Internasjonalen og skatt

Venstresiden liker å fremstille det som om dagen i dag, 1. mai, er historien om en århundrelang sammenhengende kamp for likhet, solidaritet og velferdsreformer, der de borgerlige har strittet imot. Slik er det imidlertid ikke. Viktige velferdsreformer har vært drevet fram fra ulike politiske hold, og ofte har de hatt brede politiske flertall bak seg, som pensjonsreformen fra 2011. En reform som kunnskapsløftet i skolen ble vedtatt under en borgerlig regjering.

Ved noen anledninger har venstresiden vært for endringer som i dag blir sett på som typisk borgerlig politikk. Det klareste eksempelet på det ser vi i "Internasjonalen", hymnen som synges i togene over alt på 1. mai, men der det tredje verset på et aller annet tidspunkt ble borte fra sangbøkene. Det verset lyder:

"I mot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted.
Lenge nok har vi ligget i støvet:
vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov."

Dette er Olav Kringens norske oversettelse av Internasjonalen fra1904 av den franske originalen til Eugene Pottier (tekst fra 1871, melodi 1888). Som en ser av verset er det et oppgjør med en for mektig stat som lovregulerer og skattelegger vanlige innbyggere på en slik måte at det fjerner friheten og innskrenker valgmulighetene. I den amerikanske og engelske oversettelsen kom verset aldri med, men både i den franske originalen, og i den norske, danske og svenske oversettelsen er oppgjøret med statlig detaljstyring og høye skatter en del av det tredje verset.

Rent språklig kan man nok si at denne teksten har gått litt ut på dato, men det gjelder ikke bare dette verset, det gjelder i minst like stor grad de to versene i Internasjonalen man stadig synger på 1. mai og på partilandsmøtene på venstresiden. Sangen er et sammensurium av svartmaling av typen: "Som av rovdyr vårt blod er blitt suget" og "Opp, I som sulten knuget har". I dette landet, som i følge UNDP er det beste i landet i verden å bo i, er ikke formuleringer om sult og blodsuging en spesielt presis beskrivelse av hverdagen til arbeidere flest.

I Norge 2014 høres det vel også litt rart ut med en tekst som handler om forberedelsene som gjøres til den avgjørende siste kampen ("Til siste kamp der gjøres klar") der alt i dagens samfunn skal rives ned ("Alt det gamle vi med jorden jevner"). Internasjonalen var for øvrig også Sovjetunionens nasjonalsang fra 1922 til 1944.

1. mai er dagen etter fristen for å levere selvangivelsen for de fleste i Norge, og sånn sett er spørsmålet om skattenivå og -profil veldig dagsaktuelt. Samlet skattenivå i Norge er i dag 42 prosent av verdiskapingen BNP) i landet i følge OECD. Det plasserer oss nær gjennomsnittet i Vest Europa. Og naturligvis himmelhøyt over det skattenivået man hadde den gang Internasjonalen ble skrevet. I følge OECD hadde skattenivået økt til rundt 30 prosent av BNP i 1965 og økte til mellom 40 og 45 prosent på slutten av 70-tallet. Siden da har skattene økt i takt med BNP.