tirsdag 19. januar 2010

Et viktig senatsvalg og en baseball-brøler i Massachusetts

Tirsdag kveld foregår det et uvanlig viktig valg i Massachusetts for å fylle den ledige plassen etter Ted Kennedy i Senatet. De aller fleste av de siste meningsmålingene sier at det blir republikansk seier i noe som burde vært demokratisk walk-over.

San Francisco Chronicle har funnet 10 grunner til at dette er et veldig, veldig viktig valg. Kort oppsummert handler det for det første om at dette er en av de mest demokratiske delstatene i landet. Ikke siden 1972 har Massachusetts valgt en republikansk senator, og den plassen som nå skal fylles har tilhørt Kennedy-familien siden 1952. Samtlige ti medlemmer av US House of Representatives fra Massachusetts er demokrater. Så det er litt forståelig dersom demokratenes kandidat Martha Coakley har tatt litt lett på oppgaven.

For det andre er dette et valg som kan endre styrkeforholdet i senatet og frata Obama støtten fra de nødvendige 60 medlemmene som skal til for å slippe å forhandle med republikanerne. Det er med andre ord et valg som kan velte Obamas helsereform. Og alle andre større saker han vil ha igjennom og som er kontroversielle. Allerede litt over et år ut i Obamas presidentperiode kan rammebetingelsene hans endres helt.

Og ironisk nok har man dette valget fordi demokratene endret loven i 2004 for å hindre at det skulle utpekes en republikansk senator (Tore Sandvik minner om dette poenget på bloggen sin). Da var senator John Kerry presidentkandidat og Mitt Romney guvernør. Og normalt er det jo guvernøren som utnevner en ny senator i perioden fram til neste valg hvis plassen blir ledig. Men demokratene i Massachusetts endret loven fordi de ikke ville gi Romney mulighet til å utnevne en republikansk senator. Og dobbelt ironisk blir det hvis republikaneren som eventuelt blir valgt i Ted Kennedys sted skal være den som sørger for å velte selve helsereformen, Ted Kennedys store prosjekt.

Når demokratene ser ut til å kunne tape en av sine sikreste plasser i senatet har det nok litt med Obama og nasjonale stemninger og gjøre. Men det har nok enda mer med en serie blundere kandidaten Martha Coakley har gjort.

Den mest spektakulære tabben til Coakley var å kalle to profilerte republikanere, Rudi Guiliani og Curt Schilling for "Yankee fans" i et radiointervju. Sportsmetaforer slår naturligvis godt når de treffer. Men de kan være veldig destruktive når de avslører at den som kommer med dem ikke kan noe som helst om sport. At Rudi Guiliani er stor tilhenger at New York Yankees (her snakker vi baseball) og ofte observert i karakteristisk NY-caps er godt kjent. Her er Martha Coakley på trygg grunn.

Problemet er at baseballstjerne, blogger og republikaner Curt Schilling ikke akkurat er noen "Yankees fan". Han har siden 2004 vært en av de største stjernene i Boston Red Sox, og var med på å vinne The World Series i baseball i 2004 og 2007. Stort større idrettshelter har man ikke i Massachusetts. Da Boston Red Sox vant World Series i 2004 var det 86 år siden sist de vant. Mange mente at de var rammet av "The Curse of the Bambino" etter at Babe Ruth ble solgt til New York Yankees i 1919. Men denne forbannelsen ristet Red Sox som sagt av seg i 2004 da de slo St Louis Cardinals i finalen. Og de kom til finalen ved å vinne over nettopp New York Yankees 4-3 over syv kamper etter å ha ligget under 0-3. Det er første gang i historien et lag har klart å snu 0-3 til 4-3. Curt Schilling var en av en av de største heltene.

Dette er ikke en liten og perifer sportslig begivenhet. Vi snakker om noe alle i Boston vet, slik alle i Norge vet at det var Oddvar Brå som brakk staven. Er man politiker fra Trondheim eller Bergen holder man orden på hvem som spiller for Rosenborg og hvem som spiller for Brann. Pinlige feil på dette området er ikke å anbefale, verken i Norge eller i USA. Obama rykket inn i helgen, i valgkampens siste fase for å avverge et alvorlig nederlag. Men det spørs om det var for sent.