Fredag gjorde vi noe vi aldri har gjort før da regjeringen la frem en stortingsmelding om data. Jeg tror ikke noen andre land har gjort akkurat det før. Stortingsmeldingen heter "Data som ressurs" og passerte statsråd fredag. Og går nå til stortinget for videre diskusjon og behandling.
Vi har laget mange strategier og stortingsmeldinger om digitalisering de siste årene. De har særlig handlet om nye og brukervennlige tjenester som skal utvikles og tas i bruk og om hvordan vi skal legge til rette for at næringslivet skal ta i bruk nye teknologier og digitale verktøy og arbedismåter. Noen gangen handler det også om teknolog: om infrastruktur og nettverk, og om fellesløsninger som ID-porten og AltInn. som gjør digitale tjenester som digital skattemelding og byggesaksbehandling mulig..
Så hvorfor en stortingsmelding om data? Uten oppdaterte og korrekte data er det ikke noe av det andre som virker. Dataene er ressursen som gjør det mulig å utnytte digitale teknologier til effektivisering, forenkling eller verdiskaping. På stadig flere områder er det slik at teknologiene, infrastrukturen og systemene er på plass. Men for å virkelig utnytte mulighetene må vi legge bedre til rette for innhenting, deling og gjenbruk av data. Det har vi også erfart når vi har jobbet med politikkutforming for smarte byer, kunstig intelligens, autonome kjøretøyer eller tingenes internett. Da har ofte diskusjonen og innspillene gått over til å handle om utfordringene med å fremskaffe og legge til rette for å dele de dataene som trengs for å gjøre dette mulig.
Kanskje her covid-19-situasjonen hjulpet til med å viser hvor avgjørende tilgang til data er når gjelder å bekjempe en pandemi. Det gjelder alt fra genetiske data om viruset som gjør at man har utviklet vaksiner på rekordtid til data om smittespedning som gjør det mulig å kartlegge relasjoner og spore hvor viruset har spredd seg. Det er helt avgjørende å ha dataene raskt og at de er korrekte. Gamle data og data med feil er verdiløse. og i verste fall direkte skadelige. Tilgang til oppdaterte og korrekte data bidrar til store verdier i samfunnet.
Og slik er det også på mange andre områder i samfunnet og næringslivet. Innføring av autonome kjøretøyer i trafikken vil ikke kunne fungere uten en avansert system for deling av data. I byggenæringen kan deling av data i komplekse verdikjeder vi enorme kostnadsbesparelser. Og i sjømatnæringen og energibransjen kan tilgang til ressursdata og driftsdata bidra både med sikkerhets- og miljøgevinster, men også til økt innovasjon og effektiviseringsgevinster.
Den nye stortingsmeldinger er full av eksempler på slike gevinster og hvordan mulighetene kan bli enda større fremover dersom vi legger bedre til rette for gjenbruk av data. Den beskriver også flere viktige tiltak som er satt i verk for at Norge kan spille en ledende rolle i en datadrevet økonomi.
Noe av dette handler om at offentlig sektor kan legge bedre rette for næringsliv ved å selv bli flinkere til å dele og gjenbruke offentlige data internt. Men ofte vil det handle om å dele data som er eid av det offentlige med andre, også bedrifter, slike at det kan skapes verdier på toppen, for eksempel i form av nye tjenester, Og i noen tilfeller handler det om å legge til rette for deling av data i næringslivet. Mange bransjer har en lang tradisjon for åpen deling av sikkerhetsdata for å bli bedre av å lære av hverandre og løfte nivået i en hel bransje, eller på tvers av bransjer.
Men denne holdningen om at vi blir bedre av å dele vil også kunne gjelder på andre områder. Når flere få anledning til å løse problemer og oppdage ting som ligger begravet i dataene, kan det gi store muligheter for ny kunnskap, nye erkjennelser, bedre tjenester og nytt næringsliv,
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar