tirsdag 1. juni 2010

BP straffes i markedet - og i sosiale medier

Etter havariet til Deepwater Horizon 20. april der 11 personer omkom, med en brann og en utblåsning som har pågått siden, har veldig mye gått galt for BP. Om selskapet er skyld i noe som er straffbart skal påtalemyndighetene i USA se på, det skal ikke jeg spekulere i, men at dette har enorme politiske konsekvenser for BP spesielt og oljeindustrien i USA generelt, er det vel få som tviler på.

Markedene liker i hvert fall ikke det de ser. Etter at forsøket på å putte golfballer og gamle bildekk ned i brønnen for å stanse utslippet i den såkalte "Top Kill" operasjonen feilet, falt BPs aksjekurs med 13 prosent i dag, det største kursfallet på en dag på 18 år.I løpet av mai har aksjekursen falt 31 prosent, eller rundt 400 milliarder kroner. I følge E24 har det norske oljefondet tapt 6,2 milliarder på BP. En skulle kanskje tro at Norge allerede var i overkant eksponert i forhold til oljerisko, det er jo der store deler av statens inntekter kommer fra, til at vi trenger å reinvestere oljeinntekter fra norsk sokkel i internasjonale oljeselskaper, men det er jo en debatt som kan tas senere.

Men det er ikke bare i markedet det kommer reaksjoner. Alle som er opptatt av hvordan sosiale medier er i ferd med å bli en del av rammebetingelsene for bedrifters omdømme har fått et ekstremt interessant case som kommer til å bli studert nøye i tiden som kommer. For det første er BPs egen innsats i sosiale medier interessant, Sølvi Suongir skrev om det på bloggen sin allerede for et par uker siden. Det handler blant annet om nettstedet Deepwater Horizon Response, egen Facebookside med 28 000 tilhengere, Twitterkonto, Flickrside og YouTubekanal. I en normal situasjon ville dette vært svært imponerende. Problemet er at situasjonen ikke akkurat er normal, og det BP står opp imot av kritiske sosiale medier er ganske formidabelt.

På Wikipedia er Deepwater Horizon oil spill blitt en fortløpende dokumentasjon av alt som skjer rundt hendelsen. Det er nå 250 fotnoter i artikkelen med lenker til annet stoff på internett. Det er interessant å se hvordan Wikipedia ikke bare er et leksikon i tradisjonell forstand, men også brukes til å dokumentere hendelser som er under utvikling. Jeg tipper mange i tradisjonelle nyhetsmedier som dekker miljøkatastrofen i Gulfen går til Wikipedia for å få oppdateringer og kilder.

Både regjering, forurensningsmyndigheter og delstatsmyndigheter bruker også sosiale medier aktivt. President Obama langer ut mot BP i kraftige ordelag i både gamle og nye medier, blant annet i bloggen sin der han sier:

"As far as I’m concerned, BP is responsible for this horrific disaster, and we will hold them fully accountable on behalf of the United States as well as the people and communities victimized by this tragedy. We will demand that they pay every dime they owe for the damage they’ve done and the painful losses that they’ve caused".

Facebookgruppen Boycott BP har fått over 256 000 tilhengere til nå, mer enn 10 ganger så mange som BPs egen Facebookgruppe om utslippet. Fotosiden der er ganske kraftfull, med over 1500 bilder brukerne laster opp, både bilder av skaden som skjer og opprydningen, men også mer kampanjepregede bilder med kritikk av BP. På sidene finner man lenker til diverse andre nettsteder, som Coalition to Restore Costal Lousiana og Audubon Nature Institute som bruker nettet til å samle inn penger til opprydningen og skaffe frivillige.

Og så er det naturligvis YouTube. Denne videoen er en ganske god illustrasjon på hva en bedrift kan bli utsatt for av kreative sjeler i sosiale medier i dag. Den bygger på en av BPs egne reklamevideoer, men utvikler seg noe annerledes: