tirsdag 18. februar 2014

Mer lokaldemokrati og raskere gjennomføring

Tirsdagens oppslag i VGs nettavis med Jan Tore Sanner er en god illustrasjon på hva slags endringer den nye regjeringen er i ferd med å gjennomføre. Artikkelen viser hvordan regjeringen i 11 konkrete plansaker den siste tiden, over hele landet, har lyttet til lokaldemokratiet og lagt avgjørende vekt på hva brede flertall i kommunestyrene mener, selv om beslutningene  deres har blitt møtt med klager fra andre offentlige myndigheter.

For å videreføre en slik politikk, og sikre at konfliktnivået dempes, at saksbehandlingen går mye raskere fra søknad til gjennomføring og at kommunene får større innflytelse, har Jan Tore Sanner nå sendt et brev til alle fylkesmennene i landet for å sikre at de aktivt bidrar til dette. I brevet står det:

"Særlig fremheves at viktige interesser skal komme frem så tidlig som mulig og det skal være tidlig medvirkning og dialog. Innsigelse skal bare fremmes når det er nødvendig og skal begrunnes konkret. Dessuten fremheves at fylkesmannen og fylkeskommunen skal bidra til å samordne innsigelser, blant annet gjennom mekling og møte i regionalt planforum (...) Jeg vil presisere at plansakene må behandles så raskt og effektivt som mulig, slik at viktige tiltak som boligutbygging og næringsutvikling ikke blir unødig forsinket. Jeg vil også understreke at hensynet til lokaldemokratiet skal vektlegges sterkere framover."

Det er i dag slik at det gjennomføres forsøk i Vestfold, Aust-Agder, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag og Nordland der fylkesmannen er gitt myndighet til å samordne og om nødvendig avskjære statlige innsigelser. Regjeringen vil vurdere å gjøre denne ordningen permanent for alle fylkesmenn fra 2015.

I den offentlige debatten fremstiller enkelte det som om en raskere saksbehandling og mer disiplin i forhold til håndtering av klager innebærer at hensynet til miljøvern, kulturminner eller jordvern er nødt til å tape på bekostning av utbyggingsinteresser. Det er en helt gal måte å se på disse endringene. Poenget er at det i kompliserte plansaker veldig ofte vil være en rekke ulike interesser som må tas hensyn til og balanseres mot hverandre. Og da vil det ofte være slik at de som er best plassert til å gjøre en slik helhetsvurdering, og som er valgt av innbyggerne til å gjøre slike vurderinger. er de folkevalgte i kommunestyrene, som kjenner de lokale forholdene best.

Dessuten er det ingen grunn til å tro at resultatet blir bedre av at ting tar unødvendig lang tid fordi den som vil gjennomføre noe må forholde seg til en lang kø av statlige og fylkeskommunale innsigelser. I verste fall må man rykke tilbake til start igjen i løpet av prosessen. Jeg ser at tidligere miljøvernminister Bård Vegar Solhjell sier til VG at disse endringene vi gjør er en videreføring av noe den forrige regjeringen også hadde tenkt å gjøre. Nå er det forskjell på å planlegge å gjøre noe og å faktisk gjennomføre det, men det er uansett gledelig hvis det er slik at et bredt politisk flertall stiller seg bak at lokale planprosesser skal preges av mer lokaldemokrati og raskere gjennomføring.