Bedre ledelse og styring i staten

Regjeringen skal fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor og legge bedre til rette for at politiske beslutninger som tas også blir gjennomført. Det er lett å tro at jobben er gjort når det blir bevilget penger eller vedtatt en ny lov. Men det kommer ikke noen konkrete resultater før beslutningene er fulgt opp og gjennomført av ledere og ansatte i stat og kommune.

Økt gjennomføringsevne krever at vi gir ledere og ansatte i offentlig sektor bedre muligheter til å få gjort jobben. Det krever at de som styrer (politikere) blir flinkere til å tydeliggjøre hva den overordnede retningen og målene er. Og det krever at de som har ansvaret for å lede gjennomføringen (ledere i offentlig sektor) får den verktøykassen som skal til for å kunne klare jobben. Det er bakgrunnen for at regjeringen og Jan Tore Sanner har lansert et nytt program for bedre ledelse og styring i staten, som ble grundig omtalt i Aftenposten på torsdag.

For å øke gjennomføringsevnen, gjøre staten bedre i stand til å løse krevende forvaltningsoppgaver på en bedre måte og levere bedre tjenester til innbyggerne, blir det nå gjennomført konkrete tiltak innenfor fem hovedområder:

Det første og kanskje aller viktigste er bygge en kultur for og kompetanse på god ledelse. Et nytt lederprogram skal bidra med kompetansebygging og nettverk som styrker lederkompetansen, men også bidrar til at ledere ikke sitter alene med lederutfordringene sine, men kan snakke med andre som er i samme situasjon eller har tidligere erfaringer som det er verdifullt å dele med andre. Ledelse av kunnskapsvirksomheter handler om å gi en overordnet retning og være resultatorientert, men samtidig forstå samspillet mellom ledelse og fag i organisasjoner der fagfolkene ofte er best i stand til å finne løsningene i de konkrete sakene, mens ledere skal lede.

Andre område handler om styring. Hvis ledere i offentlige virksomheter skal få større handlingsrom til å drive innovasjon og utvikle bedre strategier for å løse oppgavene må de som sitte på toppen, det vil si politikerne, detaljstyre mindre. Mens ledelse er det som skjer innenfor en virksomhet er styring det som kommer ovenfra fra eierne. Vi politikere må forstå at dobbelt så mange mål ikke gir dobbelt så bra resultater, men at vi i stedet må vekk fra detaljstyring og ha helt overordnede resultatmål som gjør det mulig for lederne å få handlingsrom til å lede. Med færre mål kan også de politiske lederne lettere se om vi når målsettingene.

Tredje område handler om økt teknologiforståelse hos ledere. Ikke kunnskap om programmering eller elektronikk, men kunnskap om hva ikt og digitalisering gjør med komplekse organisasjoner. Denne strategiske teknologikompetansen er helt nødvendig hvis man skal klare å gjennomføre krevende it-prosjekter og også nødvendig hvis man skal klare å hente ut gevinstene av investeringene, for eksempel ved å jobbe på smartere måter enn før. Derfor er at av tiltakene å lage et rådgivningsopplegg for toppledere i gjennomføring av store ikt-prosjekter.

Fjerde område handler om å samhandle bedre på tvers i staten og ikke synke ned i silotenking. Ressursutnyttelsen og resultatene blir bedre om problemer som må løses på tvers av sektorer og fagområder også gripes tak i på tvers av organisatoriske grenser. Teknologien gir helt andre muligheter enn før til å jobbe på tvers, men skal vi utnytte mulighetene må ledere og medarbeidere stimuleres til å samhandle mer.

Femte tiltaksområde handler om å bedre kunnskapsgrunnlaget og kvalitetssikringen forut for viktige politiske beslutninger. Her er det viktig å ikke utrede seg helt bort, men sørge for at kravene til beslutningsgrunnlag er tilpasset den oppgaven som skal løses. Og at den kvalitetssikringen som gjøres faktisk etterleves slik at kunnskapen og vurderingene får konsekvenser for de videre politiske prosessene. Som en del av dette arbeidet vil regjeringen fastsette en ny utredningsinstruks i staten.

På KMDs nettsider er det mulig å lese mer om programmet for bedre ledelse og styring i staten. Dette er et arbeid som er satt i gang nå og som vil komme opp med en del helt konkrete leveranser i løpet av kort tid. Samtidig må vi huske at god ledelse ikke er noe vi vedtar en gang for alle, men et kontinuerlig og trinnvist arbeid der det er viktig å reflektere over hva vi gjorde riktig når krevende prosjektene lykkes, hva som gjorde at ting noen ganger ikke ble slik vi trodde, hva slags handlingsrom vi har for innovasjon - og så bli flinkere til å dele erfaringer slik at andre kan lære av både feil og suksesser.