søndag 28. februar 2016

Storbritannia og EU

The Economist er ofte bra, men på sitt aller beste når det handler om store spørsmål som krig og fred eller  kampen for liberale prinsipper som frihet, demokrati, menneskerettigheter, ytringfrihet, eiendomsrett og markedsøkonomi. Samtidig erkjenner de at vi i den virkelige verden ofte står overfor veivalg og målkonflikter der vi ikke kan få i pose og sekk, men må velge svarene som gir det beste langsiktige bidraget til at våre viktigste politiske og demokratiske verdier vinner.

Jeg tror det må være fordi så store ting er satt i spill at The Economists analyser av den britiske striden om EU-medlemskapet denne uken er så leseverdige. Allerede på forsiden kommer den krystallklare konklusjonen; "Brexit . Bad for Britain, Europe and the West.". I lederartkkelen "The real danger of Brexit" skriver de:

"A vote to leave would damage the economy, certainly in the short term and probably in the long run. It would imperil Britain’s security, when threats from terrorists and foreign powers are at their most severe in years. And far from reclaiming sovereignty, Britons would be forgoing clout, by giving up membership of a powerful club whose actions they can influence better from within than without. Those outside Britain marvelling at this proposed act of self-harm should worry for themselves, too. Brexit would deal a heavy blow to Europe, a continent already on the ropes. It would uncouple the world’s fifth-largest economy from its biggest market, and unmoor the fifth-largest defence spender from its allies."

Spørsmålet om Storbritannia skal forlate EU handler ikke bare om hva Storbritannia skal være i fremtiden, men i minst like stor grad om hva EU skal være. Paradoksalt nok virker det som om både de ivrigste føderalistene i EU, som tror en britisk utmelding vil styrke deres arbeid for mer union, og høyrepopulistene som vil fortest mulig ut av EU, tror en britisk utmelding vil styrke deres sak. Og begge har for så vidt rett i at EU ikke blir det samme uten britene. Derfor er også begge argumenter gode grunner til at Storbritannia bør bli. The Economist skriver: 

"Europe would be poorer without Britain’s voice: more dominated by Germany; and, surely, less liberal, more protectionist and more inward-looking. Europe’s links to America would become more tenuous. Above all, the loss of its biggest military power and most significant foreign-policy actor would seriously weaken the EU in the world. (...) Without Britain, it would be harder for the EU to pull its global weight—a big loss to the West in a troubled neighbourhood, from Russia through Syria to north Africa. It is little wonder that Russia’s Vladimir Putin is keen on Brexit—and that America’s Barack Obama is not."

Det er som sagt verdt å lese hele denne lederartikkelen om "The real danger of Brexit".  Jeg vil også anbefale de grafiske oversiktene over Storbritannias forhold til EU som er i oversikten "A background guide to “Brexit” from the European Union". Her tar man også et oppgjør påstanden om at EUs økonomier er mer avhengige av Storbritannia enn omvendt, og skriver:

"The Brexit camp’s claim that Europe needs Britain more than the other way round is fanciful: the EU takes almost half Britain’s exports, whereas Britain takes less than 10% of the EU’s; and the British trade deficit is mostly with the Germans and Spanish, not with the other 25 countries that would have to agree on a new trade deal."

Anbefales kan også den litt lengre briefingen om "The Brexit delusion" som går litt dypere inn i handelspolitikken og andre problemstillingene som nå diskuteres for fullt i den britiske debatten, og også ser på noen problemer som vil oppstå om briten forlater EU og som burde vært diskutert mer.