Norge på verdenstoppen i landbrukssubsidier

The Economist: Agricultural subsidies

I følge grafen til venstre, som er hentet fra The Economist og bygger på fersk statistikk fra OECD, ligger Norge nå helt på verdenstoppen i statsstøtte til landbruket. I følge The Economist var de samlede landbrukssubsidiene i OECD på 252 milliarder dollar i 2011, noe som utgjorde 19 prosent av de totale bruttoinntektene til bøndene. Men forskjellene mellom ulike land er store:

"But levels of support vary widely. In Norway, Switzerland and Japan, more than half of gross farm receipts in 2009-11 came from support policies; for producers in Australia, Chile and New Zealand, it was less than 5%."

Det er interessant å se at både Sør Korea og Sveits hadde et nivå på statsstøtten som var høyere enn den norske på slutten av 90-tallet, men disse landene, og mange andre, har redusert subsidiene langt mer enn Norge har gjort. Mens verdien av de norske subsidiene og skjermingen er på omkring 60 prosent av "gross farm receipts", er støtten i EU nede i omkring 20 prosent.

Sett i lys av dette virker regjeringens økninger i tollen på import av ost og kjøtt ganske merkelige. Høyere toll på varer fra andre land er i realiteten en subsidiering av varer som er produsert her, og det kommer i en situasjon der vi allerede er på verdenstoppen i subsidier og der mange av landene vi importerer matvarer fra i Europa har svært alvorlige økonomiske problemer. I Danmark er handelsminister Pia Olsen Dyhr fra SF, SVs danske søsterparti, lite imponert over den norske regjeringens usolidariske politikk og sier at dette vil ramme danske arbeidsplasser hardt.

Norge eksporterer dessuten sjømat for 50 milliarder kroner i året, en eksport som har økt kraftig de siste årene. Denne næringen kan risikere mottiltak når vi øker tollen på importert ost og kjøtt. Geir Andreassen i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) i NHO sier at:

"Økt toll på landbruksprodukter vitner om en regjering som setter partipolitikk foran hensynet til en sjømatnæring som er helt avhengig av tilgang til eksportmarkedene. Dette vil i sum svekke norsk matproduksjon (...) Dette skaper sterke reaksjoner ute. Vi eksporterer sjømat til 150 land, og det er et stort paradoks at mens G20-landene synes å være enig om å ikke innføre nye proteksjonistiske tiltak, så går verdens rikeste land, Norge, i motsatt retning."

Også næringsmiddelbedriftene i NHO Mat og Drikke er sterkt kritiske til økt toll på importert mat. Roar Gulbrandsen sier på NHO Mat og Drikkes nettsider at:

"Handelspolitisk vil dette være svært vanskelig for Norge. Vi lever i en verden hvor mange ønsker å redusere handelsbarrierer og åpne for en friere handel. Våre handelspartnere vil se svært alvorlig på en overgang til prosenttoll. Det vil helst sikkert komme motreaksjoner fra blant andre EU. Skal Norge være det eneste landet som går mot strømmen? Norges matprodusenter, det være seg bonde eller industri, må lære å leve med internasjonal konkurranse."