lørdag 8. februar 2014

Produktivitetskommisjonen

I Statsråd på fredag ble det nedsatt en norsk produktivitetskommisjon (med egen nettside her) som skal ledes av professor Jørn Rattsø ved NTNU og som har i alt 10 medlemmer. Det er en svært kompetent gruppe som også vil få støtte av et sekretariat med deltagere fra Finansdepartementet, Kommunal- og Moderniserings-departementet, Nærings- og Fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Et interessant medlem av kommisjonen er Peter Birch Sørensen som leder den danske produktivitetskommisjonen, som ble nedsatt av regjeringen tidlig i 2012 og som har kommet med en rekke interessante publikasjoner. Erfaringene herfra kan være nyttige å ha med seg i arbeidet i den norske kommisjonen. Det samme er tilsvarende arbeid i Australia og New Zealand.

Bakteppet for produktivitetskommisjonen er erkjennelsen av at vår langsiktige velferdsutvikling er helt avhengig av vekstevnen i fastlandsøkonomien. Den avgjøres av hvor mye vi får ut av arbeidsinnsatsen vi setter inn, noe som særlig handler om evnen vår til å utvikle og bruke kompetanse, anvende teknologi og være innovative, slik at vi får mer ut av ressursinnsatsen ved å gjøre ting på smartere måter enn før. Problemet er at produktivitetsveksten har vært fallende det siste tiåret, noe som er bekymringsfullt for fremtidig velstandsutvikling. Produktivitetskommisjonen skal se på årsakene til dette og komme med konkrete anbefalinger. I mandatet står det at

"Kommisjonens hovedoppgave er å fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi, både i konkurranseutsatt, skjermet og offentlig sektor. For at tiltak skal kunne settes i gang raskt, oppfordres kommisjonen til løpende å komme med anbefalinger og forslag til tiltak så snart arbeidet gir grunnlag for dette. Kommisjonens anbefalinger må være samfunnsøkonomisk funderte og ha som formål å styrke hele økonomiens evne til omstilling og innovasjon. Kommisjonen må basere sitt arbeid på det nyeste innenfor internasjonalt arbeid på produktivitetsområdet, bl.a. ved å inkludere betydningen av effektiv regulering for hele økonomien."

Arbeidet vil bli delt i to faser. Første fase vil særlig handle om å kartlegge og analysere utviklingen de siste tiårene. sammenligne med andre land og peke ut områder der vi i Norge har særlige utfordringer. I løpet av et år skal det lages en innledende rapport som kommer med noen anbefalinger, men som også sier noe om utfordringer som krever en særskilt oppmerksomhet, enten fra kommisjonen selv eller i form av andre tiltak, og trekke opp en retning for kommisjonens videre arbeid. Andre fase vil handle om å dypere inn i noen av disse utvalgte områdene. I mandatet er noen interessante områder trukket frem spesielt. . I mandatet heter det at:

"Kommisjonen bør søke å gi et best mulig bilde av produktivitetsutviklingen i offentlig sektor basert på eksisterende og eventuelt nye indikatorer og undersøkelser. Kommisjonen bør også belyse hvordan teknologisk fremgang, økt kvalitet på arbeidskraften og endret organisering både internt i og mellom virksomheter kan bidra til produktivitet i offentlig og privat sektor."

Det at kommisjonen ikke bare skal se på situasjonen for konkurranseutsatt industri, men også på produktivitetsutviklingen i offentlig sektor og på den rollen teknologiutvikling, kompetanseheving og smartere måter å organisere arbeidet på har for produktiviteten i samfunnet, vil kunne bidra til å få frem viktige sammenhenger som ikke alltid får nok politisk oppmerksomhet. Arbeidsformen vil være åpen i den forstand at anbefalinger, rapporter og utredninger vil bli publisert etter hvert som de lages og det vil bli lagt opp til seminarer og møter der de som har synspunkter vil ha mulighet til å drøfte og diskutere analysene. Jeg er sikker på at vi kan se frem til et spennende arbeid om noen av de viktigste langsiktige utfordringene Norge står overfor.