771 000 personar i landet, altså berre litt over halvparten av folketalet i 2020, seier Ane Margrete Tømmerås i SSB. Talet på vigslar var nokså stabilt frå midten av 1990-talet til midten av 2010-talet, før det har sokke i åra etterpå. Nedgangen på 3 000 vigslar frå 2019 til 2020 manglar sidestykke, og er den største nedgangen frå eitt år til eit anna sidan 1919."

Den uvanlig bratte nedgangen i antall ekteskap fra 2019 til 2020 har selvfølgelig med korona å gjøre, men færre bryllup er også del av en langsiktig trend der færre personer gifter seg og gjennomsnittsalderen til de som inngår ekteskap blir høyere enn før. SSB skriver:

"Medan talet på vigsler fell, auka gjennomsnittsalderen for dei som gifta seg for første gong til 36,7 år for menn og 34,1 år for kvinner. Dette er ein auke på om lag eitt år for begge kjønn. – Dette er ein uvanleg stor auke i gjennomsnittsalder ved giftarmål frå eitt år til eit anna, noko som kan tyde på at det var mange unge som utsette bryllaupet i 2020, seier Tømmerås. Elles viser figuren at gjennomsnittsalderen ved første giftarmål har auka med nesten 11,5 år for begge kjønn i tida frå 1975."

Bananarama: Robert De Niro's waiting

Jeg vender ofte tilbake til 80-tallet her i musikkspaltene på bloggen, av grunner som strengt tatt ikke behøver å forklares. Det er laget mye bra musikk senere også, men det er noe helt spesielt med 80-tallet. Det jeg pleier å trekke frem er den alternative musikken, som senere gjerne blir beskrevet som "post punk", men som da det skjedde gjerne ble omtalt som "new wave" eller som indie-rock.

Men ikke bare den alternative musikken var bra. Også pop-musikken hadde sine store høydepunkt, og my av den har holdt seg bedre i ettertid enn man kanskje trodde dengang. Som Bananarama, som til og med har blitt gjenforent, og i hvert fall to av dem har tenkt å fortsette med det også etter pandemien. Men her er vi i Top of the Pops tilbake i 1984 og "Robert De Niro's Waiting"

Bortgjemte musikalske perler (129)

Forrige uke hadde denne spalten et bidrag der Morrissey og David Bowie var på scenen sammen. For balansens skyld har her derfor finnet en video der den andre halvdelen av the Smiths, Johnny Marr, er på scenen sammen med The Killers. Og de spiller Smiths sangen "This Charming Man".

Jeg mener man skal være varsom med å rangere sangene til The Smiths. Men "This Charming Man" er definitivt blant de som er helt der oppe, Den relativt korte perioden de eksisterte som band var de en produksjon av hitlåter som var helt enestående. Det var Johnny Marr som skrev melodiene til The Smiths gitardrevne sanger, i en tid der det var stort behov for at avbrekk fra synthesizerne. Og han kan fortsatt spille gitar:

De største på strømming av film og musikk

Flere har meldt seg på i den globale kampen om å være størst innenfor strømmetjenester for film og musikk, men det er noen store og kjente navn som ligger helt i toppen. De nye som har kommet til har stort sett kjente navn de også. Man kan ikke konkurrere om kundene uten å tilby attraktivt innhold. Derfor er inngangsbarrierene ganske høye i strømmebransjen.

Det er nettstedet Visual Capitalist som skriver om "Streaming Wars" og hvilke tjenester som er de største innenfor betalte abonnementsbaserte strømmetjenester. Som omfatter film, musikk og nyheter, men nyhetsdelen av dette er relativt liten.

Den suverene globale lederen er Netflix med over 200 millioner abonnementer. Deretter følger, sikkert litt overraskende for mange, Amazon Prime Video med 150 millioner og Spotify med 144 millioner. Det betyr at Spotify er mer enn dobbelt så stor som Apple Music, mens Amazon Music har 55 millioner abonnenter og er litt bak Apple igjen..

Ellers finner vi kinesiske Tencent Video og Baidus iQIYI-tjeneste høyt på listen med 120 millioner abonnenter hver og Alibabas Youku med 90 millioner. Men mellom disse finner vi helt nye Disney+ som på et års tid har fått hele 95 millioner abonnenter til sin nye tjeneste. Det er mer allerede enn de hadde ambisjoner om å nå før 2024. Hva så med Apple og Googles filmstrømming? Google gjør dette gjennom YouTube som har kommet i YouTube Premium-utgave med strømming av film og musikk og har 30 millioner abonnementer, mens Apple+, som jeg synes det er litt vanskelig å forstå hva er, bare har fått 10 millioner så langt.

Det er stadig trangere om plassen når det nå er blitt flere medie- og teknologigiganter som vil kjempe om markedsandeler. I tillegg til Apple, Google og Disney, blant annet Paramount og HBO. For kundene er det i utgangspunktet helt utmerket et det er blitt flere leverandører og mer konkurranse når det gjelder strømmetjenester. Det kan bidra til både bedre innhold og lavere priser. På den annen side er det jo mer uoversiktlig og kanskje slik at man abonnerer på flere tjenester enn før fordi man ikke finner alt på et sted. Uansett blir det interessant å følge dette fremover. Det blir investert milliarder og konsekvensene blir enorme, ikke bare for de som er plattformselskaper, men for veldig mange andre også.

Det er jo interessant at grafikken over også har med en tradisjonell mediebedrift, New York Times, som også har en abonnementsbasert digital forretningsmodell for å spre sitt innhold, som er nyhetsstoff. De har 6 millioner betalende abonnenter. Det høres jo veldig mye ut, og er det i deres bransje, men det er et stykke opp til Netflix 204 millioner eller Amazon Prime Videos 150 millioner.

Fornybar elektrisitet blir stadig billigere

Nå er det naturligvis slik i et velfungerende marked at det er tilbud og etterspørsel som avgjør prisen på en vare eller tjeneste, og ikke produksjonskostnaden. Slik er det også i elektrisitetsmarkedet. Men produksjonskostnaden er jo også interessant, for ovrer tid er det de som klarer å produsere billigst som vinner, mens de som produserer for dyrt vil bli utkonkurrert.

Oxford Universitys datanettsted Our World i Data har sett på hvordan kostnadene for å produsere elektrisitet med ulike energibærere har endret seg de siste årene. Tittelen "Why did renewables become so cheap so fast?" oppsummerer godt hva de har funnet ut. Det har skjedd dramatiske endringer de siste 10 årene. 

Mens noen måter å produsere elektrisitet på har falt kraftig i pris de sist ti årene, har andre blitt dyrere. Forklaringen ligger dels i en viktig forskjell mellom ulike typer energikilder. Mens både kjernekraft, kullkraft og gasskraft krever mer brensel jo mer du produserer, bruker solceller og vindturbiner gratis og fornybart drivstoff. Selve produksjonsanlegget er naturligvis litt dyrere å  bygge og drive jo større det er, men skalafordelene er enorme. Jo større, jo billigere år produsert kilowatt.

Det andre de fremhever som forklaring på prisfallet på elektrisitet produsert med sol og vind er det de beskriver som "læringskurven". Mens kullkraft og kjernekraft er modne teknologier som bare oppnår relativt små effektivitetsforbedringer fra år til år, er det fortsatt slik at solceller og vindturbiner går store sprang når det gjelder forbedringer. Også naturgass har en viss slik forbedring, men her er en viktig grunn til prisfallet de siste ti årene også lavere gasspris i USA.

Artikkelen skriver dette om kostnadsutviklingen på elektrisitetsproduksjon fra ulike energikilder, og som er illustrert i grafen over:

"If we want to transition to renewables, it is their price relative to fossil fuels that matters.(...) All of these prices – renewables as well as fossil fuels – are without subsidies. Look at the change in solar and wind energy in recent years. Just 10 years ago it wasn’t even close: it was much cheaper to build a new power plant that burns fossil fuels than to build a new solar photovoltaic (PV) or wind plant. Wind was 22%, and solar 223% more expensive than coal. But in the last few years this has changed entirely.

Electricity from utility-scale solar photovoltaics cost $359 per MWh in 2009. Within just one decade the price declined by 89% and the relative price flipped: the electricity price that you need to charge to break even with the new average coal plant is now much higher than what you can offer your customers when you build a wind or solar plant. (...)

"I emphasized that it is the relative price that matters for the decision of which type of power plants are built. Did the price decline of renewables matter for the decisions of actual power plant builders in recent years? Yes it did. As you see in our Energy Explorer, wind and solar energy were scaled up rapidly in recent years; in 2019 renewables accounted for 72% of all new capacity additions worldwide."

Covid, mutasjoner og evolusjon

I de fleste land handler nå koronapandemien om et kappløp. Mellom vaksiner som vil bremse og forhåpentligvis stanse pandemien på den ene siden, og på den andre siden stadig nye muterte versjoner av covid-19 viruset. Som er mer smittsomme og omgår antistoffer, og er skyld i nye nedstengninger.

Hva er det med disse mutasjonene, og hvordan kan et mutert virus lage så mye problemer? The Economist forklarer i artikkelen "The same covid-19 mutations are appearing in different places" at det gjerne ikke er snakk om helt tilfeldige enkeltvirus, men om at det er mer snakk om "familier" av endringer i genetiske egenskaper som kan dukke opp flere ulike steder samtidig. The Economist skriver at:

"The genetic mutations that cause evolution may arise at random. But natural selection often produces creatures that are similar, despite living in different environments. For example birds, bats, pterodactyls and insects all developed wings independently, because they were a nifty way to travel. This process is known as convergent evolution."

Og denne varianten av prinsippet om "survival of the fittest" som skjer i naturen ellers foregår også når det gjelder virusutvikling. Nye og mer effektive og mobile varianter som viser seg å være mer konkurransedyktige utkonkurrerer de gamle, og tar over. Og dette kan skje flere steder samtidig, uten av det handler om en direkte forbindelse:

"Two common mutations have appeared in many other worrying lineages. As with the wings of birds and bats, these familiar foes have evolved independently in different places. The first mutation, known as N501Y, increases transmissibility. It is present in the “Kent” lineage that has run riot in Britain since December, as well as some lineages elsewhere. The second, known as E484K, enables the virus to partially avoid the host’s antibodies. It is prevalent in Brazil and South Africa. E484K has also recently been spotted in new lineages in America and Europe, including Britain."

The Economist peker på at dette har et par svært viktige konsekvenser. En er at vi kan komme i skade for å overdrive effekten av lukkede grenser mot for eksempel Sør Afrika eller Brasil. Når muterte virus med stor sett samme egenskaper dukker opp flere steder, er det ikke det en sikker oppskrift. 

En annen er at sekvensiering av genmaterialet er viktig for å bekjempe covid-19 i denne fasen. UK og Norge er blant få land som gjør dette i et visst omfang. Britene har bare sekvensiert bare 6 prosent av alle positive prøver, 30 000 i uken, men dette er likvel mer enn hele resten av verden til sammen. I USA sekvensieres bare 0,4 prosent av de positive prøvene. Det er med andre ord fortsatt mye kunnskap vi ikke har og som det ville være til stor hjelp om vi hadde, om ikke annet for å bli mer treffsikre i tiltakene som iverksettes.