Stormannsmøtet på Eidsvoll

Ole Petter Ottesen om UiOs formidlingsaktiviteter

16. februar markerte den offisielle starten på grunnlovsjubileet. Grunnen til at akkurat den datoen er valgt er at 21 innflytelsesrike nordmenn ble innkalt av stattholder Christian Fredrik til et Stormannsmøte på Eidsvoll 16. februar 1814. Dette møtet satte i gang prosessen som munnet ut i riksforsamlingen på Eidsvoll og 17.mai-grunnloven. Men møtet 16. februar var også et viktig møte i seg selv, et tidsskille i norsk styresett, som i praksis avskaffet eneveldet. Wikipedia skriver:

"Av like stor betydning var det at stattholder Christian Frederik denne dagen gikk med på å søke kongemakt utfra prinsippet om folkesuverenitet. Forut for møtet hadde han opprinnelig planlagt å kreve tronen som følge av prinsippet omkongsslektens arverett til den (dansk-)norske tronen slik vennen Carsten Anker hadde foreslått, men professor Georg Sverdrup lyktes i å forhindre dette. Bakgrunnen for møtet var at prinsen stilte seg tvilende til om han i eget navn kunne erklære Norge som selvstendig rike. Han måtte først kalle sammen et råd av landets ledende menn. De møttes etter invitasjon klokka fire om ettermiddagen den 16. februar. Den frammøtte Georg Sverdrup mente senere at det hele var en rådslagning «mellem Fædrenelandsvenner». Man kom fram til enighet om å appellere til folket, og i neste omgang sammenkalle til riksforsamling."

I 1814 hadde Norge mindre enn en million innbyggere og var et jordbrukssamfunn i utkanten av Europa. Christiania hadde omkring 10 000 innbyggere og Norges største by, Bergen, hadde omkring 20 000. Norge hadde vært en del av Danmark i flere hundre år og norske politiske klassen var derfor ganske svak. Et flertall av deltagerne på Stormannsmøtet i 1814 var personer som var minst like mye danske som norske. Hvordan denne danske provinsen rev seg løs og fikk Europas mest moderne og liberale grunnlov er derfor et interessant prosjekt å utforske.

Grunnlovsjubileet vil naturligvis bli brukt til å øke bevisstheten om hva grunnloven betyr i dag og  om demokrati og spre kunnskap om demokrati. Men for oss historieinteresserte er dette også en glimrende anledning til å øke kunnskapen om hva slags land Norge var i 1814 og hva som faktisk skjedde i løpet av dette utrolige året. For å bidra til økt kunnskap har Universitetet i Oslo en egen forelesningsrekke som rektor Ole Petter Ottesen har blogget om i forbindelse med markeringen på Eidsvoll 16. februar. De har også en egen kalender med mange seminarer og arrangementer som har tilknytning til grunnlovsjubileet. Det kan være vel verdt å få med seg noe av dette i løpet av året som kommer.