Digitaliseringsprosjekter får 109 millioner

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter har valgt ut ni prosjekter som får til sammen 109,5 millioner kroner i statlige medfinansiering fra Digitaliseringsdirektoratet. Men hva er nå denne medfinansieringsordningen? 

Jeg vil si at ordningen har vært et av de viktigste tiltakene for å få opp tempoet i digitaliseringen i offentlig sektor de siste årene. Den ble etablert ganske tidlig under denne regjeringen som en måte å sørge for at flere lønnsomme digitaliseringsprosjekter, både for staten selv og for innbyggere og næringsliv, ble realisert.

I den vanlige budsjettprosessen er det gjerne slik at ulike satsinger som koster penger konkurrer mot hverandre, internt i departementene og mellom departementene, og det må prioriteres stramt. Men det kan ha den uheldige bivirkningen at lønnsomme prosjekter, eller prosjekter der kostnaden kommer et annet sted enn gevinsten, taper i konkurransen. 

Derfor ble medfinansieringen litt mindre som en vanlig satsing i budsjettet (selv om Digitaliseringsdirektoratets bidrag til prosjektene selvfølgelig er en post i statsbudsjettet) og mer som innovasjonsvirkemidler rettet mot næringslivet der de beste prosjektene konkurrerer om penger. Ordningen har siden 2016 støttet i alt 72 statlige digitaliseringsprosjekter med til sammen 754 millioner kroner. Det er beregnet av summen av prosjektene sparer staten for over en milliard i kostnader - i året. Den samfunnsmessige gevinsten er vanskeligere å tallfeste, men er svært høy og beregnet til over 26 milliarder kroner.

Årets tildeling og hvilke ni prosjekter som har fått tilsagt om penger kan man lese mer om på Digitaliseringsdirektoratets nettsider. Nåverdien av årets prosjekter er beregnet til å være 3,4 milliarder kroner over 10 år. Blant de som har fått tilsagn er Sjøfartsdirektoratet, Landbruksdirektoratet og Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Helsedirektoratets prosjekt blir beskrevet slik:

"Helsedirektoratet skal leggje til rette for at pasientar kan få digitale behandlings- og eigenbehandlingsplanar, ved å dele og samanstille data frå ulike kjelder. Helsepersonell med ansvar for å følge opp pasientar manglar i dag moglegheit til å samhandle godt nok. Dette er særleg viktig for pasientar med alvorleg sjukdom, med store og samansette behov og der fleire behandlarar er involvert på tvers av tenestestader. Tiltaket vil gi betre pasientoppfølging og spare tid i helse- og omsorgssektoren."

Et spennende eksempel på hvordan digitalisering kan bidra til mer sammenhengende tjenester for innbyggerne, i dette tilfellet pasienter med alvorlig sykdom og sammensatte behov som helst ikke skal bruke for mye tid og energi på å lete etter svar. Et annet prosjekt jeg vil nevne er Brønnøysundsregistrenes arbeid for å hjelpe personer med enkeltpersonsforetak og som kommer opp i økonomiske problemer:

"Brønnøysundregistra har registrert at ein stor del av brukarane av NAV si gjeldsrådgivningsteneste hamner i økonomisk uføre gjennom drift av enkeltpersonforetak (ENK). Den viktigaste utløysande årsaka til problema er knytt til innbetaling av MVA og skatt. Brønnøysundregistrene ønskjer å gi innbyggjarar som etablerer ENK betre føresetnader for å unngå økonomisk uføre. Dei vil difor lage ein gjenbrukbar, teknologisk infrastruktur som innhentar økonomisk data frå aktuelle kjeder, samanstille desse og lage ei teneste for brukarane som gjer dataa tilgjengelege og visualiserer dei. Data vil bli kombinert med informasjon og “dultar” til betre økonomistyring eller til å søke hjelp. Prosjektet samarbeider med Skatteetaten om deira store satsing på samordna og effektiv innkreving."

Tanken på at statlige etater for Brønnøysundsregistrene og Skatteetaten ikke bare er der for å få oss til å fylle ut skjemaer og skrive strenge brev med advarsler og purringer, men er der for å forebygge problemer og hjelpe til er kanskje litt fremmed. Men det er faktisk ikke så dumt.