Nick Cave har riktignok gitt ut en kort "Best of"-samling i 1998 med 16 låter, helt utmerket for de som vil skrape litt i overflaten. Og så kom det en samling i 2005 av "B-sides and Rarities", en meget bra sak med 56 låter jeg blogget om her, men poenget med den er jo som tittelen sier noe helt annet enn å samle alle de beste låtene på et sted.
Heldigvis har svaret på det manglende lange samlealbumet fra Nick Cave endelig kommet. Det heter "Lovely Creatures: The Best of Nick Cave and the Bad Seeds, 1984-2014", består av 45 sanger, og har som mål å være akkurat den karrièreovergripende samlingen som tittelen lover. Det er sanger fra i alt 15 album med her, pluss et par singler, så helt lett å velge ut de 45 beste har det sikkert ikke vært, men jeg synes Nick Cave og Mick Harvey har gjort gode valg. Alt kommer i helt kronologisk rekkefølge, noe som gjør det enkelt å holde oversikten,
Man kan tenke på det som en samling av 3 CDer (ja, det finnes en fysisk versjon) med 15 sanger fra hvert av de tre tiårene. Første del dekker perioden fra 1983 til -93, da det kom hele sju album som jevnt over er svært sterke, men også ganske forskjellige. Fra post-punk inn i blues, southern gothic og litt av hvert ellers. Her er blant annet "The Mercy Seat", "Up Jumped the Devil", "The Weeping Song" og "The Ship Song".
Andre del dekker de fem albumene som kom mellom 1994 og 2003. En tid da albumene hans også begynte å innta høye plasseringer på hitlistene, ikke mist i et land som Norge der det tok av med albumet "Murder Ballads" i 1997 og singelen "Where the Wild Roses Grow", og forholdet har fortsatt siden. Den er selvfølgelig med her, sammen med "Stagger Lee", men det er også "Do You Love Me?", "Into My Arms", "Brompton Oratory" og den albumløse "Shoot Me Down". Bare for å nevne noen.
Tredje og siste del dekker også ti år, men bare tre album, så det blir flere sanger fra hvert. Og for min del er det helt utmerket, både fordi dette er perioden jeg har hatt jeg minst oversikt over fra før og fordi det Nick Cave har gjort de siste årene er helt på høyden med det gamle, minst. Som "There She Goes, My Beautiful World", "Nature Boy", "Breathless" og "O Children", som alle er hentet fra det strålende dobbeltalbumet "Abattoir Blues / The Lyre of Orpheus" fra 2004. Også "We No Who U R" og "Jubilee Street" er Nick Cave på sitt beste.
To ytterligere stikkord det kan være viktige: Det ene er tekster. Nick Caves tekster er minst like viktige som melodiene. Det er ikke sikkert badestranden inviterer til dypdykk på alle de litterære og filosofiske dybdene Nick Cave inviterer til, men det er i hvert fall greit å vite at han har mye han vil formidle. Det andre stikkordet er lydkvalitet. Lydfilene her er vasket, renset og remastret, slik at også de gamle sangene låter veldig mye bedre nå enn på de gamle utgivelsene fra 80- og 90-tallet. Det er også en god grunn til å høre gamle sanger om igjen.
Tidligere episoder i serien "Lang musikk til lange feriedager":
Trykk her for alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) til denne musikkspalten
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar