Koronakrise og demokrati

 Det er ikke bare den økonomiske aktiviteten som tar seg en pause under den pågående koronakrisen, også de demokratiske prosessene utfordres. Demokrati handler om å møtes, diskutere og ta beslutninger som veivalg og prioriteringer, noe som er blitt vanskeligere med dagens smittevernsituasjon.

Også det mest grunnleggende av alle demokratiske prosesser, valg av de politikerne som skal representere befolkningen nasjonalt eller lokal i et representativt demokrati, blir utfordret i mange land i dagens situasjon. Selve valghandlingen er blitt utsatt eller valget er gjennomført, men på en annen måte enn det som har vært planen.

The Economist har en oversikt i artikkelen "The pandemic is affecting elections around the world" over hvor valg er blitt utsatt. Det gjelder blant annet nasjonale valg i tre velfungerende demokratier: Sveits, Chile og New Zealand. Men også mange andre valg er i følge artikkelen utsatt:

"According to the International Institute for Democracy and Electoral Assistance, a Swedish intergovernmental organisation, at least 70 countries and territories have rescheduled elections since mid-February; this includes 25 nationwide elections or referendums. Data from the latest edition of the Democracy Index from The Economist Intelligence Unit, our sister company, shows that such suspensions have been carried out across the spectrum, from bona fide democracies to authoritarian states."

Er utsettelser av valg udemokratisk? I noen situasjoner er det åpenbart slik. Særlig hvis handlingen er motivert nettopp av at en autoritær ledelse ikke synes det passer så godt å gjennomføre et valg akkurat nå. Men The Economist minner om at dette også er avhengig av situasjonen. I noen situasjoner kan det være slik at et valg blir mer demokratisk, med en høyere og mer representativ valgdeltagelse, hvis det kan foregå når samfunnet ikke er helt stengt ned, eller har strenge begrensninger på det å kunne reise. Poenget er at det bør være bred enighet om rammene for den demokratiske prosessen, inkludert gjennomføring av valg, slik at spillereglene ikke blir en del av den politiske striden. The Economist skriver:

"Just as delaying elections is not inherently authoritarian, ploughing ahead with a vote can be antithetical to democratic principles. On March 22nd, after some delays, Guinea carried on with its constitutional referendum to allow its president to rule for 12 more years despite a severe covid-19 outbreak, making it difficult for opposition parties to campaign. As the world struggles to bring covid-19 under control, more election delays can be expected in the coming months. Will they all be justified? That is—or should be—for voters to decide."