Når det har vært stille her på bloggen de siste dagene skyldes det rett og slett utenlandsreising med tett møteprogram. Det har vært få anledninger til å sette seg ned og skrive noe. Nå er arbeidet i KMD veldig innenrikspolitisk orientert til vanlig, og også reisevirksomheten preges av det, men i Open Government Partnership finnes det et spennende samarbeid mellom land og organisasjoner som er opptatt av å fornye, forbedre og åpne opp offentlig sektor.
Hele denne uken er preget av møter i OGP for min del. Søndag og mandag var det et to dagers styremøte på Bali, Indonesia, ledet av det indonesiske formannskapet. I dette styret sitter Norge, sammen med store land som Brasil, Sør Afrika, Filippinene, Tanzania, Mexico, UK og USA, og like mange representanter fra organisasjoner i sivilsamfunnet. Landene er representert i styret på minister- eller statssekretærnivå. For eksempel er UK representert med Francis Maude, minister for the Cabinet Office i David Camerons regjering og ansvarlig for reformer og modernisering i offentlig sektor.
OGP startet med 8 medlemsland i 2011 (Norge var et av disse) og har nå vokst til 64 land som alle må lage handlingsplaner der de forplikter seg til å gjennomføre tiltak som gir mer åpenhet både i beslutningsprosesser og om virkningen av regjeringenes politikk. Tiltak for at offentlige data blir gjort tilgjengelige for innbygger og næringsliv er for eksempel med i mange lands handlingsplaner. Men det spesielle med OGP er at det ikke bare skal lages planer, men at disse planene blir gjennomgått av uavhengige eksperter som vurderer hvor ambisiøse tiltakene er og om de blir gjennomført.
Mens de asiatiske landene har sitt regionale OGP-møte på Bali nå har jeg reist hjem igjen for å delta på det regionale møtet for Europa i Dublin 8-9. mai. Der skal det blant annet være en sesjon om "Nordic Models" der den norske sivilombudsmannen deltar. Jeg skal delta i en paneldiskusjon i plenum torsdag kveld, sammen med blant andre Francis Maude om hva slags betydning OGP har i Europa.
Det er jo fristende å tenke at mer åpenhet og demokrati først og fremst er utfordring for utviklingsland og nye demokratier i Øst Europa som er ganske ferske på området, mens vi i Norden har gjort dette for lenge siden. Men modernisering og åpenhet er ikke noe man blir ferdig med en gang for alle. Når vi skal fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor i Norge er det viktig og nyttig at vi diskuterer med folk som har samme ambisjoner og rolle i andre land og at vi også evner å lære av det de har gjort.
tirsdag 6. mai 2014
Abonner på:
Legg inn kommentarer
(
Atom
)
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar