fredag 2. mai 2014

Grå forskjeller

Jeg ligger litt på etterskudd med The Economist, så først i dag oppdaget jeg en veldig interessant lederartikkel og breifing fra forrige helgs utgave om effekter av eldrebølgen. Lederen har overskriften "A billion shades of grey" og briefingen heter "Age invaders - demography, growth and inequality", og begge er svært leseverdige.

Utgangspunktet at vi står foran en global eldrebølge der dagens 600 millioner mennesker over 65 år vil vokse til 1,1 milliarder om 20 år. Antall eldre i forhold til den yrkesaktive befolkningen øker i det meste av verden, men er ikke jevnt fordelt. I Japan vil det om 20 år være 69 personer over 65 år pr 100 personer i yrkesaktiv alder. I Tyskland vil det være 66 personer og i USA 44 personer over 65 år pr 100 yrkesaktive. Også Kina opplever en rask demografisk endring. Der vil antall eldre pr 100 yrkesaktive øke fra 15 i dag til 36 i 2035.

Den vanlige oppfatningen er at flere eldre både betyr lavere økonomisk vekst, fordi færre jobber, og økte offentlig utgifter til pensjoner og helse. Men dette er en overforenkling som overser en annen veldig viktig trend, skriver The Economist. Det er nemlig ikke bare snakk om færre unge og flere eldre, men om at den voksende gruppen eldre er en svært sammensatt gruppe der noen både kan og vil jobbe, og tjener godt, mens andre gir seg tidlig i arbeidslivet. Disse forskjellene mellom de eldre bidrar til noen nye økonomiske skiller som først og fremst er skapt langt tidligere i livet av forskjeller i utdannings- og kompetansenivå. The Economist skriver i lederen:

"But the notion of a sharp division between the working young and the idle old misses a new trend, the growing gap between the skilled and the unskilled. Employment rates are falling among younger unskilled people, whereas older skilled folk are working longer. The divide is most extreme in America, where well-educated baby-boomers are putting off retirement while many less-skilled younger people have dropped out of the workforce."

The Economist har sett på yrkesdeltagelsen i USA i 1992 og 2010 blant kvinner og menn  i alderen 62-74 med ulikt utdanningsnivå. Forskjellene i yrkesdeltagelse mellom de med høy og lav utdanning har økt merkbart og det er særlig blant kvinner i 60-årene med høyere utdanning det er en kraftig vekst i yrkesdeltagelsen, fra omkring 25 prosent i 1992 til 50 prosent i dag. Jo lengre høyere utdanning, jo høyere er antallet eldre som jobber. Dette er egentlig ikke så vanskelig å forklare, skriver The Economist:

"It is not a hard pattern to explain. Less-skilled workers often have manual jobs that get harder as you get older. The relative pay of the less-skilled has fallen, making retirement on a public pension more attractive; for the unemployed, who are also likely to be less skilled, retirement is a terrific option. (...) Higher-skilled workers, on the other hand, tend to be paid more, which gives them an incentive to keep working. They are also on average healthier and longer-lived, so they can work and earn past 65 and still expect to enjoy the fruits of that extra labour later on."

Hvilket minner oss om at det ikke er nok å mene at flere arbeidsgivere bør ansette eldre arbeidstagere. Muligheten til å lykkes henger nøye sammen med hvilken kompetanse de aktuelle kandidatene har, hvordan mulighetene er til å få oppgradert kompetansen og hvor sterk motivasjon de det gjelder, både virksomhet og ansatte, har for satse på kompetansebygging hos seniorene.