Norsk kraftoverskudd

Norge er i den heldige situasjon av vi både har et overskudd på elektrisk kraft og en produksjon som nesten utelukkende er fornybar energi. 

Fordi kraftproduksjonen er avhengig av hvor mye det regner og forbruket er avhengig av hvor kaldt det er om vinteren, varierer særlig produksjonen, men også forbruket en del fra år til år, men normalt går regnestykket i pluss. Norge har et overskudd av fornybar energi som kan eksporteres til andre land og brukes i nye datasentre eller ny industri som vil etablere seg der verdens reneste energi finnes.

Kraftbalansetallene til Statistisk Sentralbyrå bekrefter dette. Ser vi på tallene for hele 2020 til og med juli er det slik at produksjon var på 87 TWh mens bruttoforbruket var på 78,5 TWh. Hele 80 TWh var elektrisitet produsert med vannkraft, mens 5 TWh elektrisitet er produsert med vindkraft. Vindraftens andel er i vekst og produksjonen i 2020 er hele 70 prosent høyere enn i fjor.

Hva brukes all denne elektrisiteten til. Det alminnelige og ikke-industriell forbruket av elektrisitet, det vil si til boliger, kontorbygg, elbiler osv. er på 45,7 TWh. Elektrisitet brukt til produksjon av olje og gass er på 5 TWh. Så er det slik at metall produksjon bruker mye kraft. 12,7 til aluminium og 2,8 TWh til jern, stål og ferro. 4,2 TWh brukes til kjemiske råvarer og 2 TWh til papirproduksjon.