onsdag 2. mars 2016

Norge klatrer på EUs digitale rangering

I følge EUs store rangering av hvilke land som lykkes best digitalt, Digital Economy and Society Index (DESI), har Norge rykket opp fra femteplass til andreplass siden i fjor. Dette er EU-landenes viktigste indikatorrapport om den digitale modenheten i medlemlandene og omtales i mediene i en rekke land. Her kan man lese den norske nettavisen Digi.no sin omtale.

Det er i utgangspunktet EU-landene som sammenlignes, men Norge har fått anledning til å delta og bidrar med data på lik linje med EUs medlemsland. Som en ser av grafene er Norge i en tetgruppe på fem land som ligger et stykke foran de øvrige. Her er Norge sammen med Danmark, Nederland, Sverige og Finland. I alt er det 29 land som rangeres. Nederst ligger Hellas, Romania og Bulgaria, men det er også verdt å merke seg at store land som Tyskland, Frankrike og Italia har langt opp til et norsk og nordisk digitalt nivå.

Det interaktive statistikkverktøyet de har laget på nettsidene til DESI er ganske spennende. Her kan man se hvor alle landene plasserer seg langs de fem hovedkomponentene rangeringen består av. Det er digital infrastruktur (som blant annet handler om mobil og bredbånd, der Norge er på 8. plass. Andre komponent er humankapitalen der Norge er på 4. plass, men vi trekkes en del ned av at ikke flere tar teknologi- og realfagsutdanning på høyt nivå, Tredje hovedkategori er innbyggernes bruk av internett, der Norge er på en klar førsteplass. Denne høye plasseringen handler om bruk av netthandel og nettbank i Norge, men særlig om den høye norske bruken av digitale innholdtjenester. Fjerde katerori er næringslivets digitale modenhet, som måler i hvor stor grad næringslivet har tatt i bruk ulike digitale løsninger og teknologier og der Norge ligger på femteplass

Femte og siste hovedkomponent er eGovernment, det vil si digitalisering av offentlig sektor. Her ligger Norge på en femteplass. Her er det interessant å merke seg at Estland topper listen, mens Danmark og Finland ligger litt foran Norge og Sverige litt bak. Også her er det jevnt i toppen. Det er også interessant å se at Storbritannia, som noen her i Norge peker på som et forbilde i den offentlige debatten på grunn av sin organisering av offentlig it-politikk, ligger helt nede på en 17. plass.

Det er også mulig å bruke dette statistikkverktøyet i DESI til å bore ytterligere ned i ulike enkeltindikatorer. Innenfor eGoverment kan man for eksempel studere hvor mange borgere som benytter internett til å sende inn opplysninger til myndighetene (Norge nr 4), status når det gjelde bruk av ferdigutfylte skjemaer (Norge nr 5), eller status når det gjelder åpne offentlige data (der Norge er nr 12).

I tillegg kan man gå inn og gjøre et dypdykk i tilstanden og utviklingen over tid i hvert enkelt land, for eksempel Norge. Disse landoversiktene viser tilstand, plassering og endring fra i fjor på hver eneste av de 30 delindikatorene i undersøkelsen. Til sammen blir derfor DESI en veldig nyttig oversikt. Ikke først og fremst fordi den viser at Norge ligger helt i toppen, selv om det alltid er hyggelig å konstatere at det går riktig vei, men fordi vi gjennom sammenligninger som dette får god kunnskap om hvor det er forbedringsmuligheter og om områder der Norge ikke er helt i teten og derfor har mye å lære av andre land.

Jeg ser at noen i sine kommentarer til Norges topplassering. som Håkon Haugli i Abelia, gir uttrykk for at vi ikke må bli selvtilfredse og slappe for mye av selv om vi gjør det godt. Det er en viktig påminnelse. Vi kan ikke akkurat være misfornøyde når vi gjør det bra, og interesseorganisasjoner bør ikke bli så profesjonelt bekymrede at de blir skuffet når ting er i orden, men her er jeg helt på linje i at vi må øke tempoet selv om Norge gjør det godt og klatrer på rangeringen. Både produktivitetskommisjonens råd om hvordan teknologi må anvendes for å bedre produktiviteten og arbeidet vårt for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor kommer til å kreve enda mer digitalisering, Og så er det jo slk at teknologiutviklingen ikke vil stoppe med det første. Det vil stadig komme nye muligheter som vi må evne å ta i bruk i både i privat og offentlig sektor dersom vi skal hevde oss i konkurransen og opprettholde et høyt velferdsnivå.