Mary Trump: Too Much and Never Enough

Det er kanskje en smule paradoksalt at en bok som handler om det konstante behovet for hevn, og for å holde både familiemedlemmer og andre nede i familien Trump, selv kan fremstå som den ultimate hevnen. Det er ikke bare et vanlig karakterdrap, men en diagnose. Men det kreves jo substans når man skriver en bok med undertittelen "How my family created the worlds most dangerous man". En million solgte eksemplarer allerede første dag er jo en fin takk for sist.

I motsetning til en rekke andre bøker som er kommet de siste to årene om Donald Trump, som Michael Wolffs to bøker og John Boltons bok, handler ikke Mary Trumps bok om livet i det hvite huset eller om Trump som president. Ikke i det hele tatt. Den handler nesten ikke om Donald Trumps familieliv de siste årene heller, for Mary Trump har knapt nok snakket med resten av familien de siste ti årene, etter et svært  konfliktfylt arveoppgjør etter at Fred Trump, Donalds far og Marys bestefar, døde

Men det at boken er en innsidefortelling fra en helt annen tid, og beskriver hendelser svært få har forutsetninger for å skrive om, er også bokens unike styrke. Den er godt skrevet, går langt i små og ofte såre personlige detaljer som bygger opp under hovedfortellingen. Og kunne ikke vært skrevet av noen andre enn en person som var til stede da det skjedde. Eller har snakket med andre og eldre medlemmer av familien om det som ligger enda litt lenger tilbake i tid. 

Dette handler om Fred og Mary Trump, om de fem barna, der Donald var nummer fire i rekken, og hvordan de levde og ble oppdratt. Sikkert litt overraskende for noen er ikke Donald Trump den største skurken i fortellingen. Det er faren, tyrannen Fred Trump, som får skylden for å skape og opprettholde en dysfunksjonell familie der lillebror Donald vant makten og pengene, mens storebror Fred, Marys far, ble mobbet og plaget, og drakk seg ihjel. Donald er i følge Mary også et offer for faten. Han er fortsatt treåringen som gjør alt han kan for at far skal være fornøyd. Da må han aldri tape, aldri vise svakhet og aldri innrømme feil. 

Dette er sikkert den boken Michael Wolff skulle ønske at han kunne skrevet, men bare Mary Trump kunne gjøre det. Det er en bok det er vel verdt å lese. Selv om det unektelig også er et paradoks at den viktigste politiske boken i USA akkurat nå ikke handler om politikk i det hele tatt.