Avgjør Florida og Ohio presidentvalget i USA?

I hvert fall siden det historisk jevne presidentvalget i 2000, da George Bush vant med et nødskrik over Al Gore, har analysen vært at selv om alle stater stemmer, avgjøres presidentvalg aller mest av resultatet i Florida og Ohio. Men dagens meningsmålinger viser at Joe Biden kan bli president uten å vinne verken Ohio eller Florida. Hva har skjedd med valggeografien i USA?

For å ta litt historie først. Ved valget i 1992 var det slik at Clinton/Gore gjorde det ganske godt i sørstatene. Særlig på hjemmebane i henholdsvis Arkansas og Tennessee, men demokratene vant også i Louisiana, Georgia,  Missouri og Kentucky, mens Bush vant i stater som Virginia, North Carolina og Florida. I mange av sørstatene var det hard kamp om flertallet.

Slik var det ikke i 2000. Det utrolig jevne presidentvalget etablerte det mye mer polarisert politiske kartet vi har sett siden, der nord-østkysten, industristatene ved innsjøene og vestkysten stemte på Al Gore, mens sørstatene og alle statene i midten stemte på George Bush. På vippen var Ohio og Florida og Bush vant valget fordi han vant begge. Riktignok med et nødskrik. Han fikk flertallet av valgmenn uten å ha flest stemmer nasjonalt. Om enten Ohio eller Florida hadde hatt motsatt resultat ville Al Gore blitt president.

Dette mønsteret ble gjentatt ved presidentvalget i 2004 da John Kerry på samme måte vant statene i nord-øst, kysten i vest og industristatene rundt de store innsjøene (både Minnesota, Wisconsin, Michigan, Illinois, Pennsylvania). Bush vant alt i sør og i midten. Også denne gangen var det så jevnt at hadde enten Ohio eller Florida fått et annet resultat ville John Kerry blitt president i USA 

Valgkartene i 2000 og 2004 er for øvrig forbløffende like. Her er det også viktig å merke seg (og jeg kommer tilbake til det) at Virginia og North Carolina stemte republikansk ved begge disse to valgene og det samme gjorde Nevada, Colorado og Arizona. De eneste som byttet side var tre små stater, New Hampshire gikk fra republikansk til demokratisk, mens New Mexico og Iowa ble republikanske. Små endringer, men endringer som bidro ytterligere til et mer strømlinjeformet kart over det todelte USA.

Dette hovedmønsteret ble gjentatt ved Obamas to valgseire i 2008 og 2012, men han vant såpass klare valgseire at han kunne tapt både Ohio og Florida, noe han ikke gjorde, og likevel vunnet begge valgene. Det var fordi han også vant i Virginia og North Carolina (bare 2008) i sør, i Iowa og Indiana (bare i 2008) i midt-vesten og i Nevada, Colorado og New Mexico i vest. Men til tross for to såpass klare seire var kartet fortsatt veldig gjenkjennelig i sin polarisering.

Ved valget i 2016 fortsatte den samme politiske delingen, men med en ny og litt overraskende vri. Man kan hevde at Florida og Ohio igjen avgjorde, som i 2000 og 2004 fordi de stemte på Trump, mens hvis begge hadde stemt på Hillary Clinton ville hun vunnet valget. Men det var likevel annerledes denne gangen og ikke først og fremst der valget ble avgjort. Den mest dramatiske endringen fra valgene før var at industristatene i nord hadde store velgerbevegelser over til republikanerne. Ikke bare i den forventede vippestaten Ohio, der Trump vant veldig klart, men også i Pennsylvania, Michigan og Wisconsin fikk Trump flest stemmer. Da hjalp det ikke at Clinton hadde klart flest velgere bak seg nasjonalt (48% mot 45,9%). 

Men en annen viktig ting å merke seg ved valget i 2016 var at demokratene vant i Virginia, Nevada, New Mexico og Colorado, stater som ikke var en opplagt del av demokratenes kjerneområder på 2000-tallet. Kerry vant ingen av disse og Al Gore vant bare i New Mexico. Dette er stater som har økt i folketall og valgmenn, og får større betydning.

Tre måneder før valget i 2020 viser målingene at Joe Biden er stor favoritt til å vinne valget, selv om han ikke skulle vinne i Ohio eller i Florida (i Ohio er han bak i følge målingen, men litt foran i Florida). Hvordan kan det være mulig? Dels har det med at Trumps velgere i industristatene i nord ser ut til å være veldig skuffet og heller velger Biden nå. Både i Michigan, Minnesota, Wisconsin og Pennsylvania leder Joe Biden klart på målingene. Men det at tradisjonelle demokratiske velgere, som stemte på både Bill Clinton, Gore, Kerry og Obama, vender tilbake til demokratene, behøver som vi har sett ikke bety valgseier. Hva er det da som gjør at Ohio og Florida ikke er vippestater på samme måte som før?

Årsaken er den endrede velgerdemografien både vest og sør i USA. I vest har demokratene vunnet terreng i lang tid og leder nå stort i både Nevada, New Mexico og Colorado. I tillegg ligger de foran i Arizona, som har pleid å være solid republikansk, og kan til og med utfordre Trump i Texas. Kombinasjonen av innvandring, intern mobilitet i USA og endringer i økonomi og næringsliv, med en stadig større tjenestesektor, har gitt varige endringer i det politiske kartet. I sørstatene har det i flere år stor grad vært motsatt, de har blitt stadig mer republikanske siden 90-tallet, men også der er det noen interessante nyanser. Virginia har i løpet av noen valg blitt en bunnsolid demokratisk stat, mens North Carolina er blitt vippestat. Og det ser ut som Georgia kan gå i samme retning.

Det gjør at vi ikke lenger kan erklære at resultatene i Ohio og Florida vil avgjøre valget. For Trump er det rett og slett ikke nok å vinne Florida i tillegg til Ohio. Han er på defensiven og må mobilisere langt flere velgere helt andre steder. Og demokratene fremgang vest og sør i USA har vært så sterk at det ikke er like viktig  for Joe Biden å vinne Florida og Ohio som det vært de siste valgene.