Bedriftene brukte mer penger på
forskning i 2008, tross finanskrise. Totalt brukte bedrifter med over ti ansatte 19 milliarder kroner på forskning og utvikling. Det er en
økning på 9,2 prosent fra 2007. Tar vi også med bedrifter med 5-9 ansatte ble det
forsket for til sammen 20,5 milliarder i næringslivet i Norge i 2008.
"Tjenesteytende næringer utførte FoU for nesten 8,5 milliarder kroner i 2008, en økning på 17,6 prosent sammenliknet med 2007. Til sammenlikning var industriens FoU-kostnader 8,6 milliarder kroner, men dette er bare 3,7 prosent høyere enn i 2007. Industriens andel av næringslivets FoU-kostnader er 45,5 prosent i 2008. Tjenesteytende næringer bidrar med 44,6 prosent og andre næringer (inkl. olje- og gassutvinning) med 9,9 prosent. Det er også de tjenesteytende næringene som bidrar mest til næringslivets økning i utførte FoU-årsverk med en vekst på 15,4 prosent fra 2007 til 2008. I industrien var det kun en marginal oppgang. Dette har ført til at det nå er flere utførte FoU-årsverk i tjenesteytende næringer enn i industrien."
Det er også verdt å merke seg at forskningen i næringslivet i all hovedsak blir finansiert av næringslivet selv, med bidrag fra bedrifter i samme konsern og andre private kilder. Staten bidrar bare med 7,6 prosent av finansieringen. Og selv i finanskriseåret 2008 holdt andelen næringlivet selv finansierte seg på et høyt nivå. I følge SSB:
"Foretakene dekket selv 75 prosent av egenutførte FoU-kostnader i 2008. Det innebærer en nedgang på 1 prosentpoeng fra året før. Foretakene i de tjenesteytende næringene økte sin egenfinansieringsgrad med 2,1 prosentpoeng, til 73,7 prosent. For industriforetakene var utviklingen omvendt. De dekket 75 prosent gjennom egenfinansiering, en nedgang på 3,2 prosentpoeng. Samlet offentlig finansiering av næringslivets FoU utgjør 7,6 prosent. Bidraget fra SkatteFUNN-ordningen utgjør 2,5 prosentpoeng av dette. Øvrig finansiering dekkes i hovedsak av eksterne private kilder, inklusive foretak i samme konsern. Finansiering fra utlandet utgjør 11 prosent."
Det er nok for tidlig å sette to streker under svaret på hvordan finanskrisen har påvirket forskning og innovasjon i bedriftene. Men det vi i hvert fall ser er at en kunnskapsbasert tjenestesektor som vokser uansett, får en enda viktigere relativ betydning som en konsekvens av finanskrisen. Retningen på endringene er den samme, men det skjer enda raskere enn ellers. I antall FoU-årsverk i næringslivet er tjenestesektoren nå blitt større enn industrien. Og det vil i enda større grad være slik at det er den kunnskapsbaserte tjenestesektorens innovasjonskraft vi må stole på når det gjelder fremtidig verdiskaping i Norge.
Hei,
SvarSlettdet er jo gledelig, men kanskje ikkje så overraskande, at næringslivet ser til innovasjon i nedgangstider. Det ser ut til at dei har forstått eit og anna som det statlige Noreg ikkje har fått med seg.
Eg lurte på: kva forsking er det som konkret vert gjort i dei tenesteytande sektorane?
Hei. Du kan nok ha rett i at nedgangstider i noen grad virker innovasjonsfremmende. Man har riktig nok mindre penger, men man har sannsynligvis en organisasjon som har bedre tid til å tenke langsiktig (og kanskje krisen minner om hvor viktig det er). Det spennende er vel hvor langt man kan tøye strikken og om 2009 vil vise nedgang igjen.
SvarSlettTjenesteytende i denne sammenheng er vel både sektorer (it, telekom, transport osv.), men muligens også en beskrivelse av forskning og innovasjon rundt andre innovasoner enn nye produkter og produksjonsmåter i industrien. For eksempel forretningsmodeller som gjør at ting som tidligere ble solgt som produkter blir bundlet sammen med en tjeneste.