Norges Bank gjennomfører hvert halvår undersøkelser om husholdningens bruk av kontanter, og har nettopp publisert nye tall som en del av en rapport om kortbruk, straksbetalinger og andre data om betalingsformidling i Norge. Norge har lenge hatt en svært lav kontantandel sammenligning med andre land. Jeg blogget for et år siden om hvordan vi ligger på en kontantandel rett over 10 prosent, mens store land i Vest-Europa ligger på 40-50 prosent bruk av kontanter.
Hvordan påvirker så koronakrisen kontantandelen i Norge? Vi har fått et ytterligere sprang i veksten i bruken av digitale betalinger. Norges Banks siste tall viser at kontantandelen har falt helt ned til tre prosent. De skriver i notatet at:
"I undersøkinga våren 2020 stod kontantane for 3 prosent av både dei samla betalingane og betalingane på utsalsstader og mellom privatpersonar, sjå figur 17. Resultata i denne undersøkinga er truleg påverka av at undersøkinga vart gjord i tida rett etter at korona-tiltaka vart sette i verk. I denne perioden rådde helsestyresmaktene til å bruke kontaktlaus betaling om mogleg, og fleire brukarstader ville ikkje ta imot kontantbetalingar. I undersøkinga hausten 2019 stod kontantane for 7 prosent av dei samla betalingane."
Forholdet mellom bruk av kontanter og digitale penger i et land er en interessant måte å måle hvor langt digitaliseringen har kommet. At folk velger å å betale for varer og tjenester eller overfør penger til familie og venner digitalt har naturligvis med teknologi å gjøre, Det må finnes betalingsterminaler, nettbanker og betalingsløsninger i nettbutikker. Og men må ha tilgang til apper som Vipps som gjør det mulig å overføre penger til privatpersoner på en sikker måte.
Men digitalisering av penger handler like mye om tillit. At pengene kommer dit de skal. At de institusjonene om har ansvaret for digitale betalingsløsinger tar ansvaret. I noen land går kontantandelen opp når det er en krisesituasjon. Slik er det definitivt ikke i Norge.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar