Hvordan lage en suksessfilm?

Klikkbar tabell her

Når de store filmstudioene i verden investerer millioner og noen ganger milliarder av kroner i en ny film er det naturligvis fordi de ønsker at de skal trekke publikum til kinoene. Da kan filmen tjene inn mer penger enn det som er investert. Helst mye mer, for det er en bransje der man også kan tape mye hvis en film flopper.

Men er det noen måte å spå på forhånd hvilke filmer som vil bli kommersielle suksesser? Og om det ikke er mulig å gjøre det for hver enkelt film, er det noen spesielle egenskaper ved de filmene som gjør det best hos publikum? Er det for eksempel slik at kjente skuespillere eller gode filmanmeldelser er det viktigste kjennetegnet ved filmer som gjør det godt kommersielt?

Denne jobben har The Economist tatt på seg å gjøre. De gått igjennom tallene for 2000 filmer gitt ut i USA og Canada siden 1995 som hadde et budsjett på over 10 millioner dollar for å finne ut hva som karakteriserer en suksessfilm. Resultatet kan man finne i denne interaktive grafen på nettsidene til The Economist. Og i siste nummer har de skrevet om hva de har funnet ut i artikkelen: "Silver-screen playbook - How to make a hit film".

Resultatene er ganske interessante. Som en ser i grafen over er det en ganske tydelig lineær sammenheng mellom hvor mye penger man investerer i en film og hvor mye den tjener inn, i hvert fall når man ser stort på det, Det er ikke så rart som det kanskje høres ut. Hvis et filmselskap har en god idé de selv har stor tro på vil lykkes hos publikum, vil de sannsynligvis også investere mer i gode skuespillere, spesialeffekter og andre dyre ting. De vil bruker mer penger på markedsføring og filmen vil bli vist på flere kinoer i premièrehelgen.

En annen viktig indikator på om en film vil være en kommersiell suksess og som kommer frem i disse tallene er kanskje litt mer overraskende. Hvis en film er en oppfølger av en tidligere suksess eller en "franchise film", som i mange tilfeller vil si at det er en film basert på en superhelt fra en populær tegneserie, er det noe som gir markert større sjanse for kommersiell suksess. The Economist skriver:

"Sequels and franchise films are another way for studios to limit their risks. Nearly one in five of the films Hollywood pumps out nowadays is a sequel, up from one in 12 a couple of decades ago. All other things being equal, sequels earn $35m more than non-sequels at the box office. Franchise films increasingly depend on superhero characters. Hollywood made just eight superhero films between 1996 and 2000, but 19 in the past five years. A $200m-budget superhero film will earn $58m more at the box-office than a non-superhero film of the same budget."

Som man vil se på den interaktive listen er det ganske mange filmer i toppen av omsetningslisten som er "superhero sequels", det vil si filmer som både handler om superhelter og er oppfølgere av tidligere suksesser, Eksempler på dette er The Dark Knight, The Dark Knight Rises, The Avengers: Age of Ultron, Superman Returns, Spider.Man 2, Spider-Man 3, Iron Man 2, Iron Man 3 osv. osv. Har man suksess med gamle tegneseriehelter er det åpenbart ikke noen grunn til å gi seg. The Economist har riktig nok et viktig tilleggspoeng; Det er viktig at filmen er barnevennlig nok til å ikke få aller høyeste aldergrense. Da blir en viktig del av markedet borte.

Hva så med skuespillernes stjernestatus? Ja, i følge tallmaterialet har det litt betydning for filmer som ikke er rene oppfølgere. Man kan i hvert fall legge et par prosent på inntektene for den neste filmen, men så er det jo også slik at største stjerner får mye høyere lønn. Hva så med kritikernes anmeldelser av filmene? I følge The Economist har også det litt betydning, men langt mindre enn mange ser ut til å tro. Betydningen av filmanmeldelser for besøkstallene ser ut til å være fallende. Og minst like interessant er at det virker som publikums vurdering av filmene, som gjerne deles aktivt i sosiale medier, betyr mer. The Economist skriver:

"Do critics play a role in the success of films? Not as much as they would like to think. Between 1996 and 2006 an extra ten percentage points on the aggregate critics’ score on Rotten Tomatoes was associated with just $4m in extra box-office takings. Now it is worth just $1m. The wisdom of crowds matters more these days: the same increase in positive audience reviews on Rotten Tomatoes is associated with an $11.5m increase in box-office revenues."

Litt forenklet kan man vel si at sjansene for kommersiell suksess på kinoene øker hvis man lager en superheltfilm, gjerne en oppfølger av en tidligere suksess, og den må være tilstrekkelig barnevennlig. Man bør ha med skuespillere som har gjort det bra før, men det kan blir for dyrt med alt for store stjerner. Gode anmeldelser er bra, men det er enda viktigere at publikum er fornøyd og forteller det til andre.

Og siden det er Oscar-utdeling på søndag er det kanskje greit å nevne at det som her virker som en god oppskrift på kommersiell suksess ikke fungerer hvis man skal vinne en Oscar. Der er det helt andre filmer som kommer til å få oppmerksomhet.