Lang musikk til lange feriedager (47)

The Ramones har hatt en plass i denne spalten helt fra oppstarten. Dels fordi det er bra musikk naturligvis, men også fordi jeg selv hadde litt å ta igjen når det gjelder Ramones, slik at det lange musikkformatet i fint vær på en badestrand har vært perfekt for å tette noen hull og finne ut mer om dette bandet.

Det aller første innslaget i denne spalten tilbake i 2009 var om The Ramones store box-set "Weird Tales of the Ramones", en helt utmerket samling som dekker hele karrièren og består av 85 godt utvalgte låter. Jeg ser nå at jeg ikke hadde så mye på hjertet da jeg skrev om den, det kan ha med en veldig dårlig internettforbindelse i Portugal å gjøre, eller med at jeg ikke hadde så mye å si. Uansett var det starten på en musikkspalte som har vist jeg å være overraskende levedyktig.

I 2016 skrev jeg igjen om The Ramones, denne gangen om "The Chrysalis Years Anthology", en samling på 85 låter som inkluderer alt fra de langt mindre genierklærte fire siste albumene til Ramones, og et liveambum. Da hadde jeg betydelig bedre internett og også langt mer på hjertet, sannsynligvis fordi det i denne sen-Ramones perioden kunne være litt langt mellom de musikalske høydepunktene på albumene, men de fantes og de var bra, og jeg hadde behov for å fremheve dem.

Dagens bidrag er på en måte den rake motsetningen. Den heter "Ramones - The Sire Years 1976 -1981" og består rett og slett av Ramones første seks albumene i sin helhet. 78 sanger i alt. En veldig grei måte å få med seg det aller viktigste Ramones gjorde. Selv om de laget bra ting senere også, er det særlig de fire første albumene man uansett må ha med seg. Det er her man opplever Ramones som en slags krysning av Beach Boys, Sex Pistols og Bay City Rollers, men der sangene spilles dobbelt så raskt. 

De fire første albumene kom i løpet av tre år, mellom 1976 og 1978, og det er lagt mellom de svake låtene. Hva skal man da fremheve? Jeg har alltid vært svak for Ramones naive kjærlighetssanger, som: "I Wanna Be Your Girlfriend", "I Remember You", "Oh Oh I Lover Her So", "What's Your Game", "You're Gonna Kill That Girl", "Here Today, Gone Tomorrow", "I Don't Care", "Sheena Is a Punk Rocker", "I Just Want to Have Something to Do" og "She's the One". De var også gode på kule coverlåter som: "Let's Dance", "California Sun", "Do You Wanna Dance?", "Surfin' Bird", og "Needles and Pins".

Etter de fire første albumene gjorde Ramones noe ganske rart. De hyret inn Phil Spector som produsent på albumet "End of the Century" for å skape et mer kommersielt lydbilde og bli rockestjerner. Resultatet ble nok at de mistet langt flere fans enn de vant, men albumet er ikke så ille som sitt rykte. "I'm affected", "Danny Says" og "The Return of Jackie and Judie" er blant flere ok låter. Nevnes can også coverlåten "Baby I love You". 

Da album nummer seks, "Pleasant Dreams", kom i 1981 var storhetstiden allerede forbi. Den gamle oppskriften var oppbrukt, men de fant ikke en ny som fungerte bedre. Men også her er det flere bra sanger, som "The KKK Took My Baby Away" og "This Business is Killing Me", og også her er de naive kjærlighetssangene med for fult, som "Don't Go" og "7-11".  Min enkle konklusjon er at Ramones alltid var veldig overvurdert som farlige punkere. Men grovt undervurdert som opphavsmenn til veldig god popmusikk.

Tidligere episoder i serien "Lang musikk til lange feriedager":

Trykk her for alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) til denne musikkspalten