Doktorgrad i næringslivet

På et møte hos NHO i dag var det en presentasjon fra Forskningsrådet om ordningen de har for å støtte bedrifter som har ansatte som tar en doktorgrad, eller Nærings-Ph.D som denne ordningen heter. Den ble igangsatt i 2008 etter modell av den danske Erhvervs Ph-D. I Danmark er ordningen utvidet til å også omfatte offentlig sektor, noe den så langt ikke er i Norge.

Ordningen i Norge er ganske liten fortsatt, det er godt under 100 personer totalt som tar doktorgrad i bedrift, men den er i vekst, og sannsynligvis burde den nå markedsføres enda bedre slik at flere får vite om muligheten. En oversikt over bedrifter som benytter ordningen i dag finner man her. Forskingsrådet har laget et eget faktaark om Nærings-Ph.D og skriver dette om ordningen på nettsidene sine:

"Nærings-ph.d. er ingen ny doktorgrad, men skal ivareta næringsrettet langsiktig forskning med samme vitenskapelige kvalitetsnivå som gjelder på ordinær doktorgradsutdanning. Ordningen med Nærings-ph.d. styrker samspillet mellom bedrifter og forskningsinstitusjoner, bidrar til mer forskning i næringslivet og utdanner forskere med kunnskap som er relevant for bedriften de er ansatt i. (...) Bedrifter som inngår avtale om Nærings-ph.d. får et årlig økonomisktilskudd fra Norges forskningsråd som tilsvarer 50 prosent av stipendiatsatsen i tre år. Forutsetningen er at kandidaten som ansettes må være tatt opp på et ordinært studium. Ordningen kompletterer andre ordninger i Forskningsrådet, og kan være et godt alternativ for bedrifter som ikke har ressurser til å delta i større prosjekter."

Poenget er med andre ord ikke å gi en form for doktorgrad som er mer praktisk og mindre akademisk. Det skal være det samme høye kvalitetsnivået som ved en ordinær doktorgrad. Forskjellen er at man i tillegg til det vitenskapelige vil være ansatte i en bedrift med forskningsambisjoner og dermed få en viktig tilleggskompetanse i form av en tilknytning til en bedrift som anvender egen forskning i produkter, tjenester eller forretningsmodeller. Og for en bedrift kan en slik støtte være svært verdifull, både fordi dette kan være kjernen i en økt satsing på FoU i bedriften og fordi det kan gi mulighet til å holde på ansatte som også ønsker en faglig fordypning på et område. I et land som trenger a) flere kunnskapsbedrifter, b) mer forskningsbasert innovasjon og c) universiteter med tettere kontakt med næringslivet, er dette et bra virkemiddel.

Men det er ikke en ordning som passer for alle bedrifter. Bedrifter flest ansetter ikke egne forskere, og i den grad de trenger forskningsbasert kunnskap kan de samarbeide med forskningsinstitutter eller universiteter om enkeltprosjekter. Store bedrifter vil mye oftere ha egne forskningsavdelinger enn små bedrifter. Men som listen over bedrifter som bruker denne ordningen viser, så er det ikke bare store bedrifter som DNV, Statoil og Telenor som benytter den. Også for små, veldig forskningsintensive bedrifter innen forbausende mange ulike bransjer, er Nærings-Ph,D en interessant ordning. Når det ofte blir pekt på at avstanden mellom næringsliv og akademia er for stor i Norge er det ikke først og fremst flere seminarer vi trenger, men konkrete ordninger som Nærings-Ph.D som kan bygge ned barrierene.