Men jeg må innrømme at jeg synes det er andre ting ved disse tallene som er vel så interessante som totaltallet. Selvsagt er det viktig for landet om totalt antall sykemeldte går opp eller ned, men enda mer interessant er det å studere de enorme variasjonene mellom ulike grupper. Hvorfor er sykefraværet i noen bransjer fire ganger høyere enn i andre? Kan vi for eksempel få innsikt i årsaker til sykefraværet ved å se på de store forskjellene? Er det noen deler av arbeidslivet som får til dette, og som vi kan lære av?
Først kan man jo se forskjellen mellom privat og offentlig sektor. I privat sektor er sykefraværet 6 prosent. Det er samme nivå i staten. Mens kommunene har et sykefravær på 7,8 prosent. Og nedgangen nå er størst i privat sektor.
Enda mer interessant er det å se på sykefraværet i ulike bransjer, særlig hvis vi ser på en tabell som fingrupperer arbeidslivet i mange ulike grupper. Her kan vi se at det innen privat sektor er slik at olje- og gassvirksomhet har et svært lavt sykefravær, på 2,6 prosent. Industrien har totalt et sykefravær på 5,2 prosent, godt under gjennomsnittet. Og innenfor industrien har særlig kjemisk industri og data- og elektronikkindustri veldig lavt sykefravær, mens sykefraværet er høyere i næringsmiddelindustri og tekstilindustri. Byggenæringen og varehandel har lavere sykefravær enn gjennomsnittet i Norge, mens transport er litt over på gjennomsnittet.Spesielt landtransport med et sykefravær på 8 prosent er en stor gruppe som bidrar til å trekke opp gjennomsnittet i privat sektor. Og så viser tabellen at hotell- og serveringsvirksomheter har et sykefravær på 6,5 prosent, litt over snittet i arbeidslivet.
Kunnskapsnæringene i privat sektor utmerker seg med svært lavt sykefravær. Innen informasjon og kommunikasjon er sykefraværet bare 3,4 prosent, og enda lavere innen underkategorien som heter informasjonsteknologitjenester. I finansnæringen er sykefraværet 3,9 prosent. I den store kategorien som heter faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting er sykefraværet nede på 3,3 prosent. Denne kategorien omfatter blant annet forskning og utvikling, der fraværet er 2,9 prosent. Det er tydeligvis bra for helsen og arbeidsevnen å jobbe i en kunnskapsbedrift. I motsatt ende av skalaen i privat sektor finner vi rengjøringsvirksomhet der sykefraværet er 9,6 prosent.
Man kan jo også reflektere litt over sykefraværstallene innen undervisning, der gjennomsnittet er 5,2 prosent, godt under snittet for arbeidslivet totalt. Men her er det slik at fraværet er mindre jo høyere nivå det er på utdanningen. Mens grunnskolen har et sykefravær på 5,9 prosent, er det 4,9 prosent i videregående skole og bare 3,6 prosent i høyere utdanning. Temmelig markante forskjeller med andre ord.
Og hva er det så som gjør at totaltallet er 6,3 prosent sykefravær når både undervisning og stort sett hele privat sektor, inkludert industri, byggebransje, varehandel og kunnskapsbedrifter, ligger på et lavere sykefravær?. Svaret er naturligvis helsesektoren og omsorgssektoren som sysselsetter mer enn en halv million personer og har et veldig høyt sykefravær. Helsesektoren har et sykefravær på 6,6 prosent. Omsorgsinstitusjoner har et sykefravær på 8,5 prosent og omsorg utenfor institusjon har et sykefravær på 8,3 prosent. Det er veldig høyt. Og viser at en del av de tiltakene som virker andre steder ikke ser ut til å virke like godt i deler av offentlig sektor. Mens høyt sykefravær naturligvis er en generell utfordring i arbeidslivet er det også grunn til å si at det er et mye større problem i noen deler av arbeidslivet enn i andre.
Man kan kanskje forstå at sykefraværet i de mest kunnskapsintensive og selvstendige yrkene er mye lavere enn i yrker som er preget av lavt utdanningsnivå og mye fysisk arbeid. Men da er det ikke umiddelbart logisk at det er mye lavere sykefravær i byggebransjen og i varehandel enn i helse- og omsorgssektoren. Og det er unektelig ganske paradoksalt at politikere som krever at alle må gjøre en innsats opplever de dårligste resultatene der de selv er arbeidsgivere. Mye av kostnadene ved et høyt sykefravær betales av staten, det vil si av skattebetalerne. Og slik det er i dag subsidierer faktisk de delene av privat sektor som lykkes i å holde sykefraværet lavt kostnadene ved et høyt sykefravær i den offentlige helse- og omsorgssektoren.
Er det ikke slik at svært mange gravide går ut i sykefravær i betydelige perioder av graviditeten? Forklarer ikke dette mye av forskjellen på den mannsdominerte byggebransjen og den kvinnedominerte omsorgsektoren?
SvarSlettDet er riktig at sykemelding i forbindelse med graviditet har økt. Men jeg tror ikke det er mange nok til å at det forklarer de store forskjellene.
SvarSlettDet er også riktig at flere kvinner jobber i helse og omsorgsyrker og flere menn i byggebransjen. Så man kunne jo tro at kjønn er forklaringen her. Men det er jo også mange kvinner i undervisning og i varehandel, bransjer som har lavere fravær enn snittet.
Paul - en annen dimensjon som bør diskuteres er forholdet til land med mindre generøs sykelønnsordning (ingen har så god som den norske).Noen norske bedrifter har samme typer fabrikker i Norge som i utlandet. I de norske fabrikkene er sykefraværet dobbelt så høyt som i tilsvarende i utlandet.
SvarSlett